Det sosiale grunnlaget for høyre- og venstreglobalismen

Globaliseringa av verdensøkonomien har pågått lenge og har særlig skutt fart etter at USA ble eneste gjenværende supermakt. Røttene til globaliseringa kan gjerne trekkes tilbake til opprettelsen av det USA-dominerte økonomiske systemet fra og med Bretton-Woods-konferansen i 1944. Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet og naturligvis dollarens rolle som hegemonisk verdensvaluta har sørget for at korporasjonenes makt bare blir større og at folk og nasjoner blir stadig mer avmektige. I Europa er den særegne europeiske formen for globalisering vært uttrykt gjennom EUs fire prinsipper om fri flyt og kontinuerlig nedbygging av nasjonalstatene. Denne økonomiske virkeligheten er også utstyrt med sin egen ideologi, globalismen, som kommer i både en høyre- og en venstrevariant (Samme produkt, ulik farge). Det er viktig å forstå det sosiale grunnlaget for dem begge.

Globalismen som dominerende ideologi

Som begrep er globalisme ulike typer ideologi som anbefaler globalisering. Paul James, som er professor i Globalization and Cultural Diversity ved Western Sydney University, definerer globalisme som den dominerende ideologien i vår epoke.

Manfred B. Steger er enig i det og knytter den til framveksten av den internasjonale markedsliberalismen. Globalismen «framstiller globaliserisg av markeder og det nyliberale om globale sjølregulerende markeder som et naturlig fenomen som fremmer individuell frihet og materiell framgang i verden». Globalismen støtter det nyliberale synet at frie markeder og demokrati er synonyme begreper.

Steger har skrevet flere bøker om globalismen blant annet Globalism: the new market ideology, Rowman & Littlefield, 2002. En anmeldelse og et sammendrag finnes her.

Ifølge Steger er det fem trekk som er sentrale i globalismen som ideologi:

  1. Globalisering betyr avregulering av markedene og integrasjon
  2. Globalisering er uunngåelig og irreversibel
  3. Ingen står i spissen for globaliseringa
  4. Globaliseringa vil være til fordel for alle
  5. Globalisering vil fremme spredninga av demokrati i hele verden

Dette er en fruktbar definisjon, og hvis vi gjør noen stikkprøver vil vi fort oppdage at globalismen i denne betydninga finnes overalt i dag, fra dokumentene til World Economic Forum til de dominerende massemediene, til retningslinjene for EUs rammeprogrammer og helt over til populærkulturen – fra Goldman Sachs til Bono for å si det skjematisk.

World Economic Forum og globalismen

Hvis man studerer dokumentene til milliardærklubben World Economic Forum (WEF) vil man finne at dette er et tema som opptar de rikeste kapitalistiske selskapene i verden svært mye, og som de har holdt konferanser om og utviklet retningslinjer for. I 2011 holdt WEF for eksempel en konferanse i Indonesia der temaet var Responding to the New Globalism. Der ble det blant annet lagt ned noen føringer for hvordan mediene etter WEFs mening bør opptre:

Values

  • Global governance – Launch a wide-ranging debate on the values that should underpin modern global governance.
  • Enforcement – Strengthen laws against intolerance and discrimination and bolster their enforcement to combat extremism. The government has to be a strong arbiter of competing social forces, taking a robust stand against intolerance while promoting pluralism and acceptance.
  • Role models – Media can play a vital role in highlighting examples of tolerance and harmony, rather than reporting only instances of discord or terror acts. Social media tools can be used to promote tolerance and heighten vigilance to counter extremism.

Dette er altså det verdisettet milliardærklubben mener skal underbygge deres «global governance». WEF har til og med utarbeidet et strategidokument på 604 sider med tittelen Global Redesign Initiative (GRI) som handler om hvordan verden skal formes i deres bilde.

Kanadieren Don Tapscott, kjent næringslivsanalytiker og et av medlemmene i WEF, er en av dem som snakker i klartekst: «For å komme fram til nye modeller for å løse globale problemer, må vi overvinne en stor hindring: Verden er organisert på grunnlag av nasjonalstater med nasjonale økonomier, og det er lite trolig at dette vil endre seg i overskuelig framtid (min utheving).» (Les Erik Plahtes analyse av dette dokumnentet.)

Framveksten av en transnasjonal kapitalistklasse

Karl Marx sa at «de herskende tankene er den herskende klassens tanker». Det er en god rettesnor når man skal se på hvem globalismen tjener som ideologi. Tidligere kunne vi snakke om nasjonale kapitaler forankret innenfor hver sin nasjonalstat, og det gjaldt også for multinasjonale selskaper. Sånn er det delvis fortsatt, men jeg har argumentert for at dette er i ferd med å endre seg. Jeg mener vi ser framveksten av en transnasjonal kapitalistklasse, og at det for en del viktige konsekvenser.

WEF er sjøl et fint sted å starte, fordi World Economic Forum er en privat stiftelse grunnlagt av 1000 internasjonale selskaper med mer enn 5 milliarder dollar i omsetning.

På WEFs hjemmesider kan vi lese hvem som er strategiske partnere. Og vi kjenner straks igjen noen av de mektigste selskapene i verden. La meg bare kjapt nevne de 11 rikeste av dem, ifølge Forbes: JPMorgan Chase & Co., GE, Volkswagen AG, HSBC Holdings Plc, Chevron Corporation, Citi, Allianz SE, Bank of America Corporation, Microsoft Corporation, Nestlé SA, Google.

Dette er finans- og industrikapital i øverste divisjon. Går man lenger nedover lista, vil man finne det samme. (Sarek Skotåm har satt opp hele partnerlista og sammenliknet den med Forbes 2000, og resultatet er meget interessant. Se hele lista her, pdf)

Melinda og Bill Gates på World Economic Forum

De er der stort sett alle sammen, Bill Gates, George Soros, Larry Fink, Brett D. Begemann (Monsanto), Peter Brabeck-Letmathe (Nestlé), Dina H. Powell (Goldman Sachs), Carolyn Everson (Facebook), John Rice (General Electric), Jack Ma (Alibaba), Neill Coleman (The Rockefeller Foundation) og så videre.

Den rikeste gruppa, de med investerbare formuer på over 500 millioner dollar (3,2 milliarder kroner) utgjør 3100 individer eller 0,00004% av menneskeheten. For disse folkene er nasjonalstatene noe reaksjonært plunder og heft. Deres lekeplass er planeten.

Ultrakapitalistene trenger globalismen som ideologi fordi den framstiller deres klasseinteresser som et fellesgode for menneskeheten og en nøytral og udiskuterbar sannhet. Utfra dette spinner de en masse initiativer, sånn som dette Global Dignity Day, som kronprins Haakon har vært med på å starte.

Ultrakapitalistene står for det jeg vil kalle høyreglobalismen, fordi den er så nært knyttet til en nyliberal økonomi, til privatisering osv. Men siden ultrakapitalistene er så ekstremt få er de helt avhengige av at deres ideologi pakkes og markedsføres som noe som tjener det store flertallet, som noe progressivt, positivt og ønskelig. Til dette bruker de massemediene, popartistene, kongelige og andre frontfigurer.

Men om ikke annet, så innrømmer WEF at globaliseringa, stikk i strid med ideologien, ikke har kommet de 99% til gode og at det er et reelt grunnlag for folks raseri.

Venstregloballismen

Siden globalismen tydeligvis er blitt herskende ideologi er det også naturlig at den har funnet sin venstreform. Dette er ikke så vanskelig siden trotskismen allerede i prinsippet er venstreglobalistisk. I de fleste varianter av trotskismen er nasjonalstaten en reaksjonær uhyrlighet og den nasjonale organiseringa av arbeiderklassen er noe reaksjonært som må forkastes til fordel for «den internasjonale revolusjonen».

Eller som det heter på nettsidene til Internasjonale sosialister i Norge:

Nasjonalisme er gift. Det finnes ingen god eller positiv nasjonalisme. Dette henger sammen med hva som er nasjonalismens kjerne, nemlig det forestilte fellesskapet.

