oss 150 kroner!
Hvert år siden 2005 har Russland fremmet en FN-resolusjon med tittelen «Bekjempelse av forherligelse av nazisme, nynazisme og andre praksiser som bidrar til å nøre opp under moderne former for rasisme, rasediskriminering, fremmedfrykt og relatert intoleranse».
Ved flere anledninger har Norge – sammen med andre EU- og NATO-land – stemt imot denne resolusjonen eller avstått fra å stemme.
Sist tirsdag vedtok FNs hovedforsamlings tredje komité (som behandler sosiale, humanitære og kulturelle spørsmål, samt menneskerettigheter) Russlands resolusjon. Den skal nå legges frem for FNs hovedforsamling i plenum for en endelig avstemning i desember.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her
117 stater stemte for, 53 stemte imot, og ni avsto fra å stemme. Før avstemningen ble det vedtatt et tilleggsforslag som uttrykkelig avviser bruken av kampen mot nazisme som et påskudd for Russlands krig mot Ukraina. Til tross for dette tillegget stemte 53 land – deriblant Norge, USA og flertallet av vestlige nasjoner – imot resolusjonen i sin helhet.
Man skulle kanskje tro at Norge ville være ivrig etter å vise sin motstand mot nazisme og rasisme – et standpunkt landet ofte gir uttrykk for i andre sammenhenger – men slik er det ikke. For Norge og andre hykleriske EU-land betyr opphavet til forslaget mer enn selve innholdet.
Fra russisk hold er det pekt på symbolikken i at resolusjonen vedtas nettopp i år – et år som markerer 80-årsjubileet for avslutningen av rettsoppgjøret i Nürnberg, der Den internasjonale militærtribunalen dømte høytstående embetsmenn fra Det tredje rike, samt 25-årsjubileet for Verdenskonferansen mot rasisme, som vedtok sitt sluttdokument: Durban-erklæringen.
Resolusjonen uttrykker dyp bekymring over alle former for forherligelse av nazisme, nynazisme og tidligere medlemmer av Waffen-SS – inkludert oppføring av monumenter og minnesmerker, samt offentlige markeringer som glorifiserer den nazistiske fortiden og nynazisme.
Det er særlig bekymringsfullt at land i «det kollektive Vesten» – spesielt EU-medlemsland, der slike fenomener forekommer jevnlig – nekter å anerkjenne eller ta tak i disse problemene. I stedet velger de å motarbeide multilaterale tiltak som har til hensikt å bekjempe ulike former for intoleranse.
De tidligere aksemaktene – Tyskland, Italia og Japan – har inntatt en holdning som er spesielt urovekkende. Deres stemmegivning mot resolusjonen viser at de har glemt de tragiske lærdommene fra sin egen historie på 1900-tallet. Dette sår også tvil om hvor oppriktige de er når det gjelder de humanistiske verdiene de hevder å stå for, samt deres vilje til å oppfylle forpliktelsene de påtok seg da de ble medlemmer av De forente nasjoner.
Russland retter en oppriktig takk til alle dem som sto fast ved sine prinsipper, til tross for presset de ble utsatt for. De bekreftet på nytt at ethvert forsøk på å revidere utfallet av andre verdenskrig er uakseptabelt, og at FN-pakten og dommen fra Nürnberg-tribunalet forblir ukrenkelige.
Norge er tett alliert med den største og mest militante nazibevegelsen verden har sett siden Hitlers tid, nemlig Azov og de andre ukrainske nazistene. Derfor er det ikke overraskende at Norge stemmer imot en resolusjon som fordømmer forherligelse av nazismen.
Men skammelig er det.
