Fattigdom, fedme og feite penger

0

At det er store penger i å ødelegge folkehelsa med junk food visste vi. Det er noen av de største selskapene i verden som tjener mest på å dytte dette søppelet i folk. Men takket være en ny undersøkelse utgitt av den amerikanske professoren Marion Nestle kan vi nå også se sammenhengen mellom krisa, de amerikanske matgigantene, regjeringa og Wall Street. Bare se her.

Matkuponger til de fattige

I 2011 var det over 46 millioner amerikanere – en lite ærerik rekord – som mottok matkuponger. Den amerikanske regjeringa brukte i alt 72 milliarder dollar på disse matkupongene gjennom et program som kalles SNAP.

Fordelinga av matkuponger i USA

Blant dem som tjener på dette er matgiganter som Cargill, PepsiCo., Coca-Cola og Kraft (som eier Freia), samt store butikkjeder som Wal-Mart. Wall Street får også sin feite andel, som for eksempel finanssvindlerne i JPMorgan Chase som administrerer SNAP i 24 stater.

Professor Marion Nestle, ved New York University og forfatter av boka Why Calories Count har studert disse sammenhengene. Hun støtter SNAP, fordi hun mener det er det eneste sikkerhetsnettet de fattige har.

Men hun er kritisk til at det ikke er så få restriksjoner på hva matkupongene kan brukes til.

Et typisk Wal-Mart supersenter, bilbasert masseforbruk.

Wal-Mart får feit profitt – de fattige blir bare feite

«Og det er her profitten kommer inn,» sier Nestle. «En stor prosentandel av pengene til matkuponger går til selskapene som produserer snacks og leskedrikker og til de selskapene som selger disse varene.»

Wal-Mart, som er verdens største detaljist og verdens største bedrift, får en stor del av pengene fra matkupongene, i enkelte supermarkeder bidrar de med mellom 25% og 40% av deres fortjeneste.

«Disse selskapene har derfor en stor interesse i å sørge for at matkupongene kan brukes  til å kjøpe hva somm helst. Og naturligvis driver de lobbying for dette.»

  • Matvaregigantenes organisasjoner som  American Beverage Association og Snack Food Association gikk sammen med anti-sultgrupper om å hindre helsemotiverte endringer av SNAP.
  • Selskaper som Cargill, PepsiCo, og Kroger drev lobbying i Kongressen for å hindre endringer av SNAP, mens de donerte penger til de ledende anti-sultgruppene, som frykter at endringer vil føre til nedskjæringer.
  • Minst ni stater har vedtatt lover som krever endringer i SNAP, men ingen av dem har blitt godkjent på grunn av press fra matvaregigantene.
  • Coca-Cola, Corn Refiners of America og Kraft Foods lobbyet mot et lovforslag i Florida som tok sikte på å hindre at matkuponger skulle kunne brukes til leskedrikker og junk food.

Det kan føyes til at disse selskapene også er de fremste profittørene på den bølgen av ekstrem fedme som bokstavelig talt velter over USA.

Se et intervju med Marion Nestle her.

Og mens matvaregiganter og varehuskjeder soper inn fortjeneste på fattigdommen og fedmen kan Wall Street melde om et lyspunkt i all elendigheten. Det selskapet som gjør det aller best på børsen om dagen, er et selskap som tjener store penger på å sperre fattigfolk inne, Corrections Corp of America, øker 41%.

 

Forrige artikkelHvorfor faller oljeprisen?
Neste artikkelEtter Degerfors – svar til Stefan Lindgren
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).