Fattig ungdom i Baltimore: – Verre enn i Nigeria

0
Join the dots.

Etter at den svarte unge mannen Freddie Gray døde under en arrestasjon i Baltimore 19. april har det brutt ut et voldsomt opprør mot i byens fattigkvarterer. Det er blitt møtt med et massivt politioppbud, med unntakstilstand og Nasjonalgarden. Opprøret gjenspeiler avmakt og raseri overfor et politikorps som er rasistisk og som tydeligvis mener at «det enkleste er pistol».

Join the dots.
Join the dots.

Politiet dreper

Politiet i USA har en lang og dyster tradisjon for å drepe. I 2014 ble 627 mennesker drept av politiet. Hittil i 2015 er 156 blitt drept. I noen tilfeller blir folk skutt rett ned, slik som denne hjemløse svarte mannen i Los Angeles som ble regelrett henrettet mens han lå på gata. Eller unge Walter Scott i South Carolina som ble skutt rett ned da han løp fra politiet. Opptøyene i Baltimore har mye felles med det som skjedde i Ferguson, Missouri etter at Michael Brown ble skutt og drept i august 2014.

Poltitiet i USA er svært trigger happy. I 2013 avfyrte deres britiske kolleger bare skudd tre ganger, og antall drepte var null, skriver The Economist.

Så det handler om et voldsapparat som bruker mye vold, og det handler om rase. Unge, svarte menn har en høy risiko for å havne i fengsel eller å bli skutt av politiet. USA har verdens største fengselsbefolkning. Hver femte fange i verden bor i USA, enda USA bare har 4% av verdens innbyggertall. Og 40% av fangene er svarte, mens bare 12–13% av innbyggerne i USA er det.

Men det handler også om klasse

Fattigdommen i Baltimore er grim. I byen som helhet er det 23,8% som lever under fattigdomsgrensa, i følge US Census Bureau, men det er enkeltområder i byen som er langt verre. Baltimore er A Tale of Two Cities. Du har Charm City med vakre bygninger og gater nær John Hopkins University med kunstmuseer og en rekke privatskoler. Og du har det andre Baltimore, voldens og fattigdommens by med bydeler som Roland Park og Hollins Market. Det er ni ganger så stor sjanse for at en svart spedunge vil dø før fylte året, som for at et hvit unge skal gjøre det. Supermarkedene i utkantene har utkonkurrert de små matforretningene i indre by, slik at Baltimore har store matørkner, områder der du praktisk talt ikke får kjøpt mat.

Som Dan Diamond skriver i nettavisa Forbes:

Broken schools. Bad jobs. No opportunities. These problems need to matter to all of us. Inequality needs to matter to all of us.

Trust me. You can watch fires burn in Ferguson, and cluck your tongue in concern and sadness. But it doesn’t seem like it can happen in your hometown.

Then it happens in your hometown.

Det handler om rike og fattige. Det handler om de rikes gated communities og de fattiges bydeler som til tider ser ut som om de har vært bombet fra lufta, slik som i Detroit.

International Business Times skriver om en studie som er gjennomført av Johns Hopkins Bloomberg School of Public Health.

Forskerne har intervjuet 2400 unge mellom 15 og 19 år i henholdsvis Baltimore, Johannesburg, New Delhi, Shanghai og Ibadan, Nigeria. De unge i Baltimore og Johannesburg var de som fortalte om mest frykt og frustrasjon, mens de unge i Ibadan ga et ganske optimistisk bildet av livet og forventningene for framtida.

Rik og fattig

De rikeste av de rike har aldri vært rikere enn de er nå, skriver Bloomberg, «de er i en klasse for seg».

De rikeste 0,01% (hundredelsprosent, eller 1% av 1%) eier nå 11,1% av all formue i USA. De rikeste 16.000 familiene disponerer over 6000 milliarder dollar, ellefr like mye som de to tredelene som er nederst på stigen. (Les også The 0,00004% Community)

Etter finanskrisa har 93% av all inntektsøkning i USA gått til de 1% rikesteMen det var de superrike, de 0,01% som forsynte seg med 37% av dette igjen.

På den andre sida av samfunnet blir fattigdommen verre og mer desperat. I rapporten Map the Meal Gap 2014 som ble utarbeidet for Feeding America heter det at:

  • 49 millioner amerikanere lever i matvareusikre hjem, 33,1 millioner voksne og 15,9 millioner barn.
  • 14,5% av husholdningene (17,6 millioner) var matvareusikre
  • 5,7% av husholdningene (7 millioner) opplevde svært lav matvaresikkerhet
  • 20% av barnefamiliene rapporterte om matvareusikkerhet
  • Enslige kvinner med barn hadde en matvareusikkerhet på 35,4%, altså mer enn 1 av 3!
  • Svarte familier har en matvareusikkerhet på 24,6%
  • 8,4% av alle pensjonister lever i matvareusikkerhet

Sjøl om det ikke er arbeiderklassen som gjør opprør i Baltimores gater, så handler dette djupest sett om klasse. Det handler om et amerikansk samfunn der de rike tar alt og der bare smulene er igjen til de fattige. Det handler om en brutal kapitalisme der livene til de fattige knapt er noe verdt, mens oligarkene kjøper seg politikere som kan øke rikdommen deres enda mer.

Forrige artikkelAnders Nyrén är typisk för elitens arrogans och girighet
Neste artikkelSensurlov i Portugal
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).