Den samme artikkelen hevder, helt i motstrid med de fakta vi ser rundt oss at:

Dagens kapitalisme er mer avhengig av nasjonalstatene og nasjonalismen enn noengang. Kapitalister er avhengig av velregulerte markeder, og en stat som sørger for infrastruktur som veier, skolegang, helsevesen. I sin utadrettede virksomhet trenger kapitalistene en stat som kan støtte deres interesser i en fiendtlig verden.

Som kjent driver monopolborgerskapets representanter i Europa og bygger ned nasjonalstatene i hutigtogsfart, og vil helst avskaffe de nasjonale parlamentenes makt innen 2025. Men det tjener trotskistenes interesser å framstille det som om de kjemper mot kapitalens interesser. Hvis man undersøker fakta, så står trotskismen (eller mesteparten av den) på samme side som ultrakapitalistene. De er globalister, men med en venstreorientert retorikk. I praksis betyr ikke retorikken så mye. En vil stort sett finne dem igjen på samme side som finanskapitalistene når det gjelder brexit, uhemmet migrasjon, USAs kampanjer for regimeskifte og en latterliggjøring av den tradisjonelle arbeiderklassen («hvite, reaksjonære, rasistiske menn»).

Det sosiale grunnlaget

Det viktigste elementet for å forstå det sosiale grunnlaget for venstreglobalismen i Norge er virkningene av norsk oljeøkonomi. Oljeøkonomien har på kort tid skapt enorme formuer, både privat og offentlig. Dette har også gjort den norske staten i stand til å ta over og internalisere de frivillige organisasjonene, som Terje Tvedt sa i intervju med E24:

– Vi ser konturene av en helt ny type organisasjon som markedsføres som frivillig, men som i virkeligheten er en ny hybridorganisasjon mellom staten og markedet.

VG og E24 gjorde i 2014 en jobb med å analysere de norske bistandsorganisasjonene. I en serie artikler viste de hvordan disse organisasjonene er blitt store, både i antall ansatte og i form av den kapitalen de forvalter.

Her hjemme har landets største og mest profilerte hjelpeorganisasjoner i samme periode lagt seg opp en formue på totalt 3,7 milliarder kroner, ifølge regnskapene for 2012.

Av de 3,7 milliardene som Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Redd Barna og CARE Norge hadde ved utgangen av 2012, var rundt en milliard kroner kontanter. Resten – 2,7 milliarder – var plassert i aksjefond og forskjellige rentepapirer.

Disse seks organisasjonene har i alt 800 ansatte, som er omtrent 20% av hva departementene har. De er altså ikke lenger frivillige organisasjoner i ordets egentlige betydning. De er profesjonelle byråkratier, som forvalter en del av statens inntekter, og som kan gjøre det så lenge de har statens gunst.

I tillegg er de politiske ungdomsorganisasjonene og NGOene gjennom statsstøtten gjort til vedheng til den norske imperialistiske staten.

EU forventer globalisme

En stadig større del av det norske statsbudsjettet, ikke minst innen kultur og forskning sirkuleres via EUs rammeplaner. Disse planen er i virkeligheten svært ideologisk betonte og de har til hensikt å fremme «den stadig sterkere integrasjonen» i EU. Sånn er det også med det gjeldende programmet som kalles Horisont 2020. Programmet for samfunnsforskning er formulert slik (utdrag):

Inkluderende samfunn

  • Mekanismer som fremmer smart, bærekraftig og inkluderende vekst
  • Tillitsvekkende organisasjoner, fremgangsmåter, tjenester og politikk som er nødvendige for å bygge motstandsdyktige, inkluderende, involverende, åpne og kreative samfunn i Europa, med spesiell vekt på migrasjon, integrasjon og demografisk endring
  • Europas rolle som global aktør, herunder menneskerettigheter og global rettferdighet

Reflekterende samfunn, kulturarv og identitet

  • Studere den europeiske arven, hukommelse, identitet, integrasjon og kulturell samhandling og oversettelse, inkludert kulturelle og vitenskapelige samlinger, arkiver og museer, for å bedre opplyse om og forstå nåtiden gjennom en rikere forståelse av fortiden
  • Forskning på europeiske lands og regioners historie, litteratur, kunst, filosofi og religioner og hvordan dette har innvirket på dagens europeiske mangfold
  • Forskning på Europas rolle i verden, den gjensidige påvirkningen og båndene mellom verdens regioner, og europeiske kulturer sett fra utsiden

Skal du gjøre deg håp om å få en bit av de 1,3 milliardene euro som er satt av til dette feltet, må du bekrefte og gjenspeile den felles, globalistiske EU-ideologien. Sånn er det også innen annen forskning og kultur. Dette gjør at tusenvis av folk i Norge, enten de ønsker det eller ikke, er forpliktet til å formidle og bekrefte denne ideologien. Og skulle forskninga deres komme opp med resultater som tvert imot svekker EUs doxa, så risikerer de å bli frosset ut, stigmatisert og miste bevilgninger.

Dette betyr at oljeNorge og EU har skapt et stort sosialt grunnlagt for globalistideologi i Norge. Dette er ikke helt ulikt hvordan Det britiske imperiet også gjenskapte sin ideologi i den middelklassen som hadde muligheter til å ta «noen år i India» for å starte karrieren.

 

Les også: Problemet med det nyliberale venstre

  60 kommentarer til “Det sosiale grunnlaget for høyre- og venstreglobalismen

  1. Rigmor M.Nielsen
    29. desember 2016 klokka 14:51

    Merkelig at vi aldri greier å legge fra oss enten/eller – prinsippet :

    Om det gjelder globalisering – nasjonalstat – eller nesten hva som helst
    som diskuteres – skal det alltid gjelde 100%. For eller imot.

    Enten globalisering – eller ikke globalisering ?

    Enten nasjonalstat eller ikke nasjonalstat ?

    Når livet stort sett er laga av helt andre materialer ?

    • Dagfinn Klausen
      29. desember 2016 klokka 15:52

      Hvis alternativet er ustoppelige kriger, eller et nyfeudalsk New World Order, burde valget absolutt være enten eller. Nasjonale Stater har, siden Freden i Westfalen nå fungert brukbart i over 350 år, og vil kunne fortsette å gjøre det. Men da må vi innse at alternativet ikke er til befolkningens beste, kun Verdenselitens.

      «Freden i Westfalen er en fellesbetegnelse på to fredstraktater, én som ble sluttet mellom den tysk-romerske keiseren og Frankrike (Münster-freden) og én mellom keiseren og Sverige (Osnabrück-freden).

      Sluttforhandlingene ble avholdt mellom 15. mai og 24. oktober 1648, og 25. oktober 1648 ble fredsavtalen proklamert fra rådhusene i de to forhandlingsbyene Osnabrück og Münster i Westfalen. Avtalen gjorde slutt på tredveårskrigen i Tyskland og den åttiårige uavhengighetskrigen i De forente Nederlandene, med Nederlandenes uavhengighet fra Spania som resultat.

      Fredsavtalen regulerte religiøse, statsrettslige og territorielle spørsmål, og fastslo en ny politisk æra i Europa, kjent som det westfalske systemet. Keiseren og det tysk-romerske riket var svekket på grunn av territorielle tap og at riket i praksis var blitt redusert til en samling uavhengige stater. Riksstendene kom derimot styrket ut, og lutheranere og nyreformerte protestanter fikk et bedre rettsvern.»

  2. Dagfinn Klausen
    29. desember 2016 klokka 14:58

    Globaliseringen startet sannsynligvis 1.mai 1776 (om ikke langt tidligere), gjennom etableringen av Illuminati. Grunnleggeren var Adam Weishaupt, som studerte «Canon Law» ved Universitetet i Ingolstadt, Bavaria.
    Illuminatet ble etter hvert forbudt i mesteparten av Europa, men fortsatte som en indre kjerne innerst i Frimurerlosjene (de invidde).
    Illuminatet har siden utviklet seg, men består i dag hovedsak av en rekke familiedynastier, inngiftet med hverandre opp gjennom historien.
    Denne Verdenseliten besitter til sammen enorme formuer, enorm makt, og har en agenda, der de ønsker et Verdensstyre, en «New World Order», med ett Pengesystem, en Verdensreligion, og ett Verdensmilitære.
    Personene nevnt ovenfor er kun agenter, eller frontfigurer, for Eliten. Selve makten og formuene finner man i kulissene, nærmest usynlig for offentligheten.

