oss 150 kroner!
Millioner av spanjoler deltok i en omfattende generalstreik mot boligkrisen. Bilfabrikker stanset produksjonen, transport og logistikk ble rammet, og store demonstrasjoner fylte gatene i Madrid, Barcelona og en rekke andre byer.
Generalstreiken kom etter flere uker med økende protester mot skyhøye boligkostnader og boligspekulasjon.
Den utløsende hendelsen var utkastelsen av Maricarmen, en 87 år gammel kvinne med funksjonsnedsettelse, 23. september. Et investeringsfond hadde kjøpt bygningen der hun hadde bodd hele livet, og krevde at husleien skulle økes fra 500 til over 2600 euro i måneden. To uker etter utkastelsen døde hun på sykehus.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herSaken utløste omfattende demonstrasjoner i Madrid, Barcelona og andre spanske byer. På Puerta del Sol i Madrid opprettet demonstranter en teltleir, og boligbevegelsen krevde generalstreik.
Fagforeningene ble presset til handling
De to store fagorganisasjonene, CCOO og UGT, nølte lenge med å mobilisere. Beslutningen om generalstreik kom først etter betydelig press nedenfra.
Fagforeningsledelsene ble kritisert for mangelfulle forberedelser, uklare krav og få medlemsmøter på arbeidsplassene. Flere fagforeninger hadde dessuten mistet tillit etter å ha inngått avtaler uten tilstrekkelig forankring blant medlemmene.
Det var 14 år siden de samme fagforeningene sist organiserte en landsomfattende generalstreik, i 2012.
Likevel ble oppslutningen svært stor.
Bilindustrien ble særlig hardt rammet, med over 90 prosent streikedeltakelse ved flere fabrikker. Tusenvis av streikevakter mobiliserte allerede før midnatt for å stanse nattskift, transport, logistikksentre og viktige trafikknutepunkter.
Streiken lammet ikke alle sektorer fullstendig, men demonstrerte en betydelig mobiliseringsevne.
Hundretusener demonstrerte
Mot slutten av streikedagen fylte store demonstrasjoner gatene i hele Spania, til tross for kraftig regnvær mange steder.
I Barcelona var Passeig de Gràcia fylt av demonstranter. Arrangørene anslo deltakelsen til 400.000.
I Madrid samlet demonstrasjonene seg langs fire forskjellige ruter. Enkelte anslag lød på 600.000 deltakere, men det er vanskelig å fastslå det nøyaktige antallet.
Det var også store demonstrasjoner i Baskerland, Galicia, Asturias, Zaragoza, Valencia-regionen og Andalucía. Selv kraftig uvær hindret ikke store folkemengder i å møte fram i Sevilla og Málaga.
Ifølge arrangørene deltok opptil to millioner mennesker i demonstrasjonene på landsbasis.
Flere steder kom det til sammenstøt mellom politi og streikevakter. Politiet brukte batonger og foretok arrestasjoner, blant annet under forsøk på å blokkere store kjøpesentre i Valencia.
En ny generasjon går til kamp
Et av de mest bemerkelsesverdige trekkene ved streiken var den omfattende deltakelsen fra ungdom. En hel generasjon spanjoler hadde aldri tidligere opplevd en generalstreik. Nå deltok mange for første gang i streikevakter, demonstrasjoner og organisert arbeidskamp.
Boligkrisa har særlig rammet unge arbeidstakere, som opplever at det blir stadig vanskeligere å finne en bolig de har råd til.
Storfinansen har gylne tider, mens vanlige familier slyter
Arbeiderne i Spania opplever at mens de får stadig vanskeligere med å få endene til å møtes gjør storkapitalen gjort kjempefortjenester. Selskapene på den spanske hovedindeksen IBEX 35 økte sitt samlede overskudd med 15% i første halvår av 2026 sammenlignet med samme periode året før, og nådde totalt 36,47 milliarder euro.
De seks bankene i IBEX 35 økte sitt samlede nettooverskudd med 15,1% i løpet av de første ni månedene av 2026 til nesten 29,3 milliarder euro. Storbanker som Banco Santander og BBVA leder an med henholdsvis 12,4 milliarder euro og 9,07 milliarder euro i nettoresultat hittil i år.
Spesielt boutgiftene har skutt i været, noe som har skapt en alvorlig levekostnadskrise for vanlige spanjoler. Mens den generelle prisveksten (inflasjonen) i 2026 har ligget rundt 3%, har lønningene ikke holdt tritt med de eksplosive økningene i bolig- og leiepriser.
Tall fra det spanske statistiske sentralbyrået (INE) viser at boligprisene steg med 12,2% på årsbasis i andre kvartal 2026. Over det siste tiåret har boligprisene økt med nær 85%, mens gjennomsnittslønnen kun har steget med rundt 28% i samme periode.
I en meningsmåling utført mellom 26. oktober og 10. november 2026 med 6.500 respondenter (gjort tilgjengelig via Wikipedia), får det konservative partiet PP 31,4% (128–134 mandater), statsminister Pedro Sánchez’ sosialistparti PSOE 28,3% (112–118 mandater) og det høyreradikale partiet Vox 17,5 % (57–64 mandater).
Del av en europeisk protestbølge
Den spanske generalstreiken inngår i en bredere bølge av protester i Europa.
Økende levekostnader, boligmangel, offentlige innstramminger og større militærutgifter har bidratt til voksende misnøye.
I Frankrike har elev- og studentmobilisering bidratt til at fagbevegelsen har innkalt til generalstreik 17. november.
Italia opplevde omfattende demonstrasjoner 30. oktober, og en ny generalstreik er varslet 20. november. I Hellas planlegges generalstreik 25. november.
Også i Belgia, Irland, Portugal og Danmark er det tegn til økende sosial mobilisering. En europeisk ungdomsstreik mot militarisering er varslet 20. november.
Generalstreiken i Spania viser at boligkrisa har utviklet seg til en brei sosial og politisk konflikt, med potensial til å påvirke både valgresultater og den videre klassekampen i Europa.
