oss 150 kroner!
Russland har igjen lagt frem kravene som NATO og USA avviste før krigen i Ukraina begynte i februar 2022 – krav Jens Stoltenberg senere bekreftet at NATO nektet å undertegne, og som han beskrev som Russlands betingelse for ikke å invadere Ukraina. Etter møtet mellom Vladimir Putin, Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml bekreftet presidentens utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov at Moskva krever stans i NATOs videre utvidelse, begrensninger på våpensystemer nær russiske grenser og en tilbakeføring av alliansens militære styrkestruktur til situasjonen i 1997.
Russland har igjen lagt frem kravene som NATO og USA avviste før krigen i Ukraina begynte i februar 2022 – krav Jens Stoltenberg senere bekreftet at NATO nektet å undertegne, og som han beskrev som Russlands betingelse for ikke å invadere Ukraina. Etter møtet mellom Vladimir Putin, Steve Witkoff og Jared Kushner i Kreml bekreftet presidentens utenrikspolitiske rådgiver Jurij Usjakov at Moskva krever stans i NATOs videre utvidelse, begrensninger på våpensystemer nær russiske grenser og en tilbakeføring av alliansens militære styrkestruktur til situasjonen i 1997.
Det innebærer i praksis et krav om omfattende tilbaketrekning av NATO-styrker fra Øst-Europa, til en militær tilstedeværelse som i større grad tilsvarer situasjonen før alliansens østutvidelse. Russland vil dessuten fremme ytterligere krav på grunnlag av erfaringene fra krigen.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDermed har forhandlingene om Ukraina fått en dimensjon som strekker seg langt utover territorier og våpenhvile. Moskva knytter avslutningen av krigen til en grunnleggende reforhandling av Europas sikkerhetsarkitektur, som igjen inngår i Russlands bredere ambisjoner om en sikkerhetsordning for det eurasiske kontinentet.
Amerikanerne ønsker å få slutt på krigen så raskt som mulig. Russland gjør det klart at en varig løsning ikke kan oppnås uten at også landets egne sikkerhetskrav blir behandlet.
Tilbake til desember 2021
Den mest betydningsfulle opplysningen fra møtet i Kreml kom i Usjakovs redegjørelse 12. november, der han viste direkte til de to avtaleutkastene Russland presenterte for USA og NATO i desember 2021.
Avtaleutkastene var et forsøk på å etablere juridisk bindende sikkerhetsgarantier. Russland krevde blant annet at NATO skulle avstå fra ytterligere utvidelse østover, at bestemte typer våpensystemer ikke skulle utplasseres i nærheten av russisk territorium, og at alliansens militære tilstedeværelse skulle begrenses i land som hadde blitt medlemmer etter 1997.
Dette var ikke bare et spørsmål om Ukrainas mulige NATO-medlemskap. Russland utfordret selve strukturen som hadde vokst frem etter den kalde krigen, da stadig flere tidligere Warszawapakt-land og sovjetrepublikker ble innlemmet i NATO.
Utgangspunktet for det russiske kravet er NATO–Russland-grunnakten fra 27. mai 1997. Dokumentet bygget på prinsippet om at partene ikke skulle betrakte hverandre som motstandere, og inneholdt bestemmelser om NATOs permanente utplassering av større kampstyrker i nye medlemsland.
Russland ønsker nå en tilbakeføring til styrkestrukturen som eksisterte da denne avtalen ble inngått. Det er et langt mer omfattende krav enn et løfte om at Ukraina ikke skal bli NATO-medlem.
For Polen, de baltiske statene og andre østeuropeiske NATO-medlemmer vil en slik ordning innebære betydelige endringer i dagens militære sikkerhetssystem. Det er derfor vanskelig å se hvordan den kan aksepteres uten omfattende politiske forhandlinger innad i alliansen.
Etter at forslagene ble avvist i 2021 og januar 2022, varslet Russland det landet omtalte som militærtekniske mottiltak. Kort tid senere begynte den russiske invasjonen av Ukraina.