    • Vidar Johansen
      29. desember 2016 klokka 21:24

      Selvfølgelig ligger det i kortene at verdensherredømme har vært gærningers våte drøm siden tidenes morgen, men
      av alle dager i året er det interessant at det i europa angivelig feires arbeidernes dag nettopp på denne samme dagen. Jeg tipper det ligger noe mer bak dette, da de tydeligvis er glad i halvskjult symbolikk disse gutta som jobber fra kulissene for å samle verden til ett styre. Bush seniors serie med new wolrd order-taler fra 1990 er interessant lytting, hvor han snakker om bl.a. at NWO er «our fifth objective», uten å nevne hvem sine mål, eller hva de fire foregående målene var. Jeg regner med han snakker om skull & bones sine målsettinger, og videre at første og annen verdenskrig var to av disse. De to karene som regnes for grunnleggerne av ordenen i 1832 hadde begge vært i Tyskland de foregående årene og sannsynligvis blitt enig med de høye herrer der nede om hvordan de skulle jobbe for å nå disse målene. 322, som er deres klubbsymbol er antatt å bety 1832, second chapter eller noe i den duren. Studenter som klarte å bryte seg inn i klubbhuset deres i 1876 hadde visstnok sett en plakett hengende på veggen der inne, hvor det sto noe sånt som «from your brothers of the german chapter». Røttene til skull & bones er uten tvil fra Tyskland. Ganske spennende og fiffige greier, og etter mitt skjønn noe som lever i beste velgående den dag i dag. 9/11 etc. var nok også deres verk.
      Mye tyder på at de bruker krigsindustrien, som samlet er større enn alle andre industrier i verden, til å etablere kriger på falskt grunnlag, og derav bruker flyktningestrømmer som fosser inn over den vestlige verden til å ødelegge samfunnet i europa for deretter å ta over kontrollen til det fulle. Disse gutta eier ikke skam for å si det forsiktig, og vi blir pent nødt til hjelpeløst å bevitne galskapen som brer seg. Dette er den amerikanske illuminatienklaven, og de har kontroll over CIA, som jobber fulltid med agendaen deres.

      • Dagfinn Klausen
        29. desember 2016 klokka 22:00

        Dette er nok en god oppsummering.
        Enda mere alvorlig blir det, når man går lenger ned i «Kaninhullet». Der er det ekstremt mørke krefter som dominerer. Stikkord er: dop, seksuelle orgier, okkulte sermonier, pedofili og menneskeofring som står sentralt. Kort og godt reinspikka Satanisme.

        Regner med at Pål Steigan er inneforstått med dette, men ikke ser noen god angrepsvinkel.
        Men, skal vii få hull på denne byllen, er det, etter min mening ingen vei utenom.

      • KZ
        29. desember 2016 klokka 23:24

        «Dette er den amerikanske illuminatienklaven, og de har kontroll over CIA, som jobber fulltid med agendaen deres.»

        GHW Bush (Magog i Skull & Bones) var jo CIA-sjef en periode, som du vet. En av hovedbeskjeftigelsene hans i den anledning var som kjent å drive med herointrafficking ut av Afghanistan. Da CIA mot slutten av nittitallet hadde begynt å tape markedsandeler i heroinhandelen, så de seg nødt til å invadere det sentralasiatiske landet. Derav 9/11. (Som naturligvis også ble brukt som påskudd for å gjøre mye annen faenskap.)

        Husk også at Trumps finansminister Steve Mnuchin — foruten å være partner i Goldman Sachs og ha jobbet for George Soros (på Trump-relaterte prosjekter) — er medlem av Skull & Bones.

        • KZ
          29. desember 2016 klokka 23:32

          «Husk også at Trumps finansminister Steve Mnuchin — foruten å være partner i Goldman Sachs og ha jobbet for George Soros (på Trump-relaterte prosjekter) — er medlem av Skull & Bones.»

          Ja, også er han filmprodusent fra Hollywood og ashkenazijøde også, men det er selvsagt bare en tilfeldighet. Også er han tilfeldigvis milliardær eller multimillionær, i likhet med resten av Trumps kabinett, som utelukkende består av sionister, krigshissere, militærindustrialister, bankstere og neocons.

          Det er derfor det kalles «anti establishment» og «draining the swamp».

        • Dagfinn Klausen
          30. desember 2016 klokka 23:15

          Dette er viktige fakta, som man må grave litt for å få tak i.
          Men, det er nok sannsynligvis bare toppen av et gedigent isfjell. Graver man dypere, begynner sannheten virkelig å komme for en dag:
          http://www.whatreallyhappened.com/WRHARTICLES/Franklin/FranklinCoverup/franklin.htm

          • Tw
            1. januar 2017 klokka 16:19

            Helt enig Dagfinn. Men det er et tema som de fleste kvier seg til å undersøke, og med god grunn. https://m.youtube.com/watch?v=4eeGX4SlF1s Her er en annen dokumentar om samme problem i hollywood. Jimmy saville avsløringene viste at bbc hadde beskyttet ham i 30 år. Pussig nok var sjefen hans i bbc nåværende sjef i new york tines om jeg husker rett. Dette virker å være et globalt nettverk , som fra tid til annen dukker opp i nyhetene for så å bli begravd umiddelbart(op darkroom her hjemme) og involverer folk i makteliten. Det virker og som om at avsløringene om okkultisme og ritualer får mange til å avvise alt dette som rent tull. Men vi er nødt til å ta inn over oss det faktum,at de folkene som er innvolvert i dette er dypt opptatt av, og tror hundre prosent på disse tingene, kort sagt, det spiller ingen rolle om vi tror på det dette eller ikke, de som holder på med disse tingene tror på det, og når de samme folkene sitter i maktposisjoner burdte det være grunn til å bry seg uansett hvilket ståsted man kommer fra.

          • Dagfinn Klausen
            1. januar 2017 klokka 17:43

            Takk skal du ha. Har lastet Videoen og vil se den, så snart barnebarna er vel i seng…

            At Hollywood har dype røtter, og at flere rockestjerner har solgt sjelen sin, visste jeg fra tidligere, men tar gjerne mere fakta. Finner det forøvrig ganske skremmende, at det i Norge er avdekket et nettverk, der det nylig ble arrestert 54 personer, uten at saken følges opp av norske medier.

            I bakgrunnen arbeider velrennomerte organisasjoner, for å få aksept åpne for, at mindreårige barn selv skal få muligheten til å bestemme hva slags sex de ønsker å delta i. Denne prosessen gjennomføres av «spesialister», som har status innen forskning og akademia.

            Her er det bare å holde ut og ikke gi seg, før sannheten kommer for en dag. Forøvrig kudos til Pål Steigan, som tillater en ærlig debatt rundt disse viktige, men ubehagelighe, realitetene, som i de fleste medier blir utsatt for sensur.

          • ⒶF
            1. januar 2017 klokka 18:25

            Et av lokkemidlene Vågå-ordfører Rune Øygard (AP) brukte for å komme buksene på hun fjortisen, var at de to skulle sammen på hyttetur med Jens Stoltenberg, bare de tre.

    • KZ
      29. desember 2016 klokka 23:16

      Kan vel også legge til (for utenforstående som leser dette) at det er verdt å lese Albert Pikes brev fra 1871. Selv om dette brevet kanskje, som noen hevder, er et falsum fra 1950-tallet — ser vi nå at innholdet i det er i ferd med å bli virkelighet.

      http://themillenniumreport.com/wp-content/uploads/2016/10/14.gif

      • 30. desember 2016 klokka 20:42

        Det tenker jeg på nesten hver dag KZ, siden det er flere ting som det virker som går i retning av dette. Slik som det i polen.
        De setter opp en front mot Islam tenker jeg når jeg ser dette.
        https://www.vice.com/en_ca/article/jesus-christ-king-of-poland-876
        I tillegg ser jeg at symboler blir brukt i vesten, og filmindustrien med Ben Hur , med noe som noen betegnet som preprogrammering.Dessuten sosiale medier, flere veldig fiksert på temaer som får meg til å tenke på at de infilterer slike medier, for å dyrke sinne.

