oss 150 kroner!
Iliana Iotova (sittende president, støttet av statsminister Rumen Radevs Progressive Bulgaria og allierte) fikk ca. 58% av stemmene i andre valgomgang. Andrey Gyurov (tidligere fungerende statsminister, støttet av pro-vestlige reformpartier som PP–DB) fikk ca. 39%.
Valgdeltakelsen var historisk lav, under 30%.
Kampanjen handlet mye om utenrikspolitikk, særlig Ukraina-krigen og sikkerhet i Svartehavet (etter droneangrep mot handelsskip). Iotova og Radev-leiren har argumentert for diplomatisk løsning og vært skeptiske til våpenhjelp til Ukraina. Gyurov representerte en pro-vestlig, pro-EU/NATO-linje.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDeutsche Welle (DW) beskriver seieren som klar. De understreker at Iotova motsatte seg militærhjelp til Ukraina og foretrekker dialog med Russland. Presidentrollen er i hovedsak seremoniell, men hun er øverstkommanderende og kan nedlegge veto. Valget ses som en test for statsminister Rumen Radevs regjering.
Tagesschau (ARD) skriver at den sittende presidenten Ilijana Jotowa er «russlandvennlig» og «president for freden», motstander av militærhjelp til Ukraina, mens Gyurov er pro-vestlig.
Bloomberg skriver «Ukraine-Skeptic President Wins Bulgaria’s Vote». De mener seieren styrker statsminister Radevs makt. Hun beskrives som Ukraina-skeptiker som søker bedre bånd til Moskva.
Reuters legger vekt på droneangrep i Svartehavet, kandidatenes ulike syn på Ukraina-krigen, og at Iotova støttes av Radev mens Gyurov er pro-vestlig og støttet Ukraina mer aktivt.
Russiske medier er generelt nøkterne og siterer bulgarske kilder. De legger vekt på at valgseieren var klar og at hun er landets første valgte kvinnelige president.
Den bulgarske krisa
Fra april 2021 til mai 2026 opplevde landet det som ofte kalles den bulgarske politiske krisa (2021–2026). I løpet av fem år ble det holdt åtte parlamentsvalg (mange av dem ekstraordinære/snap-valg): april, juli og november 2021, oktober 2022, april 2023, juni og oktober 2024, samt april 2026.
Store antikorrupsjonsprotester i 2020 mot den da sittende GERB-regjeringa under Boyko Borisov. Dette utløste en serie med valg der ingen klarte å danne stabile flertallsregjeringer over tid.
Det ble dannet noen kortvarige koalisjonsregjeringer (blant annet under Kiril Petkov og Nikolai Denkov), men de falt raskt. President Rumen Radev (og senere Iliana Iotova) måtte stadig utnevne caretaker-/vikarregjeringer. Bulgaria tilbrakte til tider mer tid under vikarregjeringer enn under valgte.
Massive protester sent i 2025 mot Rosen Zhelyazkovs regjering (over budsjett og korrupsjon) førte til dens avgang. Radev trakk seg som president i januar 2026 for å danne partiet Progressive Bulgaria. Partiet vant absolutt flertall i april 2026-valget (første gang siden 1997 at ett parti klarte det), og Radev ble statsminister. Dermed ble den langvarige krisa formelt avsluttet.