Nå, etter nesten fem års krig, legger Moskva de samme kravene tilbake på bordet.
Men denne gangen kommer det et tillegg.
Russland vil stille nye krav
Usjakov understreket at listen fra 2021 ikke er uttømmende. Russland ønsker å supplere den med nye krav basert på erfaringene fra den militære konfrontasjonen med Ukraina og landets vestlige støttespillere.
Dette er en viktig forskjell fra forhandlingene før krigen.
Russland betrakter ikke lenger konflikten utelukkende som en konfrontasjon med Ukraina. I Moskvas fremstilling har krigen utviklet seg til en bredere militær og økonomisk konflikt med vestlige land som leverer våpen, etterretning og finansiell støtte til Kiev.
Dersom de russiske myndighetene mener at styrkeforholdet nå er gunstigere enn i 2021, kan det forklare hvorfor de ikke bare gjentar tidligere krav, men også varsler nye.
Hvilke ytterligere betingelser Russland vil fremme, er foreløpig ikke opplyst.
Mulige krav knyttet til militær aktivitet i Norden og Baltikum vil kunne gjøre forhandlingene enda mer omfattende. Men det er ikke grunnlag for å fastslå at Russland nå krever at Finland, Sverige eller de baltiske statene skal forlate NATO.
Det som derimot er bekreftet, er at Moskva ønsker en gjennomgripende endring av NATOs militære disposisjoner i Europa.
Amerikansk optimisme møter russiske forbehold
Etter møtene i Abu Dhabi og Moskva reiste Witkoff og Kushner videre til Dublin, der de møtte Volodymyr Zelenskyj og representanter for europeiske regjeringer.
I en uttalelse på X hevdet Kushner at Russland og Ukraina hadde blitt enige om å inkludere europeiske representanter i neste forhandlingsrunde.
Han beskrev også en plan om å arbeide parallelt med to spørsmål: de territorielle uenighetene mellom Russland og Ukraina og den fremtidige europeiske sikkerhetsordningen.
Det kan fremstå som en praktisk løsning. Amerikanerne kan forsøke å få til en våpenhvile, samtidig som mer omfattende sikkerhetsforhandlinger fortsetter i et eget spor.
Men en slik oppdeling kan også endre den grunnleggende forhandlingssituasjonen.
For Russland er koblingen mellom Ukraina og den europeiske sikkerhetsordningen et sentralt pressmiddel. Dersom de to spørsmålene behandles uavhengig av hverandre, kan USA og Europa arbeide for en våpenhvile uten samtidig å forplikte seg til endringene Russland krever.
Det er nettopp en slik utvikling Moskva har forsøkt å unngå.
Kushner understreket riktignok at ingenting, utover humanitære tiltak, skal være endelig avklart før partene har oppnådd en samlet avtale. Men det betyr ikke nødvendigvis at Russland har akseptert selve organiseringen av forhandlingene.
Usjakovs redegjørelse bekreftet ingen avtale om europeisk deltakelse.
Tvert imot fremholdt han at europeerne først må avklare om de ønsker fred eller fortsatt krig. Han viste særlig til planene om å utplassere europeiske styrker i Ukraina etter en eventuell fredsavtale, noe Russland avviser.
Fredag presiserte Kremls talsperson Dmitrij Peskov at det ennå ikke var tatt noen beslutning om å utvide forhandlingsformatet.
Russland er villig til å snakke med europeiske representanter, men først når det finnes en legitimert forhandlingspartner og Moskva er overbevist om at europeerne ønsker å bidra konstruktivt.
Det er dermed fortsatt en betydelig forskjell mellom det amerikanerne sier er oppnådd, og det russerne faktisk har bekreftet.
Europa mangler en samlet forhandlingsposisjon
De europeiske landene ønsker innflytelse over en avtale som kan endre deres egen sikkerhetssituasjon. Samtidig motsetter flere av dem seg at Russland skal få gjennomslag for omfattende begrensninger på NATO.