  3. ABC
    29. desember 2016 klokka 15:45

    Korrupt til en stor del og med hjelp av kjøp media og makten over det monetære systemet så prøver man reudsere natsjonalstaten og demokratiet. Fungerte i gode tider da mennesker trodde på vg til 80% og gav f.. . Nå sliter man og korthuset som nå vårt samfunn er og som har tillit som lim med ironi går mot en endring. Bra artikkel..

  4. Johnny
    29. desember 2016 klokka 17:55

    Vil gjøre dere oppmerksom på at Norge er ikke en nasjonalstat!

    Staten er den høyeste myndighet som bestemmer over et geografisk område man gjerne kaller et land.
    En nasjon er en gruppe mennesker med felles sosial og kulturell identitet.

    En nasjonalstat er en statsdannelse hvor befolkningen helt eller i det vesentlige utgjør en nasjon, altså en språklig, kulturell og historisk enhet, og dette gjelder ikke for Norge.

    Samene er jo en egen nasjon, og mange blir fornærmet når man omtaler Norge som en nasjonalstat. Det finnes også mange «moderate separatister» blant samene, og de ønsker seg svært gjerne en samisk nasjonalstat. 🙂

    • Dagfinn Klausen
      29. desember 2016 klokka 17:59

      Definisjon av en stat: https://no.wikipedia.org/wiki/Nasjonalstat

      «En stat vil si de institusjonene som sikrer at et område blir politisk administrert. Dette innebærer at disse institusjonene må ha monopol på all legitim bruk av vold i et område. Den stat som er fullt medlem av FN kan i alminnelighet betraktes som en stat».

  5. 29. desember 2016 klokka 18:30

    Kjempebra skrevet av Pål Steigan. Det ville ha vært interessant med en artikkel om høgre- og venstreantiantiglobalisme også, jf. brunskvetting fra venstreglobalister mot venstreantiglobalister. Som «nasjonaltrotskist» og gammal trotskistsympatisør er jeg dessverre delvis enig med Steigan når det gjelder trotskister, altfor mange av dem er proglobalistiske. Men dette ser jeg mer på som en degenering av trotskismen hos en del trotskister enn noe som er innebygd i trotskismen. Internasjonale Sosialisters «moderparti» Socialist Workers Party og SWP-avleggeren Counterfire var med i den britiske venstresidas Brexitkampanje http://www.leftleave.org/ sammen med bl.a. Indian Workers Association (GB) og Bangladeshi Workers Council of Britain.Jeg mener ogå huske at både Internasjonale Sosialister og Arbeidermaktgruppa (AMG) var mot norsk EU-medlemskap i folkeavstemninga i 1994. Stalinister pleier å ofre arbeiderklassas klasseinteresser når de oppnår statsmakt. Trotskys forsvar av arbeiderklassas klasseinteresser i Sovjetunionen mot den stalinistiske kontrarevolusjonen sammen med hans lederrolle i den store sosialistiske oktoberrevolusjonen i 1917 gjør ham til 1900-tallets største kommunist. Det merkelige med en del av Trotskijs tilhengere i dag er at de ofrer arbeiderklassas klasseinteresser til fordel for støtte til kapitalistisk globalisering uten at de er i nærheten av å erobre statsmakt.

  6. Torgeir Salih Holgersen
    29. desember 2016 klokka 18:31

    Jeg er uenig i denne kommentaren. Det gir ikke mening å snakke om noen særegen «venstreglobalisme», som kan kobles til trotskyismen spesifikt. Det kunne gitt en viss mening om du med venstreglobalister mente sosialdemokrater av typen Stoltenberg og Støre, men de er som kjent en integrert del av den globale eliten, så det å skille de ut som en særegen gruppe blir feil, selv om de ikke offisielt omfavner alle aspekter ved nyliberalismen til det fulle. Trotskyister er for det første ikke en tiensarta gruppe når det gjelder synet på konkrete stridsspørsmål innad på venstresida. For det andre finns det ingen særegen trotskyistisk politisk linje på venstresida som skiller seg fra andre grupperinger på vesntresida i synet på konkrete stridsspørsmål. I kjernestridsspørsmålene, som krigsmotstand, kamp mot rasisme, motstand mot oljeboring i sårbare området og motstand mot privatisering og regressive «arbeidslivsreformer», har trotskyistiske grupper vært helt integrert i dannelsen av breifronter, og Globaliseringskonferansen er fortsatt en etterlevning av det høyere nivået på aktivisme vi hadde på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet. Og for dem som aldri har vært på Globaliseringskonferansen; det er ikke globaliseringas fordeler og goder som er i fokus her. Trotskyister og maoister har ikke noe vesensforskjellig syn på «venstrenasjonalistiske» opprørsgrupper som PKK, IRA, ETA osv som de støtter aktiv.

    Det teoretiske skillet i synet på nasjonalisme, er og blir teoretisk, og har mer å gjøre begrepsteologi enn praktisk politikk. I den grad det finns noe skille i synet på slike grupper på venstresida, så måtte det være at «Gustavsen-venstresosialister» som meg selv, er mer skeptiske til slike opprørsgrupper fordi vi er mer positive til FN og den folkeretten som FN har etablert, med respekten for etablerte statsgrenser, enn det de ulike revolusjonære venstregruppene, trotskyister eller maoister, har vært og er. En grunn til min «konservative» skepsis mot de nasjonale frigjøringsgruppene som trotskyister og maoister omfavner like mye, er at disse gruppene har en tendens til å kunne bli brukt av imperialistmakter når det måtte passe dem i spillet mot rivaliserende imperialistmakter. Det mest klassiske eksemplet på dette var kosovoalbanske UCK, som både trotskyister og maoister så positivt på, og fikk dermed et forklaringsproblem for seg selv da de nasjonale frigjøringsheltene ble NATOs fotsoldater under Kosovokrigen i1999.

    IS og enkelte andre trotskyister har også bomma grovt i analysen av den pågående krigen i Syria, selv om de er med på å motsette seg norsk deltakelse i krigen. Men dette er en feil av samme kategori som den feilen maoistene begikk på 1980-tallet da de støtta Mujahedin i Afghanistan. Det handler ikke om det internasjonalistiske perspektivet, men snarere en feilforståelse av at det ligger en progressiv kjerne i ethvert opprør med en viss folkelig basis, også når dette opprøret har en eksplisitt reaksjonær ideologi, har en åpenlyst sekterisk rekruttering og får våpenstøtte fra verdens sterkeste imperialistmakt, og de mest reaksjonære statene i verdenssamfunnet (Saudi-Arabia og resten av Gulfrådet). Trotskyister har i likhet med maoister også en frykt for å bli stempa som «campist», altså en som ensidig er opptatt av å bekjempe en imperialistmakt, i den grad at man forherliger og aktivt støtter imperialisme fra rivaliserende imperialistmakter. Denne frykten finns også i høy grad på den mer reformistiske venstresida som jeg selv tilhører, og er en hovedforklaring på at ikke bare trotskyister og maoister, men også mange gamle SVere velger å sluke narrativen om at Russland er den fremste og farligste imperialistmakta i Syria, på tross av at Russland faktisk forsvarer Folkeretten der (i motsetning til i Ukraina og Georgia).

  7. Dagfinn Klausen
    29. desember 2016 klokka 19:07

    Leon Trotsky levet i New York sammen med Russiske expats, var Elitens mann, sponset av Wall Streets bankelite.
    Han dro derfra til Europa som passajer på et skip, med nødvendig funding for revolusjonen i form av gullbarrer.
    Etter et kort stopp i Halifax, der han ble arrestert som mulig spion, ble han løslatt etter diplomatisk inngripen på høyeste hold fra USA. Han fikk deretter reise videre og møtte Lenin, som kom fra Sveits.
    Sammen ble de smuglet inn til Russland, via tog og startet Den russiske revolusjon.

    Han var nok, dessverre, kun nok en brikke i Elitens maktsvære. Ingen grunn til å hylle han som en helt.

