Hjem Internasjonalt

Pepe Escobar: Putin, Xi og Trump markerer slutten på USAs unipolare makt

0

Pepe Escobar, journalist, geopolitisk analytiker og forfatter, hevder at det historiske møtet mellom Vladimir Putin, Xi Jinping og Donald Trump i Shenzhen markerer slutten på USAs unipolare dominans, snarere enn framveksten av en ny G3-ordning der verden deles inn i innflytelsessfærer. Toppmøtet demonstrerte at Washington ikke lenger kan treffe geopolitiske beslutninger av vesentlig betydning uten å rådføre seg med Russland og Kina, samtidig som Kinas teknologiske og økonomiske omstilling er i ferd med å endre grunnlaget for internasjonale maktforhold.

Glenn Diesen.

Glenn Diesen

For én time siden

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Slutten på G1, ikke fødselen til G3

Toppmøtet i Shenzhen var ikke en ny Jalta-avtale der tre stormakter delte verden mellom seg. Det representerte slutten på G1, den USA-dominerte internasjonale ordenen.

Trump ankom møtet og sto overfor et strategisk partnerskap mellom Russland og Kina som allerede hadde samordnet sine posisjoner. Putin og Xi møttes før sine respektive samtaler med Trump, noe som styrket et forhold Xi beskrev som et fjell som verken lar seg påvirke av regn eller bølger.

Washingtons ambisjon var å gjennomføre en omvendt Nixon-strategi, der Russland skulle skilles fra Kina ved hjelp av diplomatiske insentiver.

Denne tilnærmingen mislyktes fordi Moskva og Beijing gjennomskuer USAs splitt-og-hersk-strategi.

Kina avviser også forestillingen om å dele verden inn i eksklusive innflytelsessfærer. Landet identifiserer seg fortsatt med det globale sør og betrakter internasjonal stabilitet som viktigere enn å etablere et nytt stormaktshierarki.

Trepartserklæringen ga få gjennombrudd

Til tross for toppmøtets historiske betydning resulterte det i en nokså skuffende erklæring.

De tre stormaktene forpliktet seg til å reformere FN uten å konkretisere hvordan. De støttet økte leveranser av raffinerte petroleumsprodukter, bekreftet prinsippene om statlig suverenitet og immunitet for offentlige tjenestepersoner, og slo fast at en atomkrig ikke kan vinnes.

De foreslo også videre dialog om risikoen knyttet til atomvåpen.

Kinas betydelig mindre atomvåpenarsenal gjør imidlertid forhandlinger med Russland og USA vanskelige i utgangspunktet.

Forpliktelsen til å øke petroleumsleveransene er like problematisk så lenge Washington fortsetter sin krig mot Iran.

Erklæringen kan etablere et rammeverk for framtidig dialog, men den løste ingen av de grunnleggende uenighetene.

Ukraina og Iran forblir uløste konflikter

Toppmøtet førte ikke til noen vesentlig framgang i arbeidet med å løse krigen i Ukraina.

Etter nye angrep på Krimbrua advarte Putin om kraftige gjengjeldelsesaksjoner og erklærte at fred ikke lenger var mulig under de rådende omstendighetene.

Det blir stadig mer sannsynlig at krigen vil bli avgjort på slagmarken.

Kina er fortsatt mer forsiktig i sin holdning til Russlands militæroperasjon, men det strategiske partnerskapet mellom Moskva og Beijing består.

Iran representerer en like betydelig utfordring.

Russland og Kina støtter Teheran, selv om de har ulike prioriteringer. Beijing insisterer på fri skipsfart gjennom Hormuzstredet, samtidig som landet respekterer Irans suverenitet og beskytter sine handelspartnere i Persiabukta.

Xis understrekning av nødvendigheten av å forhindre kaos var også en advarsel mot fortsatt amerikansk militær opptrapping.

Shenzhen demonstrerer Kinas økonomiske omstilling

Shenzhen gir den tydeligste demonstrasjonen av hvorfor den globale maktbalansen er i endring.

Byen, som en gang var en fiskerlandsby, har utviklet seg til et teknologisk sentrum med selskaper som Huawei, BYD og Tencent.

Utviklingen er integrert i Greater Bay Area, som knytter sammen Shenzhen, Guangzhou, Dongguan, Hongkong, Macao og andre viktige økonomiske sentre.

Dette representerer en produktiv kapitalisme organisert rundt industriell produksjon, infrastruktur, innovasjon og teknologisk utvikling.

Toppmøtets mest betydningsfulle diskusjoner fant sted mellom næringslivsledere snarere enn politiske representanter.

Xi foreslo å knytte Kinas Greater Bay Area sammen med San Francisco Bay Area og Tokyobukta, noe som ville skape muligheter for teknologisk og kommersielt samarbeid til tross for de geopolitiske spenningene.

Kina bygger en alternativ KI-økonomi

Den teknologiske rivaliseringen mellom Kina og USA ble i stor grad holdt utenfor trepartssamtalene.

Likevel er Kinas halvlederindustri stadig sikrere på at innenlandsk teknologi kan erstatte amerikanske leverandører.

Huawei forventer at selskapets Ascend-prosessorer vil kunne bli konkurransedyktige alternativer til Nvidias avanserte brikker i løpet av ett til to år.

Kinas strategi for kunstig intelligens skiller seg også grunnleggende fra USAs spekulasjonsdrevne modell, dominert av Silicon Valley og Wall Street.

Beijing har til hensikt å integrere KI i hele den produktive økonomien, med ambisiøse mål for 2030.

Kina har kapitalen, ingeniørkompetansen, universitetene og den industrielle infrastrukturen som kreves for å gjennomføre denne omstillingen.

Målet er ikke bare teknologisk uavhengighet, men også internasjonal utbredelse av kinesisk KI-teknologi.

USAs gjenværende handlingsalternativer blir stadig færre

Washington har få realistiske muligheter til å gjenopprette sin tidligere globale overlegenhet.

Russland og Kina står fortsatt strategisk samlet, mens Iran utfordrer USAs innflytelse i hele Vest-Asia.

I Sentral-Asia er Washington blitt en forholdsvis marginal aktør. Utviklingen i Nordøst-Asia formes i økende grad av Kinas forbindelser med Japan og Sør-Korea.

Amerikanske beslutningstakere kan derfor komme til å konsentrere seg om å befeste kontrollen over den vestlige halvkule.

Brasil blir særlig viktig på grunn av landets økonomiske tyngde og motstand mot amerikansk dominans.

Men også denne strategien møter betydelige hindringer.

Toppmøtet i Shenzhen demonstrerte en ny geopolitisk virkelighet: USA er fortsatt mektig, men landet kan ikke lenger diktere den internasjonale ordenen. Russland og Kina er blitt uunnværlige deltakere i beslutninger som påvirker verdens politiske og økonomiske framtid.


YouTube player

Denne artikkelen ble publisert på Greater Eurasia.

Forrige artikkelEUs skjebneøyeblikk