Hjem Internasjonalt

Russland rammer Kievs broer og kraftforsyning

0
Tre broer over Dnipro i Kiev ble truffet under det russiske angrepet 20. november. Skjermdump fra video.

Rjabkov avviser USAs forslag om sikkerhetsgarantier

Over 110 missiler og 400 droner mot Ukraina

Russland gjennomførte natt til fredag 20. november et av krigens mest omfattende missil- og droneangrep mot Ukraina. Tre broer over Dnipro i Kiev ble truffet, og angrep mot kraftverk og transformatorstasjoner førte til strømbrudd i store deler av landet. Samtidig avviste Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov amerikanske påstander om fremgang i fredsforhandlingene.

Vladimir Petrovitsj Fedorov.

Moskva godtar verken NATO-lignende sikkerhetsgarantier for Ukraina eller automatisk europeisk deltakelse i forhandlingene. Rjabkov antydet dessuten at Russlands motstand mot ukrainsk NATO-medlemskap nå også kan få konsekvenser for landets mulige EU-medlemskap.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Ifølge Reuters opplyste president Volodymyr Zelenskij at Russland hadde avfyrt mer enn 110 missiler, hvorav 27 ballistiske, og over 400 droner. Angrepene rammet energianlegg, jernbaner og annen infrastruktur over store deler av Ukraina.

Ukrainske myndigheter meldte fredag om minst åtte drepte, seks i Kiev og to andre steder. Senere rapportering viste et høyere dødstall.

Det russiske forsvarsdepartementet hevdet å ha angrepet anlegg for produksjon av eksplosiver, droner og missiler, i tillegg til transportforbindelser som ifølge Moskva benyttes til militære forsyninger. Omfanget av skadene på disse militære målene er ikke uavhengig bekreftet.

Tre broer rammet – trafikken mellom Kievs elvebredder begrenses

Det mest betydningsfulle ved angrepet kan være den systematiske ødeleggelsen av transportforbindelsene over Dnipro.

Kievs ordfører Vitalij Klitsjko bekreftet at tre broer ble truffet: Podilsko-Voskresenskyj-broen, Darnytskyj-broen og den sørlige broen. Angrepene førte til stengninger og trafikkrestriksjoner mellom hovedstadens østlige og vestlige deler.

Russland har de siste ukene gjennomført gjentatte angrep mot Kievs broer. Skadene kommer dermed på toppen av tidligere ødeleggelser, samtidig som ukrainske reparasjonsmannskaper forsøker å holde forbindelsene åpne.

Dnipro deler Ukraina geografisk, og en betydelig del av landets militære styrker opererer øst for elven. Forsyninger fra vest må derfor transporteres over broforbindelser som allerede er under betydelig belastning.

Det er ikke nødvendig å ødelegge en bro fullstendig for å redusere dens militære nytte. Gjentatte angrep kan gjøre den uegnet for tungtransport, tvinge trafikken over på alternative ruter og øke belastningen på de forbindelsene som fortsatt fungerer.

Dette er den strategiske forskjellen mellom Ukrainas angrep mot Kertsjbroen og Russlands angrep mot Dnipro-broene. Russland har utviklet alternative landforbindelser til Krim gjennom områdene nord for Azovhavet. Ukraina er derimot avhengig av et begrenset antall store elvekrysninger for transport mellom vestlige forsyningsområder og fronten i øst.

Det betyr ikke at Ukrainas styrker er avskåret fra forsyninger. Men dersom angrepene fortsetter og reparasjonene ikke holder tritt, kan de logistiske konsekvensene bli stadig større.

Angrep mot strømnettet tvinger atomkraftverk til å redusere produksjonen

Også Ukrainas energiforsyning ble hardt rammet.

Ifølge Associated Press ble kraftverk, transformatorstasjoner og overføringslinjer truffet. Skadene tvang landets tre operative atomkraftverk til å redusere produksjonen, samtidig som nødutkoblinger ble innført i elleve regioner.

Særlig alvorlig er meldingen om et angrep mot den store 750-kilovolts transformatorstasjonen Zakhidnoukrainska i Vest-Ukraina. Anlegget er en viktig del av landets høyspentnett og forbindelsene til energisystemene i Europa.

Et slikt angrep kan få konsekvenser som strekker seg langt utover selve anlegget. Når sentrale transformatorstasjoner settes ut av drift, kan elektrisitet ikke nødvendigvis overføres dit den trengs, selv om kraftproduksjonen fortsetter.

Det forklarer hvorfor ukrainske atomkraftverk må redusere produksjonen når overføringsnettet blir skadet.

Angrepene kommer samtidig som vinteren nærmer seg, og strømforsyningen er avgjørende for både oppvarming, vannforsyning, industri og transport.

Russiske missiler falt ned i Polen

Angrepet fikk også direkte konsekvenser for et NATO-land.