    • Torgeir Salih Holgersen
      29. desember 2016 klokka 19:33

      Og som kjent reiste Lenin eksklusivt i en pansra jernbanevogn stilt til rådighet av den tyske generalstaben. Likevel er det god grunn til å hylle både Lenin og Trotskij for deres målretta kamp mot eliten i eget land, og egets lands imperialistiske krigspolitikk. De i den amerikanske eliten som støtta Trotskij, var jødiske emigranter fra Russland som hadde flykta fra antisemittisk forfølgelse og som med god grunn hata den russiske staten av den grunn, selv om Russland og USA var allierte under første verdenskrig. Klasseinteresser er viktige å analysere, men man kan ikke redusere ethvert individs politiske handlinger til en rein refleksjon av klasseinteresser. Jødiske kapitalisters sponsing av Trotskij under første verdenskrig, er et eksempel på det.

      • Dagfinn Klausen
        29. desember 2016 klokka 20:24

        Og dagens maktelite i Russland består i stor grad av bolsjeviker med jødisk bakgrunn, som kom til makten gjennom denne revolusjonen.
        Revolusjonen var et kupp, i regi av Verdenseliten, som ikke hadde mere med klassekamp å gjøre, enn at det ble brukt som et middel til å styrte Tsaren, og med basis i Machiavelli ta livet av alle hans etterfølgere.

        Et viktig skritt for Verdenseliten i sin higen etter Verdensherredømme, etter at Tsaren hadde vegret gå inn i League of Nations, var dermed nådd.

        • Torgeir Salih Holgersen
          29. desember 2016 klokka 21:07

          Dette er det reineste vås. Verdens elite var delt i to uforsonlig leire under krigen: Sentralmaktene og Entetemaktene, og det var ententemaktene som vant, og danna grunnlaget for det som har blitt Vestens elite. Så fjernt fra å støtte bolsjevikene, var sentralmaktenes elite sterkt fiendtlige til Oktoberrevolusjon, både av den umiddelbare grunnen at dette medførte russisk uttrekning fra krigsinnsatsen, og den mer langsiktige effekten knytta til faren for spredning av revolusjonen, og dermed en trussel mot selve systemet. Faktisk sendte alle de sentrale maktene på ententealliert side, Storbritannia, Frankrike, USA og Japan, betydelige troppestyrker til Russland i tillegg til å gi våpen til de hvite som forsøkte å styrte den nye røde regjeringa. Les deg opp på den russiske borgerkrigen og intervensjonskrigen!

          Frykten for bolsjevikrevolusjon og frykten for at den jødiske støtten til bolsjevikene skulle øke sannsynligheten for at dette skulle skje, var en sterkt medvirkende årsak til at de allierte valgte å gi støtte til sionismen gjennom Balfourerklæringa, som ble avgitt ganske nøyaktig en uke før Oktoberrevolusjonen, og dermed kan man si, for seint til å ha noen innvirkning. Hensikten var nettopp å få velstående og innflytelsesrike jøder bort fra å støtte bolsjevikene, og gi dem en egeninteresse av i stedet å bidra til alliert seier. Samtidig er det altså sant at bolsjevikrevolusjonen ikke bare var klassekamp. For det velstående jødene i USA som støtta bolsjevikene, var det først og fremst antirasistisk kamp, og det var det også. Etter revolusjonen ble det slutt på den systematiske forfølgelsen av jøder som Tsarrregimet gjennom flere tiår hadde organisert, primært som lynavleder for sosial uro.

          • Dagfinn Klausen
            29. desember 2016 klokka 21:26

            Balfourerklæringen ble gitt som motytelse mot, at Lord Rothschild bragte USA inn i krigen, som på det tidspunktet var vunnet av Tyskland. Dette rimer også godt med parallell jødisk støtte til Russerne, i deres kamp mot Tyskland.

            Løftet ble innfridd, og medførte det legendariske brevet til Lord Rothschild, riktig nok forskjøvet noe i tid ble skrevet. Brevet kom i ettertid av selve hendelsene.

            Deretter kom Revolusjonen. Like etter «Leage of Nations», som i den omgang, ikke ble noe av pga USA.

          • Dagfinn Klausen
            29. desember 2016 klokka 21:37

            «The Balfour Declaration was a letter dated 2 November 1917 from the United Kingdom’s Foreign Secretary Arthur James Balfour to Walter Rothschild, 2nd Baron Rothschild, a leader of the British Jewish community, for transmission to the Zionist Federation of Great Britain and Ireland».

            Lord Rothschild var ikke representant for noe land eller stat, ei heller noen allierte. Han var en representant for Verdenseliten. Hvordan fikk han dette ellers til, og hvilke motytelser var det han hadde å tilby?

          • Dagfinn Klausen
            29. desember 2016 klokka 21:48

            Og, Staten Israel hadde aldri blitt en realitet, dersom ikke Nelson Rockefeller, som en annen representant for Verdenseliten, sørget for nødvendig flertall i FN fra Sør Amerikanske land, som han hadde kontroll over stemte for.

            Hva motytelsene var her, kan man spekulere over, men det er et faktum at Massad, som en av Verdens mest effektive etterretningsorganisasjoner, kun maktet bringe et meget begrenset antall Nazister til ansvar for sine handlinger under WWII, etter at de hadde ankommet med pass fra Vatikanet….

          • Torgeir Salih Holgersen
            29. desember 2016 klokka 22:04

            Det som er sant, er at Balfourerklæringa ble gitt for å sikre jødisk støtte til den allierte krigsinnsatsen. Bolsjevikrevolusjonen, og det som var av jødisk støtte til denne, var et bidrag som trakk i stikk motsatt retning. Den frigjorde tyske styrker fra østfronten for å kunne bli satt inn i vest, noe som også var grunnen til den tyske generalstabens taktiske støtte til bolsjevikene, som også økonomisk var langt mer omfattende og betydningsfull enn de bidragene Trotskij klarte å samle inn fra velstående russisk-jødiske flyktninger i USA.

            Og du svarer ikke på hvorfor ententemaktene sendte styrker inn i Russland for å knuse revolusjonen få måneder etter at Lenin og Trotskij var kommet til makta. Tar du med alle relevante fakta, får du altså ikke denne teorien «din» til å henge sammen.

            Ny er teorien heller ikke. Den danna grunnlaget for Hitlers propaganda i mellomkrigstida, på tross av at teorien var like riv ruskende gal den gang som nå. Men så hadde da heller ikke nazistene helt det samme synet på sannhet: «Sannhet er en løgn som er gjentatt tilstrekkelig mange ganger», som Gøbbels så elegant formulerte det.

            Steigan får vurdere om han vil akseptere at bloggen hans også får bli brukt til å spre nazistiske «sannheter» om historiske forhold.

          • Dagfinn Klausen
            29. desember 2016 klokka 22:23

            Vel, at Hitler hevdet dette, er vel helt naturlig.
            Han var jo tross alt sponset av samme Verdenseliten, som sponset Russiske Revolusjonen. Hitler var nok således godt innsatt i de historiske fakta.

            Hvorledes forklarer du forøvrig, hvorledes Tyskland, i en periode på under 10 år, gikk fra å være totalt bankerott, til å bygge opp Verdens største Krigsmaskineri?

            General Motors, IBM, Standard Oil og en rekke andre store selskaper var viktige bidragsytere i dette arbeidet, finansiert fra Wall Street. En kuriositet i denne forbindelse er at Prescott Bush, ble fratatt sitt selskap og straffet for å ha bistått fienden:

            «Once the government had its hands on Bush’s books, the whole story of the intricate web of Nazi front corporations began to unravel. A few days later two of Union Banking’s subsidiaries — the Holland American Trading Corporation and the Seamless Steel Equipment Corporation — also were seized. Then the government went after the Harriman Fifteen Holding Company, which Bush shared with his father-in-law, Bert Walker, the Hamburg-Amerika Line, and the Silesian-American Corporation. The U.S. government found that huge sections of Prescott Bush’s empire had been operated on behalf of Nazi Germany and had greatly assisted the German war effort.»

            Skal vi fortsette denne debatten, er det viktig at vi får fakta på plass, og at vi erkjenner at det finnes en Verdenselite, som har vært svært aktiv, når det gjelder å påvirke oss på alle områder i århundrer, og bli enig om at de har et mål, nemlig en NWO, med en Verdensreligion, ett Pengesystem, og ett Militære.

