oss 100 kroner!
I en kommentar til situasjonen i Kasakhstan etter det voldelige kuppforsøket skriver professor Glenn Diesen at USAs innflytelse nå er betydelig svekket i Sentral-Asia og at det nå er Russland og regionale makter som har føringa.
Professor Diesen skriver blant annet:
Den blodige sivile konflikten i Kasakhstan, og hastigheten den har utviklet seg med, har overrasket verden – så mye at politikere og analytikere ser ut til å ha slitt med å komme med narrativer for å beskrive hendelser.
Vestlige regjeringer, journalister og forståsegpåere har som et resultat måtte falle tilbake på en rekke floskler og klisjeer om kampen mellom demokrati og autoritarisme, mens de fokuserer på trusselen om Russlands involvering og dens påståtte intensjon om å gjenopprette Sovjetunionen.
Moskva har på sin side støttet den kasakhiske regjeringens versjon av hendelsene, med president Vladimir Putin som erklærte urolighetene som «aggresjon» mot den sentralasiatiske nasjonen, og har sammen med andre medlemmer av CSTOs gjensidige forsvarspakt utplassert tropper til regionen som en del av et fredsbevarende oppdrag.
Ettersom mye av det internasjonale samfunnet jobber for å ta igjen virkeligheten på bakken, ser det ut til at få har begynt å spørre hva konsekvensene av krisen vil bli.
Årsakene
Masseprotestene over hele landet ble utløst av fjerningen av drivstoffpristak for kjøretøyer, noe som fikk kostnadene ved å fylle biler med LPG til å skyte i været. Den bredere misnøyen har imidlertid tydeligvis blitt fremskyndet av en økonomi som har stagnert de siste årene, høyere inflasjon, økende privat gjeld og arbeidsledighet.
Sosiale og økonomiske spenninger bidro også til å løse opp den politiske overgangen i Kasakhstan. Nursultan Nazarbayev var president i Kasakhstan i nesten 30 år til han trakk seg i 2019 og ble erstattet av Kassym-Jomart Tokayev. I virkeligheten hadde det vært en overgangsperiode der Tokayev og Nazarbayev ledet Kasakhstan i tandem. Konkurrerende politikk og lojaliteter ble brakt til overflaten i en maktkamp mellom den tidligere og nåværende presidenten.
Det var absolutt mange legitime grunner til å protestere mot regjeringen. Imidlertid ser det ut til at en radikal minoritet har grepet momentum og kapret de fredelige protestene. De radikale fikk raskt tilgang til automatvåpen som ble vendt mot politi og militær. Regjeringsbygninger ble angrepet og beslaglagt i det som ser ut til å ha vært et kuppforsøk.
Det har blitt antydet at utenlandsk involvering tilførte denne konflikten enda et lag med komplikasjoner. Tokajev anklaget de radikale for å bli finansiert og trent fra utlandet, selv om han ikke nevnte USA spesifikt. Kina har mer åpenlyst klandret Washington for å ha oppfordret til nok en fargerevolusjon, mens Putin har sammenlignet hendelsene med det veststøttede Maidan-kuppet i Ukraina i 2014.
Bevisene for amerikansk involvering er ikke presentert, og slike alvorlige påstander må underbygges med harde bevis. Mistanken om at USA kunne ha spilt en rolle stammer imidlertid klart fra det faktum at dets evigvarende verktøy for regimeendring, som National Endowment for Democracy, er involvert i Kasakhstan og vanligvis finansierer anti-regjeringsbevegelser. Landet, det må bemerkes, er en uunnværlig del av både den russisk-ledede eurasiske økonomiske unionen og Kinas belte- og veiinitiativ, noe som gjør det til et strategisk knutepunkt i regionen.
Konsekvensene
Da krisen raskt kom ut av kontroll, ba president Tokajev om støtte fra den russisk-ledede militærblokken CSTO, som Kasakhstan er medlem av. Moskva gikk med på forespørselen, og krisen begynte deretter å stabilisere seg umiddelbart. Den psykologiske effekten var umiddelbar ettersom enhver intern splittelse og usikkerhet innen sikkerhetsbyråene, militæret og politiet begynte å avta. Moskva og Beijing har begge gitt sin fulle støtte til Tokajev, den legitime presidenten i Kasakhstan. Men mens krisen ser ut til å nærme seg slutten, gjenstår de økonomiske og nasjonalistiske problemene.
En av de store vinnerne av denne utviklingen er åpenbart president Tokayev. Den lange maktovergangen har nå kommet til en slutt da Tokajev overlevde opprøret mot sin regjering og nå demonterer tandemet ved å hevde kontroll over regjeringen og kvitte seg med Nazarbayevs folk.
Russland ser også ut til å komme styrket ut av denne krisen. Stabilitet i Kasakhstan er avgjørende for Moskva, og den multilaterale CSTO har hevdet seg som en troverdig sikkerhetsleverandør i regionen. Blokkens troverdighet led til en viss grad av dens passive rolle i konflikten mellom Armenia og Aserbajdsjan, selv om denne suksessen har gjenopprettet den militære alliansens relevans.
