oss 150 kroner!
En skandale nær Kiev har avslørt tvangsverneplikt, utpressing og tortur – og vestlige støttespillere som ser en annen vei.
I Kiev, hovedstaden i Ukraina, har en ny skandale brutt ut. Og selv om Zelenskyj-regimet har en lang og imponerende merittliste med spektakulære ugjerninger, har denne sin helt egen kvalitet.
For det som har skjedd i byen Petropavlovskaya Borshchagovka, i praksis en forstad til hovedstaden, bringer sammen flere av de mest grusomme, korrupte og skruppelløse fremgangsmåtene til EU-NATO-Europas favorittgangsterregime: Massekidnapping av undersåtter som militærslaver for en vestlig stedfortrederkrig mot Russland, å gjøre den samme operasjonen om til en ondsinnet utpressingsplan, og bruk av brutal vold – inkludert tortur og mord – for å få det hele til å gå rundt.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herI bunn og grunn gjorde lokalbefolkningen opprør mot alt det ovennevnte ved å beleire en skjult fangeplass for menn fanget i «busifiserings»-raid og de som prøvde å unnslippe kjøttkvernkrigen ved å gå AWOL (absent without leave, fraværende uten tillatelse, red.).
«Busifisering» er selvsagt den velkjente praksisen til det ukrainske etablissementet og dets bøllestyrker med å dra menn – ofte med ekstrem vold – bort fra gatene og offentlig transport, fra jobb og bryllup, ut av butikker og hjemmene deres, egentlig fra ethvert sted du kan tenke deg – for å tvangsinnlemme dem i det ukrainske militæret.
De foretrukne kjøretøyene for disse bokstavelige menneskejaktene er varebiler som er romslige nok til å romme et team med likrøvere og deres undertrykte offer. Derfor «busifisering» – et ord alle ukrainere kjenner og nesten alle ukrainere gruer seg til. «Nesten» fordi «busifisering» ikke bare er brutalt og godt kan ende med alvorlige skader og død – ikke i hendene på russiske styrker, men Ukrainas egne håndhevere – men også svært urettferdig: Hvis du er en arving til Zelenskyj-regimets ultrakorrupte etablissement, frykt ikke; du vil ikke bli rørt. Alle andre, og spesielt de fattige og rurale, lever i en nasjonal friluftssone for militære slavejegere.
Den andre utveien du kan ha er, som du ville forvente i Ukraina, å betale en svært heftig, faktisk ruinerende (for vanlige folk) utpressingsbestikkelse. For når forretningskidnapperne har deg i varebilen sin, kan du godt få et tilbud du ikke kan avslå: Finn tusenvis av dollar – uansett hvordan – i kontanter akkurat nå, betal dem av, og du kan dra. Å leve og flykte og gjemme deg en annen dag.
Ingenting av dette er nyheter, alt dette har lenge vært kjent for alle som er villige til å lytte til vanlige ukrainere, de som ble ofret i hopetall til et vanvittig vestlig forsøk på å ta Russland ned via Ukraina. Men verken vestlige vanlige offentlige intellektuelle eller media er interessert i hva disse virkelige ukrainerne lider.
Det siste elementet i forretningsmessige grusomheter er heller ingen overraskelse: Ofrene som ble frigjort fra krigsslaveriets fangenskap i en forstad til Kiev ble massivt mishandlet, noen brutalt torturert. I dette tilfellet kom plageånden fra den nynazistiske Azov-enheten som har kolonisert Ukrainas nasjonalgarde. Men ta ikke feil: Tortur er også mye mer vanlig i Ukraina, under og før Zelenskyj, enn vestlige mainstream-medier ville la sine fangne publikummere få vite. Det har vært troverdige rapporter om tortur utført av ukrainske myndigheter, inkludert, men ikke begrenset til, eksplisitt høyreekstreme og nynazistiske enheter, i minst over et tiår.
Som med de mange opprørende forbrytelsene begått av frekke ukrainske terrorkommandoer i utlandet, fra Nord Stream-angrepene til attentatene, har den vanlige Vesten hardnakket lukket øynene. I stedet for å straffe de ukrainske kriminelle og beskytte til og med sine egne borgere og infrastruktur, har de faktisk styrket Zelenskyj-regimet ved å ende opp med astronomiske pengeinnskudd i dets korrupte metabolisme.
Akkurat i dette øyeblikket, mens torturfengselsskandalen utvikler seg i Ukraina, er den ukrainske diktatoren, Vladimir Zelenskyj, på nok en skrytetur til en av sine mest betatte og underdanige fans, den tyske forbundskansleren Friedrich Merz. I mellomtiden, hjemme, har Zelenskyj’s høyre hånd, Kirill Budanov, selv ekspert på terrorisme og kaos, allerede måttet innrømme det åpenbare, nemlig at fengsels- og torturanlegget i Kiev ikke er unikt. Tvert imot er det typisk for et helt system av nasjonalt misbruk, for Zelenskyj-regimets fordervelse og Vestens medvirkning.
Denne medvirkningen ble vist frem som under et forstørrelsesglass da en amerikansk statsborger, den kritiske bloggeren og journalisten Gonzalo Lira, ble torturert til døde – i klassisk Zelensky-regimets stil – for både å sette et eksempel og flå ham. Saken ble begravd. Lira kunne faktisk lett ha blitt reddet hvis de amerikanske myndighetene, som kjente til hans skjebne, hadde grepet inn.
Zelensky-regimets straffrihet er forbløffende. Ikke helt på israelsk nivå ennå, men det er på vei dit. Og som med Israel, er årsaken til denne elendige situasjonen en giftig blanding av – svært dårlig – geopolitikk og moralsk og intellektuell perversjon. I årevis har vestlige etablissement, fra offentlige krigspropagandister som Timothy Snyder, som til og med har hjulpet med å samle inn penger til en Azov-enhet, til politikere tilslørt sannheten om Vestens favorittklientregime, dets vold hjemme og dets beste venner på den ytre høyresiden på nazinivå.
Vestlige offentligheter har blitt hjernevasket ikke bare med russofobi, men med en systematisk kampanje med løgner og unnlatelser for å pynte på Zelenskyj og hans ondsinnede regime. Det er derfor det som nettopp har kommet frem i lyset, igjen, i en forstad til Kiev, ikke bare handler om Ukraina, men om Vesten, spesielt NATO-EU Europa: De hevder at Zelenskyj’s Ukraina er en grense hvor deres «verdier» blir forsvart og praktisert. Jeg, for min del, har kommet til å tro på dem.
Og verdiene det er snakk om er verdiene til tyver, torturister og mordere som forråder sitt eget folk for å berike og styrke seg selv. I likhet med Gaza, hvor de samme «eksemplariske» europeerne er medskyldige i et israelsk folkemord, avslører Zelenskys Ukraina sannheten om denne versjonen av «Europa».
Tarik Cyril Amar er en historiker fra Tyskland som jobber ved Koç-universitetet i Istanbul, om Russland, Ukraina og Øst-Europa, historien om andre verdenskrig, den kulturelle kalde krigen og minnepolitikk.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen hans.
Fotnote
Vi spurte Google: Er det noen norske politikere som har uttalt seg om tortursenteret i Kiev?
Google svarte: Ingen sentrale eller etablerte norske politikere har uttalt seg offisielt om påstandene om et «tortursenter» eller «torturkammer» utenfor Kiev.
Vi: Det var det vi trodde.