    • 30. desember 2016 klokka 21:02

      Skipet het SS Kristianiafjord

      «CANADIAN GOVERNMENT DOCUMENTS ON TROTSKY’S RELEASE

      Documents on Trotsky’s brief stay in Canadian custody are now de-classified and available from the Canadian government archives. According to these archives, Trotsky was removed by Canadian and British naval personnel from the S.S. Kristianiafjord at Halifax, Nova Scotia, on April 3, 1917, listed as a German prisoner of war, and interned at the Amherst, Nova Scotia, internment station for German prisoners.»

      «According to his own account, Trotsky did not arrive in the U.S. until January 1917. Trotsky’s real name was Bronstein; he invented the name «Trotsky.» «Bronstein» is German and «Trotsky» is Polish rather than Russian. His first name is usually given as «Leon»; however, Trotsky’s first book, which was published in Geneva, has the initial «N,» not «L.» ( fotnote 22)
      http://reformed-theology.org/html/books/bolshevik_revolution/chapter_02.htm

  8. Øystein
    29. desember 2016 klokka 19:10

    WEF:
    * Global governance – Launch a wide-ranging debate on the values that should underpin modern global governance.
    Problemet her er vel at de som er mot en «moderne global regjering» ikke får delta i debatten, og dermed blir det en svært ensidig debatt, da samtlige vil komme med forslag til løsninger, som størrelse på regjeringen og dens makt.

    * Enforcement – Strengthen laws against intolerance and discrimination and bolster their enforcement to combat extremism. The government has to be a strong arbiter of competing social forces, taking a robust stand against intolerance while promoting pluralism and acceptance.
    Styrke lover mot intaleranse, resolutt standpunkt mot intoleranse osv. Ganske selvmotsigende, da dette viser at de selv er intolerante. De mener tydeligvis at alle, bortsett fra de 0,001 %, skal godta og akseptere alt, hvis ikke er man intolerant. Velkommen til NWO.

    ‘ Role models – Media can play a vital role in highlighting examples of tolerance and harmony, rather than reporting only instances of discord or terror acts. Social media tools can be used to promote tolerance and heighten vigilance to counter extremism.
    Bruk media til å forme folk til å akseptere alt, hvis ikke er man intolerant. Men tolerant overfor ekstremisme kan en ikke være. Hva er ekstremisme og hvem skal sitte på definisjonsmakten? De 0,0001 % – selvfølgelig. Kanskje det er de 0,0001 % som er ekstremister?

    • tove
      29. desember 2016 klokka 21:36

      «Hva er ekstremisme og hvem skal sitte på definisjonsmakten? »

      Steigan mener ekstremistene nå befinner seg i sentrum, og at definisjonsmakten er noe vi skal ta tilbake. (Jeg er ikke helt sikker på det siste, men han burde mene det)

  9. 30. desember 2016 klokka 10:42

    «Skal du gjøre deg håp om å få en bit av de 1,3 milliardene euro som er satt av til dette feltet, må du bekrefte og gjenspeile den felles, globalistiske EU-ideologien. Sånn er det også innen annen forskning og kultur. Dette gjør at tusenvis av folk i Norge, enten de ønsker det eller ikke, er forpliktet til å formidle og bekrefte denne ideologien. Og skulle forskninga deres komme opp med resultater som tvert imot svekker EUs doxa, så risikerer de å bli frosset ut, stigmatisert og miste bevilgninger.»

    Ja, vi ser hvordan det gikk med Bongard: https://leveveg.wordpress.com/2016/12/30/pa-tide-vi-setter-oss-ned/

  10. 30. desember 2016 klokka 21:50

    Trotsky sitat fra New york Times:
    Boka til Anthony Sutton ( ligger her , se kap 2 )http://reformed-theology.org/html/books/bolshevik_revolution/index.html

    «You will have a revolution, a terrible revolution. What course it takes will depend much on what Mr. Rockefeller tells Mr. Hague to do. Mr. Rockefeller is a symbol of the American ruling class and Mr. Hague is a symbol of its political tools.»

    Leon Trotsky, in New York Times, December 13, 1938. (Hague was a New Jersey politician)

    • Dagfinn Klausen
      30. desember 2016 klokka 21:59

      Alle som har forstått, at det er «krigens vinnere som skriver historien», burde lese Antony Suttons bøker, dersom de fremdeles kan få tak i dem.
      Mener forøvrig å ha lest at Trotsky ble nektet asyl i Norge. Kjenner du noe til det?
      https://www.marxists.org/archive/trotsky/1936/12/nor.htm

  11. 31. desember 2016 klokka 14:51

    Takk for mange interessante kommentarer Dagfinn. Nei, desverre, det er ukjent for meg.
    Sang til middagen i kveld , enten det er alkoholfritt eller ikke 🙂 https://www.youtube.com/watch?v=N5qCPBZAOsg

    • 31. desember 2016 klokka 14:54
      • 31. desember 2016 klokka 15:43

        Folk her har vel alt lest innlegget i New York Times og vet hvem som skrev dette ?
        «We are all different, but when we ask for the Lord’s blessings, we must not forget that God created us equal.»

        Ellers så sender jeg en tale på siste dagen i året, med en som bruker sin ytringsfrihet
        https://www.youtube.com/watch?v=PFb6NU1giRA sett 4 416 317 ganger

    • Dagfinn Klausen
      31. desember 2016 klokka 16:14

      Takk i like måte Gatekeeper.
      Takker for innsikt i en del av Norsk musikkverden, som hittil har gått meg hus forbi.
      Svarer med samme mynt:
      https://www.youtube.com/watch?v=Gnd7FMyj4UA
      Godt Nytt År!

    • ⒶF
      31. desember 2016 klokka 16:32

      Nå må dere gutta snart bestemme dere: Er dere kristne, eller er dere vikinger? 😀

      GODT NYTT ÅR!

      • Dagfinn Klausen
        31. desember 2016 klokka 16:44

        Som alltid – til ettertanke…
        Godt nytt år til deg og!

  12. Thor Olav Brattensborg
    31. desember 2016 klokka 16:45

    I 1979 skrev Lars Hedegaard Jensen, som den gang kalte seg trotskist, i boka «Den permanente krisa» om Israel, som samarbeidet med en rekke reaksjonære diktaturer, nemlig sjahen av Iran, Augosto Pinochet, Haile Selassi og Syd-Afrika. Andre «reaksjonære» regimer på den tida var definitivt Nord-Korea, Sør-Korea, Fillippinene, Indonesia, Taiwan,Saudi-Arabia, Irak, Guatemala, El Salvador, Argentina og Brasil. Den umåtelige brutaliteten i disse diktaturene ble uten skrupler fullt ut støttet av USA. Hvem er reaksjonære i dag?
    Nemlig El Salvador, Honduras, Guatemala, Saudi-Arabia, Iran, Irak, Nord-Korea, Etiopia mfl.

  13. Dagfinn Klausen
    2. januar 2017 klokka 16:50

    Anbefaler alle å begynne det nye året, med å se Statsministerens tale nok en gang.

    Denne gang er det viktig, ikke å fokusere på hva hun sier, men å følge hennes hender. For min del talte jeg tre, eller fire korte klipp, der hun brukte håndstillingen som Merkel og andre globalister er kjent for.

    Man kan jo forsøke å gjette hvilke saker hun snakket om – de fleste blir neppe overrasket.
    https://tv.nrk.no/serie/statsministerens-nyttaarstale/NNFA61000216/01-01-2017

    Har vi en Statsminister som går andres ærend?
    Dette spørsmålet overlater jeg til den enkelte. Det jeg imidlertid har lært, er at denne typen occulte signaler er forbeholdt Eliten.

    • Dagfinn Klausen
      2. januar 2017 klokka 16:55

      Et godt sted å begynne er: «Derfor er jeg glad Norge igjen har etablert normalt samarbeid med Kina»..
      Resten følger sannsynligvis av seg selv!

      • Dagfinn Klausen
        2. januar 2017 klokka 17:17

        Nå som USA mister politisk og militær makt, og Russland og Kina bygger allianser på politisk, økonomisk og militært plan, er det en som bedriver skytteltrafikk, nemlig Henry Kissinger.

