Etter Brussel: Polen og Ungarn avviser EUs flyktningepolitikk.

0

EU har vedtatt å fordele 160.000 av flyktningene mellom medlemslanda. Polen, som har vært skeptisk til denne planen, lot seg presse til å ta imot 7000 flyktninger. Etter terrorangrepene i Brussel har den polske regjeringa trukket tilbake dette løftet skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.

Polens statsminister Beata Szydlo sa på TV-kanalen Superstacja at Polen «først og fremst på tenke på sikkerheten til sine egne borgere».

Allerede før angrepene hadde den ungarske statsministeren Viktor Orbán gjort det klart at han vil føre en kamp mot EU-kommisjonens flyktningepolitikk. 18. mars 2016 holdt han en tale i forbindelse med minnet om den ungarske revolusjonen mot Habsburgmonarkiet i 1848.

Der varslet han at Ungarn vil samle allierte i kampen mot EU-kommisjonen: «the time has come to ring the alarm bells and gather allies», som det heter i referatet som er gjengitt i Slate.

Han sa også at EU-kommisjonens politikk er en politikk for en villet ødeleggelse av nasjonalstatene for å kunne skape Europas forente stater. Han betegnet dette prosjektet som ulovlig og uten mandat. Ungarn skal holde folkeavstemning om flyktningepolitikken.

Det finnes neppe noe flertall i noe europeisk land for den krigspolitikken og den migrasjonspolitikken EU-lederne fører, men EU-toppene har ikke vært kjent for å bry seg om folkeviljen tidligere heller.

EUs justis- og innenriksministre hadde toppmøte etter terroren i Brussel, men ifølge referatene var det preget av «gjensidig mistillit og rådløshet». Og det kom da heller ingenting konkret ut av møtet.

 

 

 

Forrige artikkelSauda! Streik!
Neste artikkelPåskeopprøret i 1916 – en undertrykt irsk frigjøringshistorie
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).