Hjem Helse

En helsetjeneste – som oppdeles mer

0
Helsereformutvalgets NOU overleveres av utvalgsleder Gunnar Bovim (til venstre) til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. Foto: KS

Helseministeren sier at pasienten skal oppleve en sammenhengende helsetjeneste, men den skal ikke samles. Tvert om så skal det opprettes et nytt ledd kalt Nærhetstjenesteselskap som skal løse problemene mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det innrømmes at samarbeidet mellom kommunene og helseforetakene ikke ble løst ved Samhandlingsreformen i 2012. At flere ledd skal gjøre den mer enhetlig, rimer ikke.

Frode Bygdnes.

Den store helsereformen i 2002 tok sykehusene bort fra folkevalgt styring under fylkestingene. Helseforetak ble opprettet for å styre spesialisthelsetjenesten. Da oppsto det kommunikasjonsproblem mellom kommunene og de nye helseforetakene. Derfor fikk vi samhandlingsreformen som skulle gi riktig behandling på rett sted i rett tid. I stedet fikk vi kort behandlingstid med oppfølging i kommunene. Det førte til svingdørspasienter. Kommunene vegra seg for å ta imot pasientene, som dermed ble liggende på sykehus og oppta senger. Samhandlingsreformen ble et svarteperspill mellom kommunene og helseforetakene der de begge ville ha betalinga for pasienten mens behandlinga skulle gjøres hos den andre. Konsekvensene ble bl.a. større press på fastlegeordninga og sykehjemmene.

Hverken Helsereformen eller Samhandlingsreformen er blitt evaluert. Likevel kommer helseminister med en ny reform som lanseres med brask og bram som den største siden 2002.

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

Nærhelsetjenesteselskapet lanseres men det er nokså uklart hva slags behov det skal dekke. I dag er det avtaler mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten som kalles Helsefellesskap. Det gjøres en del vurderinger om det skal videreføres eller oppløses. Det er nok behov for å fjerne de avtalene om nærhelsetjenesteselskapet skal få plass.

Alternativet som helsereformutvalget utreder er bl.a. å utvikle Helsefelleskapet til juridiske enheter som et nytt forvaltningsorgan, dvs. det samme forslaget om å opprette et selskap mellom kommunene og helseforetakene. Disse drøftingene minner mer om ulike privatiseringsframstøt slik også helseforetakene var tiltak for. Så er det kanskje i lokalsamfunnet det blir lettest å sette bort deler av den offentlige helsetjenesten til private. Med arbeidsgiveransvar og forsikringsordninger, kan behandling bli gjort i nærhelsetjenesteselskapene. Slike løsninger sikrer ikke lik tilgjengelighet for folk. Tvert om så vil tilbudet blir oppsplitta og ulike.

NOU-en behandler først og fremst organiseringa av spesialisthelsetjenesten, enda det i all hovedsak er kommunene som bærer velferdsoppgavene. Det drøftes lite om nærhelsetjeneste-selskapet kan undergrave kommunenes ansvar eller om kommunene blir sittende igjen med mer ansvar.

De lokale helseforetakene foreslås halvert. Når det gjelder de regionale helseforetakene så går flertallet inn for å legge dem inn under departementet. Folk tenker nok at det er bra at helseforetakene bygges ned. En kan kanskje få bort dette byråkratiske sjiktet med skyhøge honorarer og mye pendling. Men det er det ingen garanti for om administrasjonen i regionene dras inn i departementet. Reising ut til de lokale helseforetakene vil neppe bli mindre. Det vil heller bli lengre turer. De urimelige lukrative avtalene behandles ikke i NOU-en. Antall byråkrater vil heller vokse i Oslo. Det er et mindretall som vil beholde det slik det er i dag. Med et flertall og et mindretall, ønsker Helsereformutvalget ved Gunnar Bovim å legge diskusjonen i Stortinget på denne problemstillinga. De forskjellige modellene med folkevalgt styring av spesialisthelsetjenesten burde vært bedre utreda.

Helseforetakene som styrer sykehusene, kunne blitt lagt inn under fylkeskommunene igjen. En kunne rett og slett ha oppløst de regionale helseforetakene fordi regjeringa sitter like fullt med ansvaret ovenfor  både kommunene og fylkene. Det ville gjort helsepolitikken mer robust mot privatisering. Men så er det vel her striden står. Offentlig sektor skal settes ut til markedet.

NOU-2026:12 lanserer mange alternativer for organisering og inviterer politikerne til å plukke ned flere av dem. Utredninger og konsekvensvurderinger er det mindre av. Kostnadene ved endringene nevnes i liten grad utenom innvesteringene. Selvfølgelig skal vurderingene tas i Stortingsdebatten, men det er lett til å få en debatt i Stortinget til å spore av. NOU-en inviterer oss i hovedsak til å diskutere om de regionale helseforetakene skal fortsette som et selvstendig juridisk objekt og om det skal opprettes enda et nytt organ mellom kommunen og helseforetaket. Det bygger uansett ikke opp om en enhetlig helsetjeneste.

Frode Bygdnes

Forrige artikkelUSAs militære bruker 270.000 fat olje hver dag