        Forsøker han å etablere en kile mellom Russland og Kina?
        Paul Craig Roberts mener det:
        http://www.paulcraigroberts.org/2016/12/28/what-is-henry-kissinger-up-to-paul-craig-roberts/

        Følger Erna opp? Ville i så fall, for min del, ikke bli spesielt sjokkert!

  14. Peter Grafström
    17. januar 2017 klokka 23:45

    Till Er som tar upp bakgrunden med oligarkins stöd till revolutioner inklusive Hitlers välde. Jag instämmer men det finns en tidigare bakgrund. Britterna började redan på 1830-talet använda judarna som vapen. Det var det enda sättet för Britterna att kunna ha dom för sig själv, att se till att de fick konfrontationsytor mot alla andra. Israelprojektet hade flera motiv men ett var ur Britternas synvinkel att judarna måste ha ett mål utöver det som var Britternas, nämligen initialt att återta kontrollen över Usa. Därför förgrenade sig frimurarna i form av B’nai B’rit och alla de judiska organisationerna som nu verkar i Usa har det ursprunget från 1840-talet. Vid denna tid bildade Britternas hejdukar ett tjugotal andra upproriska organisationer för att underminera Britternas tilltänkta offer för utsugning runtom i världen. Upproren i Europa var samtliga iscensatta av Britterna. Marx som var en av Britternas skyddslingar bekräftade att de kommunistiskt associerade upproren på kontinenten var finansierade av Britterna. Marx har skrivit mkt som anhängarna tacksamt citerar, men hans klasskamp var till för att hjälpa monopolkapitalet/storfinansen. Steigan är en hedersman som jag har fullt förtroende för men marxismen gör dugliga och samhällsnyttiga entreprenörer till klassfiender och det är ett blindspår.
    Britternas manipulationer fortsatte och när Tyskjudiska bankirer (i samförstånd med Engelska Rothschilds) finansierade Bismarcks stigande till makten vilket ledde till Tysklands stabila enande, var de assimilerade och lojala judarnas öde beseglat på kontinenten. Britterna stimulerade fram Thulesällskapet långt innan Hitler. De erfarna Brittiska konspiratörerna går grundligt tillväga. Sekter och hemliga sällskap är en komponent som förberedelse till omstörtningar. Round Table, Milnergruppen, Britternas dolda maktcentrum verkade med sina agenter runt om i Europa. En var H S Chamberlain, som Goebbels senare berömde för att vara nazismens banbrytare o h visionär. Eftersom han verkade under lång tid i Tyskland och pläderade för förbud mot judisk assimilering kan man slå fast att det var Britterna som ville rycka upp judarna med rötterna och flytta dem, tillsammans med eventuella rikedomar och utbildning att ist bidra till det nu angloamerikanska imperiets bas i Usa.

    • Peter Grafström
      18. januar 2017 klokka 00:52

      Det är ju redan underförstått att dom figurerar, men poängen var att kommentera en vanligen förtigen bakgrund. Britternas tungt vägande roll lyser med sin frånvaro i 99% av de webbkommentarer som berör judisk makt. H S Chamberlains släkting Neville ingrep i sista stund och räddade Hitler kvar vid makten i strid med den reguljära tyska krigsmaktens förestående plan att störta Hitler. De tyska generalerna hade anförtrott sina planer för Britterna och vädjade om att Britterna skulle ta avstånd från Hitlers planer map Tjeckoslovakien, men Britterna vägrade och Hitler hade en (sannolikt utifrån finansierad) lojal privatarme, så generalerna behövde ett yttre hot att peka på. Tjeckoslovakien, Frankrike och England hade kunnat krossa Hitlers armeer vid den tiden om dom gjort motstånd vilket generalerna var väl medvetna om och sökte avstyra det. Ist bäddade Britterna för Hitler, inte av feghet utan därför att storkriget hela tiden var Britternas projekt. Att det förekom diskriminering och våld mot Tyskar ingick i Britternas önskade scenario för att provocera fram utvecklingen. Norge och Finland var ytterligare två offer för Britternas manipulerande så att deras roll skulle skylas över.

    • Dagfinn Klausen
      18. januar 2017 klokka 10:40

      Takker for interessante synspunkter rundt en komplisert historisk bakteppe.
      Vedlegger en link til en artikkel som penser inn på forholdene.
      Ville sette pris på om du tok deg tid til å komme med noen kommentarer.
      «Trump & The Masonic Jewish Tag Team»
      https://www.henrymakow.com/

      • Peter Grafström
        18. januar 2017 klokka 19:46

        Trump har ju synliggjort oligarkin som eljest ändå styr bakom kulisserna. Jag kan inte förutse hur det går.
        Vad beträffar Makow, har jag ett intryck av att han fruktar att bli anklagad för att vara kontrollerad opposition om han inte brer på ordentligt mot judisk makt. Den är en realitet men hur är den historiskt kopplad till en beroendeställning till Britterna? De judiska finansfamiljerna var för att kunna berika sig tvungna att åtminstone upplevas som nyttiga för den övriga oligarkin. Den i sin tur bestod bla av en intelligentia sysselsatt på heltid med komplotter mot konkurrentländer. Hade judarna inte varit en tillgång för den oligarkin hade dom bytts ut. Så det är ett samspel och oligarkin representeras av flera roller än finans.
        Hela 1800-talet byggde Britterna under Lord Palmerston upp upproriska organisationer mot andra folk.
        Notera att dessa Brittiska komplotter beskrivs i officiell historieskildring som spontana folkliga uppror utan att Britternas roll förklaras.
        Young Italy 1831 via Giuseppe Garibaldi
        Young Poland via Lelewel and Worcell
        Young Germany via Arnold Ruge publisher of Marx
        Young Europe 1834 ,” with Italian, Swiss, German, and Polish components.
        Young Switzerland 1835
        Young France via Ledru-Rollin
        Young Corsica, which was the Mafia.
        Young Israel B’nai B’rit 1843
        Young America. 1852 George N. Sanders, the future editor of the “Democratic Review.” Young America’s view of Manifest Destiny is a slave empire in Mexico and the Caribbean.
        Young Turks were formed in 1865-67 in Paris
        Young Argentina (founded by Garibaldi) by end of 1800s
        Young Bosnia
        Young India
        Young Russia anarchist Mikhail Bakunin and the aristocratic ideologue Aleksandr Herze
        Young Armenia
        Young Egypt
        Young Czechs
        plus similar groupings in Romania, Hungary, Bulgaria, and Greece.
        (citerat från Webster Tarpleys Against Oligarchy. Han beskylls för att vara en jewish shill för att han är gift med en judinna och inte anklagar Israel för 9/11, men Larouche organisation har kunnat få tillgång till viktig info genom att uppträda diplomatiskt och Tarpley är en oerhört beläst person.)
        En central figur bakom Britternas härjningar ovan var Mazzini, av judisk börd, och som jag uppfattar det en hejduk till britterna och inte en representant för något separat judiskt projekt. Enligt mig spelar han precis en sån roll som Britterna vill ha judarna till: nyttig för England men fiende till alla andra. Senare runt ww1 var det Britternas egna aristokrater som fortsatte omstörtningarna med stor psykologisk insikt. Ofta lovade dom olika folk samma territorium och drev dem mot varandra. Det var bakgrunden till «armeniska folkmordet».
        Britternas maktbalanspolitik började enligt William Engdahl 1387 i samspel med Portugal och det var lång innan judarna tilläts återvända till England.
        Under den berörda perioden på 1800-talet dyker det upp olika varianter av dokumentet Protocols of the Elders of Sion. Slutversionen stämplas in i British Museum arkiveras 1906 med ursprung angivet till Ryssland. En anglofil rysk polischef påstås ha dikterat dokumentet. Tsarens hemliga polis Okrana tillät ryssarna Britterna ha inflytande över!!
        Tidigare varianter av dokumentet kom från kontinenten. Albert Pikes amerikanska variant bör räknas in.
        Ett dokument skrivet av någon som vet vad som planeras och känner judarnas roll.
        Vem har god insyn i ämnet och tjänar mest av alla på det dokumentets spridande? Jo dom som vill separera judarnas finansnätverk från andras utnyttjande och behålla dem som en Brittisk tillgång.
        Hur får man judarna att villigt spela den avsedda rollen? Jo man iscensätter antisemitiska skandaler.
        1) I Frankrike var det Dreyfusskandalen. Britterna var uppdragsgivare. Det påstås att Rotschild finansierade Esterhazy. Men varför har den uppgiften läckt ut? Om det handlade om enbart judiska intressen vore det märkligt om dom inte skulle dölja sponsorn. Om det handlade om att dölja Britternas roll blir det begripligt däremot. Även för Brittiska Rothschild väger det troligen tyngre. Världsherraväldet står på spel. Israelprojektet är en bisak och realiseras inte förrän efter upptäckten av oljan 1905.
        2)I Ryssland påstådda pogromer ( det fanns ju motiv iom att Alexander II mördades) oavsett om pogromerna verkligen inträffade eller hur mkt dom överdrevs så blir resultatet att den judiska allmänheten kunde luras in i zionismen och i isolering i övertygelsen om att alla hatar dem. Senare lät Thavistock institute bearbeta amerikanska judiska familjer med att ständigt se antisemitismen överallt och att inympa det tänkandet hos barnen. Inympa belägringsmentalitet.
        Stort ämne… Hur ser det ut idag? Hur har sammanhangen förändrats sen 1840? Vet judarna vad som hände och varför? Tror inte det. Många är lurade.