Polske myndigheter opplyste at to russiske missiler og en antatt drone kom ned på polsk territorium. Polens forsvarsminister karakteriserte hendelsen som en russisk provokasjon.

Det ble ikke meldt om drepte eller omfattende skader.

Hendelsen viser risikoen for at de omfattende missil- og droneangrepene kan få direkte konsekvenser utenfor Ukrainas grenser. Det foreligger imidlertid ikke dokumentasjon for at Russland bevisst forsøkte å ramme mål i Polen.

Rjabkov avviser Kushners optimisme

Mens angrepene pågikk, kom det nye uttalelser fra Moskva som understreket avstanden mellom Russland og USA i fredsforhandlingene.

Under et møte med europeiske ledere i Berlin hevdet Donald Trumps utsending Jared Kushner at Washington hadde gjort fremskritt med å få Russland til å akseptere sikkerhetsgarantier for Ukraina etter mønster av NATOs artikkel 5.

Det ville innebære en ordning der Ukraina, uten å bli NATO-medlem, fikk sikkerhetsgarantier som lignet alliansens kollektive forsvarsforpliktelser.

Men Russlands viseutenriksminister Sergej Rjabkov avviste dette kategorisk.

Ifølge Reuters sa Rjabkov at enhver løsning som innebærer en form for ukrainsk «kvasi-medlemskap» i NATO, er uakseptabel for Moskva.

Han understreket at Russland først og fremst diskuterer sikkerhetsgarantier med utgangspunkt i sin egen sikkerhet, og at Ukraina må erkjenne det russiske kravet om å stå utenfor NATO.

Rjabkov bekreftet også at det foreløpig ikke er oppnådd enighet om en ny trilateral forhandlingsrunde mellom Russland, Ukraina og USA.

Moskva stiller nye spørsmål ved ukrainsk EU-medlemskap

Det mest vidtrekkende i Rjabkovs uttalelser var imidlertid hans omtale av EU.

Russland har tidligere skilt mellom Ukrainas mulige medlemskap i EU og medlemskap i NATO. Nå antyder Moskva at dette skillet er blitt stadig mindre relevant.

Rjabkov uttalte at Russland ser liten forskjell mellom de to organisasjonene, med henvisning til EUs økende militære ambisjoner, unionens sikkerhetspolitiske rolle og dens konfrontasjon med Russland.

Ifølge TASS’ gjengivelse mener Moskva derfor at spørsmålet om ukrainsk EU-medlemskap også må vurderes ut fra prinsippet om udelelig sikkerhet.

Dette innebærer ikke at Russland formelt har fremmet et absolutt forbud mot ukrainsk EU-medlemskap. Men uttalelsen åpner for at Moskva vil kreve endringer i Europas sikkerhetspolitiske ordning før landet kan akseptere en slik løsning.

Det ville utvide forhandlingene betydelig. Spørsmålet ville ikke lenger bare gjelde Ukraina og NATO, men også EUs fremtidige forhold til Russland.

Europa inviteres til Moskva – uten garanti for forhandlingsplass

Rjabkov bekreftet samtidig at Russland arbeider med en invitasjon til representanter fra Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Formålet er å få de europeiske landene til å klargjøre sine posisjoner om Ukraina og Europas sikkerhetsordning.

Men en eventuell reise til Moskva betyr ikke at europeiske representanter automatisk får delta i de trilaterale fredsforhandlingene.

Det vil avhenge av hvilke forslag de europeiske landene legger frem, og om Russland mener de gir grunnlag for videre samtaler.

Dermed står forhandlingene fortsatt fast i det samme grunnleggende spørsmålet: USA og de europeiske regjeringene søker en ordning som sikrer Ukraina mot fremtidige angrep, mens Moskva krever at enhver avtale samtidig endrer de sikkerhetspolitiske forholdene Russland mener førte til krigen.

Nye angrep varslet – ingen diplomatisk løsning i sikte

Putin varslet 19. november at Russland ville svare kraftig på Ukrainas gjentatte angrep mot Kertsjbroen.

Det er foreløpig ikke avklart om nattens omfattende angrep var den gjengjeldelsen Putin varslet, eller om Moskva planlegger ytterligere operasjoner.

Samtidig melder russiske kilder om fortsatt fremrykning ved Borova, Liman og vest for Kramatorsk. Opplysningene om de siste territorielle endringene er ikke uavhengig bekreftet.

Utviklingen peker mot et stadig sterkere russisk press på Ukrainas transport- og energisystem, mens de diplomatiske motsetningene består.

Rjabkovs uttalelser viser at Moskva ikke har beveget seg nærmere den amerikanske forhandlingslinjen. Tvert imot kan Russlands nye innvendinger mot ukrainsk EU-medlemskap gjøre avstanden mellom partene enda større.


Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.

YouTube player
Forrige artikkelAnthony Aguilar: USA forbereder seg på full krig mot Iran, men kan ikke vinne