Denne motsetningen ble tydelig under møtene i Dublin.
Presidenten for Det europeiske råd, António Costa, har argumentert for at Europas eksisterende sikkerhetsordning ikke trenger å erstattes, men at Russland må respektere prinsippene den bygger på. Moskvas utgangspunkt er det motsatte: Den eksisterende ordningen fungerer ikke og må reforhandles.
Uenigheten gjelder derfor mer enn hvem som skal sitte ved forhandlingsbordet. Partene har forskjellige oppfatninger av hva forhandlingene i det hele tatt skal føre til.
Europa har dessuten hatt problemer med å samle seg om én hovedforhandler. Blant navnene som har vært diskutert, er Costa, Emmanuel Macron og EUs utenrikssjef Kaja Kallas.
Det gjør den diplomatiske situasjonen vanskeligere. En europeisk representant må både ha tilstrekkelig mandat fra medlemslandene og kunne fremme forslag som Russland faktisk er villig til å diskutere.
Moskva har gjort det klart at en representant som utelukkende gjentar kravet om umiddelbar våpenhvile og fortsatt militær støtte til Ukraina, ikke vil bringe forhandlingene videre.
Kostiantynivka blir en prøve på amerikansk og russisk samarbeid
Et konkret resultat av møtet i Kreml kan bli et forsøk på en humanitær operasjon i Kostiantynivka.
Putin foreslo at man skulle bruke erfaringene fra en tidligere evakuering i Olesjky til å organisere en tilsvarende operasjon for sivile som fortsatt befinner seg i Kostiantynivka.
Ifølge Usjakov støttet de amerikanske utsendingene forslaget, og partene skal innlede detaljerte diskusjoner om gjennomføringen.
Russland har også tilbudt seg å rydde miner fra adkomstveiene og invitere internasjonale journalister til å følge operasjonen.
Forslaget har samtidig en politisk betydning. Russland og Ukraina fremsetter motstridende påstander om kontrollen over Kostiantynivka. En evakuering med internasjonale observatører vil kunne gi et mer direkte innblikk i situasjonen på bakken.
Russland har derfor en interesse av at operasjonen gjennomføres, også utover det humanitære formålet. Dersom den dokumenterer russisk kontroll over byen, vil det styrke Moskvas argument om at Ukrainas kart og opplysninger om frontlinjen ikke alltid samsvarer med den faktiske situasjonen.
Det gjenstår å se om Ukraina godtar forslaget, og hvilke sikkerhetsgarantier en slik operasjon i så fall vil kreve.
Forhandlingene nærmer seg et veiskille
Samtidig fortsetter krigen. Det rapporteres om nye russiske droneangrep mot Ukraina og ukrainske angrep mot russiske oljeanlegg. Russiske styrker melder dessuten om fremrykninger i Kharkiv- og Zaporizjzja-regionene, selv om omfanget av de siste territorielle endringene ikke er uavhengig fastslått.
Det militære styrkeforholdet har direkte betydning for hvor langt Russland er villig til å strekke seg i forhandlingene.
Dersom Moskva vurderer at fortsatt krig vil styrke landets posisjon, har det mindre grunn til å akseptere en rask våpenhvile som lar de grunnleggende sikkerhetsspørsmålene stå uløst.
For Washington blir utfordringen dermed større enn å finne et kompromiss om Ukrainas grenser. Amerikanerne må avgjøre hvor langt de er villige til å gå i diskusjoner om selve NATOs militære tilstedeværelse i Europa.
Russland har på sin side signalisert at kravene fra 2021 fortsatt gjelder, og at en ny avtale kan måtte inneholde mer enn det Moskva krevde før krigen.
Dermed står USA og de europeiske landene overfor et valg mellom å forhandle om en sikkerhetsordning de hittil har motsatt seg å endre, eller å risikere at krigen fortsetter mens Russlands krav og den militære situasjonen utvikler seg videre.
Denne artikkelen ble publisert i Perspektiv.