        • Dagfinn Klausen
          18. januar 2017 klokka 21:05

          Her kom en symfoni av kunnskap.

          Har ikke mye å tilføre, annet enn at både LaRouche og Tarpley synes, av en eller annen grunn, unngå den Zionistiske delen av historien. Bortsett fra det, er Tarpley en utrolig god kilde til historiske fakta.

          Forøvrig gjelder vel «ingen røk uten ild» her også, så brevet fra Pikes til Mazzini og «Protocol of the Elders», er absolutt verdt en nærmere studie.

          Og, din konklusjon, slik jeg velger å tolke den, er at «Jøder» er Jøders verste fiende, hvilket, hvis man studerer historien nøye, er en trist sannhet.

          Takk skal du ha.

          • Dagfinn Klausen
            18. januar 2017 klokka 21:09

            Men hei Peter,
            Hvordan forklarer du The Balfour Declaration? Hadde Rockefeller-dynastiet kontroll over Britene, eller er det noe vi ikke vet?

          • Peter Grafström
            18. januar 2017 klokka 22:06

            Israelprojektet vid tiden för Balfour var nu förstärkt av motivet med oljan från 1905. Britterna insåg att den blev en strategisk resurs för den viktiga flottan. Att skapa ett lojalt brohuvud i MÖ blev förstås än viktigare. Det började 1830-40-talet men då delvis som en belöning/förevändning att nyttja judarna för att komma åt Usa. Det sistnämnda innebar ju att man behövde stärka judarnas särart liksom för alla de andra upprorsaktiviteterna. Judarna fick inte assimilera sig om de skulle kunna nyttjas. Israelprojektet och zionismen kom ju inte enbart från judar utan även från kristna zionister i Usa innan Theodor Herzl ens tänkt tanken. Amerikanerna tänkte ut The Rupture, End of Days varianten om att judarna skulle utkämpa ett apokalyptiskt krig och sen omvändas till kristendomen. De kristna skulle komma till himlen utan strid var det tänkt men judarna måste förtjäna det på nämnda vis.
            Min tolkning är:
            Givetvis var Britterna i en ofördelaktig situation utan Usas hjälp men dom visste att Usa var tvungna att ingripa för att få tillbaka sina lån så dom tog risken att försätta sig i ett läge som gynnade Israelprojektet och zionismen som dom ändå ville förstärka. Det angloamerikanska etablissemanget var redan skapat och Cecil Rhodes hade ju redan sagt att huvudstaden kunde flyttas västerut dvs till Usa. Brittiska militärer som inte var invigda i allt dubbelspel hamnade ibland på kollisionskurs med sin elit. Under första världskriget uppbringade flottan transporter avsedda för fienden men deras eliter, Milnergruppen, tvingade dem att släppa dem för Britterna ville inte ha slut på kriget. Kitchener försökte mäkla fred 1916 men hans fartyg leddes avsiktligt in i ett minfält. Usa och England levererade råvaror till krutframställning till Tyskland via Sverige och Herbert Hoover smugglade mat till de tyska trupperna.
            Norge levererade koppar vill jag minnas. Britternas storfinans var inblandad i affärerna med olja till Tyskland, och dolde det genom en fiktiv bankförsäljning. Tyska gruvor med vitala mineraler var inom skotthåll från Franska och Brittiska artillerister men besköts ej. Det var inte krig i militärstrategisk bemärkelse utan en teater regisserad av angloamerikanskt dominerade karteller för största möjliga profit.

          • Dagfinn Klausen
            19. januar 2017 klokka 13:01

            Takk skal du ha.
            Det finnes påstander at Lord Rotschild fikk brevet som motytelse for at han lyktes få USA inn i krigen. Vet du om denne påstanden medfører riktighet?

          • Peter Grafström
            19. januar 2017 klokka 16:15

            Nej jag minns inte det men jag har hört att Rothschild bad om att annan känslig korrespondens skulle förstöras. Den hade nog varit intressantare. Beträffande anklagelserna mot Tyskland för att ha planerat anfall via Mexico, som verkar absurt, och vore som på beställning för krigshetsarna, kan man notera att Britterna verkligen understödde Pancho Villas tidigare uppror. Och 1909 hade Carnegie-stiftelsen finansierat en utredning som slutledde att krig var det mest lönsamma alternativet för Usa och att det därför var angeläget för Usa att söka komma i krig. Och på Irland försåg Britternas eliter parterna med vapen inköpta i Tyskland via privata jakter för att leda spåren dit givetvis. Docherty & MacGregor beskriver mer i detalj hur Britternas elit tänkte sig att utnyttja en artificiellt skapad konflikt där som ett av många invecklade trix för att använda både mot Tyskland och mot Irlands önskade självstyre.
            Det vore inget klandervärt om Tyskland ville hjälpa Irland och det förekom kanske också iofs men bara det faktum att Britterna skapar falska spår är förstås viktigt att känna till.

  15. Dagfinn Klausen
    18. januar 2017 klokka 22:13

    Hva med brevet som motytelse for en lovnad om USA´s inngripen i krigen, som da på det tidspunktet, sannsynligvis, var tapt?
    Det kom riktignok i ettertid av hendelsene, men er dette en påstand som er «Fake or fiction»?

    • Peter Grafström
      20. januar 2017 klokka 14:27

      Jag svarade häromdagen men det modererades bort. Jag kallade Zimmerman förrädare men det var kanske fel(?) En Arthur von Kemnitz, en underlydande, skrev verkligen texten och Zimmerman ‘kollade inte innehållet’ innan han signerade telegrammet. Känns som om det fattas något…
      Britterna kom över meddelandet genom att dom knäckte koden heter det officiellt, i båda världskrigen. (Men det kunde ju ligga effektiv infiltration/spioneri bakom deras övertag. Isf är det inte säkert att dom skulle vilja berätta det ens nu)
      http://www.washingtontimes.com/news/2012/nov/20/book-review-the-zimmermann-telegram/

      • Dagfinn Klausen
        20. januar 2017 klokka 14:58

        Takker for interessant input – for meg tidligere ukjent. Kudos for det.

        Når det gjelder Carnegy- (og Ford-?) Foundations utredning om krig som det mest effektive virkemiddelet for «Change», har du det fra Cox og senere Reece Commision Congressional report?
        https://www.scribd.com/doc/3768227/Dodd-Report-to-the-Reece-Committee-on-Foundations-1954

        • Peter Grafström
          21. januar 2017 klokka 00:49

          Ja det var visst genom Dodd 1954 som den infon från 1909 framkom insåg jag nu. 1954 var samtidigt med att Harry Elmer Barnes gav ut samlingsvolymen Perpetual war for perpetual peace. Han påpekade där bla att Usa utvecklades som Orwells 1984 redan med början 1937. Orwell, dvs egentligen E A Blair, ville betitla boken 1948 men var döende då så det var väl förhandlingsbart.

Legg inn en kommentar