
Under APEC-toppmøtet i Kina tidligere i dag kom Putin med noen svært interessante uttalelser om krigen i Ukraina generelt og angrepene på Krim-broen spesielt.
Av Simplicius
20. november 2026
Da han ble spurt om angrepet på broen, uttalte Putin at han personlig for lenge siden hadde gitt ordre om at broen ikke skulle brukes til militære formål. Han hevder derfor at den utelukkende var et sivilt objekt.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDet er både riktig og interessant at vestlige kilder i løpet av det siste året eller de siste to årene har publisert dusinvis av satellittbilder som angivelig viser nordkoreanske våpenleveranser til Russland, men at de ikke har klart å finne ett eneste bilde av Russland som transporterer våpenforsyninger eller militært materiell over Krim-broen.
Men hør hele svaret:
Det mest betydningsfulle er at Putin sier at angrepene nå har utelukket enhver forhandling om gjensidige våpenhviler.
Mange har feiltolket denne uttalelsen og tror at Putin har sagt at det ikke lenger vil bli noen forhandlinger med Ukraina overhodet. Det var ikke det han sa.
Han forklarte uttrykkelig at gjensidige våpenhviler knyttet til Svartehavet eller angrep på hverandres energisektorer ikke lenger vil bli vurdert. Men dette har ingenting å gjøre med det overordnede forhandlingssporet med USA om en løsning på konflikten.
Videre uttalte han at Russlands svar vil bli langt mer smertefullt enn angrepet på Krim-broen. Allerede mens dette skrives, kommer det meldinger om at en stor flåte av russiske strategiske bombefly forbereder den neste bølgen av angrep mot Ukraina.
Den andre interessante uttalelsen kom som svar på spørsmålet om hvorfor Russland «tar så lett på» Ukraina.
RTs sjefredaktør Margarita Simonjan spurte Putin om det var Russlands dypt forankrede «edelsinn» som gjorde at krigen ble ført med en slik silkehanske. Hun påpekte at selv Trump dagen før hadde innrømmet at Russland opptrer tilbakeholdent overfor Ukraina, og at landet kunne ha vært «langt hardere» dersom det ønsket det.
Putins svar var uventet.
Det er ikke vår edelhet, sa han, men snarere en diplomatisk pragmatisme som tar sikte på å «holde døren åpen» for forhandlinger.
Dette svaret vil utvilsomt skuffe mange, og det er mildt sagt noe forbløffende.
Hva slags diplomati kan man føre med en regjering og et system som Putin selv anser som illegitimt, og som en stedfortreder kontrollert av fiendtlige utenlandske makter?
Det virker sannsynlig at Putins mindre enn oppriktige svar skjuler en annen og mer følsom virkelighet. Men når han opptrer på en stor diplomatisk scene i Kina, føler Putin kanskje behov for å framstå som mer diplomatisk og imøtekommende.
Tilsynelatende har Russland allerede, som en del av gjengjeldelsen, rammet den nederlandske ambassaden i Kiev, ettersom det nederlandske selskapet Destinus leverte Ruta-missilene som ødela Krim-broen.
Den russiske ambassaden i Nederland offentliggjorde følgende uttalelse:
Den fullstendige uttalelsen beskylder ansatte i Destinus for å delta direkte i utskytingen av missiler mot Russland:
Uttalelse fra Den russiske føderasjonens ambassade i Nederland
Om mulig deltakelse fra ansatte i et nederlandsk forsvarsindustriselskap i kamphandlinger på de ukrainske væpnede styrkenes side
❗️ Ambassaden har nøye gjennomgått rapporter i nederlandske medier om mulig bruk av våpen mot Russland fra ansatte i Destinus under Ukraina-konflikten.
🔹 Opplysningene som er publisert etter en flere måneder lang journalistisk undersøkelse, tyder på at minst 40 ansatte i selskapet kan ha reist til Ukraina på forskjellige tidspunkter, der de angivelig deltok direkte i kamprelaterte utskytninger av angrepsdroner, blant annet mot mål på Den russiske føderasjonens territorium.
🔹 Vi konstaterer at det er registrert og dokumentert en rekke tilfeller av drepte og sårede sivile, inkludert barn, som følge av terrorangrep med droner utført av de ukrainske væpnede styrkene. Ansvaret for disse angrepene ligger hos alle som på en eller annen måte har vært involvert i gjennomføringen av slike utskytninger.
🔹 I denne sammenhengen finner vi vurderingene fra nederlandske eksperter på internasjonal humanitærrett, som er blitt intervjuet av journalister, særlig bemerkelsesverdige. De trekker et klart skille mellom levering av våpen og direkte deltakelse i kamphandlinger, og plasserer den beskrevne virksomheten til selskapets ansatte i sistnevnte kategori.
🔹 På bakgrunn av den omfattende statlige støtten Destinus mottar, inkludert kontrakter verdt flere millioner euro fra det nederlandske forsvarsdepartementet, oppstår det en rekke berettigede spørsmål om i hvilken grad kongerikets myndigheter kjenner til virksomhetens karakter, og om de fører tilstrekkelig kontroll med den.
🔹 Vi vil særlig understreke at sivile som deltar direkte i kamphandlinger, i henhold til internasjonal humanitærrett mister sin beskyttelse mot angrep og blir legitime mål.
🔹 På denne bakgrunnen blir det stadig vanskeligere å betrakte Nederland som en ren tilskuer. Gjennom sine handlinger øker Haag systematisk sitt engasjement i konflikten, og bidrar til å forlenge den og trappe den ytterligere opp.
Som den russiske ledelsen gjentatte ganger har understreket, er det åpenbart at det i Europa gjøres alt for å undergrave en langsiktig fredelig løsning på Ukraina-konflikten.
Samtidig må det være klart at vårt land, uavhengig av eventuelle hindringer, vil oppnå alle de erklærte målene for den spesielle militæroperasjonen.
🔹 Ambassaden forventer klare forklaringer fra Haag om i hvilken grad nederlandske myndigheter var kjent med den mulige deltakelsen fra ansatte i et nasjonalt forsvarsindustriselskap i gjennomføringen av terrorangrep mot Russland.
NL Times bekrefter opplysningene:
NL Times: Ansatte i det nederlandske våpenselskapet Destinus deltar i Ukraina-krigen, ifølge rapport
Ansatte hos den nederlandske våpenprodusenten Destinus har selv deltatt i krigen i Ukraina, rapporterte NRC etter en flere måneder lang undersøkelse og intervjuer med over 40 involverte personer.
De har jaktet på russiske droner i Ukraina og har også bistått det ukrainske militæret med å skyte opp angrepsdroner mot Russland, helt tilbake til 2023.
Det nederlandske forsvarsdepartementet og eksperter på væpnede konflikter er bekymret.
Les dette én gang til:
«De har … bistått det ukrainske militæret med å skyte opp angrepsdroner mot Russland».
Husk dette til senere.
Denne artikkelen ble publisert av Simplicius.
oss 150 kroner!



