Hjem Internasjonalt

Norge som Zelenskyjs løpegutt mens Trump truer Ukraina til å kapitulere

0
Fra Oslo-møtet. Ifølge NYT irettesatte Witkoff og Kushner ham i det lukkede møtet for skarpe offentlige kommentarer som svar på Trumps kritikk. De fortalte ham at måten han hadde optrådt på hadde gjort presidenten rasende. Skjermdump fra video.

Ukrainas totale seier er eksistensiell for hele Europa og for Norge, sier de europeiske statslederne. Men alle disses beskytter, Trump/USA, er lei. Over alle penga som er brukt og slaktinga som fortsetter uten resultater. Europa er helt avhengig av USAs krigsmakt, men provoserer likevel Trump.

Ove Bengt Berg.

Hvordan mener de europeiske statslederne, uten våpenmakt og uten i stand til å styre opprør i egne land, at de skal sette seg opp mot USA og true Russland? Det er ikke noe problem å slutte seg fullt ut til Øystein Steiro jr. som i Document.no skriver at han «er sjokkert over kommentariatets kunnskapsløse, historieløse og ensidige fremstilling av krigens bakgrunn og årsaker».

Zelenskyj ser skriften på veggen:
Trekker USA sin tekniske, militære og økonomisk støtte, har Ukrain tapt.

Samtidig med at Norge hadde tromma sammen et møte i Oslo for å hjelpe Zelenskyj med å fortsette krigen, uttalte Trump seg fra Washington. I følge iNyheter sa Trump følgende:

Din støtte holder oss gående!

steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.

Støtt oss her

– Ukraina må ønske å avslutte denne krigen. Zelenskyj må ønske å avslutte denne krigen. Hvis han ikke gjør det, tror jeg det kommer til å ende svært dårlig.
Presidenten viste til den omfattende amerikanske støtten til Ukraina og gjentok sin kritikk av forgjengeren Joe Bidens håndtering av krigen.
Trump sier at USA har brukt 350 milliarder dollar på Ukraina, og at amerikanske skattebetalere er lei av å finansiere konflikten.
– Vi vil at Zelenskyj skal inngå en avtale. Han kunne ha inngått en avtale for to år siden, da vi hadde vår lille samtale i Det ovale kontor.

Trump avsluttet sin omtale av krigen med å understreke at han selv har bidratt til Ukrainas forsvar, blant annet gjennom leveranser av amerikanske Javelin-panservernvåpen.
– Jeg har hjulpet Ukraina mye. Men nå er det på tide at de avslutter denne krigen og stanser drapene på alle disse unge menneskene.

Dette er bakgrunnen. Trump snakker om militære realiteter, og den avgjørende politiske: Sier USA nei til fortsatt hjelp, er total kapitulasjon eneste alternativ for Ukraina. Har Støre, Stoltenberg og hele det enstemmige Stortinget og dets journalister , Redaktørforeningen inkludert, skjønt det?

Neppe. Øystein Steiro jr skreiv på Document.no i går etter møtet:

Farlig kunnskapsløse ekkokamre

Jeg er sjokkert over kommentariatets kunnskapsløse, historieløse og ensidige fremstilling av krigens bakgrunn og årsaker. Jeg er sjokkert over de urealistiske og kompromissløse kravene de mener er nødvendige for å komme frem til en fredelig løsning. Og jeg er sjokkert, men ikke overrasket, over den demoniserende, lite konstruktive og udiplomatiske omtalen både av motparten på den andre siden av Grense-Jakobselv, så vel som karakteristikkene av vår viktigste allierte på den andre siden av Atlanteren.

Det vitner om en total mangel på forståelse av at det er interesser, realpolitikk og makt som regulerer forholdet mellom statene i virkelighetens verden. Og det vitner om en totalt manglende forståelse av ‘den andre’. Å forstå våre motparter eller en potensiell fiende på den andre siden av gjerdet eller grensen, er viktig. Like viktig er det å forstå våre naboland, våre allierte og våre venner. Vi behøver ikke alltid å ha fullt ut sammenfallende interesser. Å forstå dét, er grunnleggende for alt diplomati. Men det har vært dårlig forstått i norsk utenrikspolitikk, og det er dårlig forstått i ekkokamrene i de norske forsvars- og sikkerhetspolitiske fagmiljøene.

Et eksempel finner vi nylig i Forsvarets forum, som viser til ei tankesmie i Ukraina og en forsker ved Krigsskolen i Norge, som mener at Baltikum og Norge er neste på listen over russiske angrepsmål, dersom Russland vinner krigen i Ukraina. De mener at det er mer sannsynlig at Russland angriper et NATO-land de nærmeste tre årene, enn at russerne ikke gjør det. Det er det samme det unisone ekkokammeret i kommentariatet mener.

Smidt: «Meir truleg med angrep og krig enn ikkje» – flere lands etterretning (og CIA) peker på et kritisk vindu fra høsten 2026 til 2029.
Det er pensjonert oberstløytnant Trygve Smidt som nå er forsker på Krigsskolen som sier at sånn kommer russerne også til Norge. Mrkn Politikus.

Steiro jr opplyser også i den samme nevnte artikkelen:

Norge er blant de største bidragsyterne med militær støtte til Ukraina. Nansen-programmet forplikter til minst 275 milliarder kroner totalt frem til 2030, med store årlige beløp (omkring 70 milliarder) til militær støtte. Norge setter i praksis få restriksjoner på bruk av de våpen Ukraina kjøper. Støtten omfatter både materiell og logistikk, samt trening og våpenproduksjon i Norge.

Helge Lurås, redaktør i iNyheter med etterretningsbakgrunn i utlandet er blant den minoriteten av politiske journalister som ikke lar seg dynke i moralisme, hevder i en podkast i følge iNyheters referat fra den:

For Trump er ikke Ukraina en vital nasjonal interesse for USA, sier Lurås.
Det betyr ikke at han nødvendigvis mener Russland har rett til å erobre Ukraina, men at han forsøker å forstå hvordan Trump prioriterer mellom konkurrerende interesser.
Samtidig mener han den siste utviklingen viser hvor avhengig Ukraina fortsatt er av USA.
Dersom amerikanerne fullt ut stanser satellittstøtten, etterretningsdelingen og muligheten for å levere amerikanske våpen gjennom europeiske land, tror Lurås konsekvensene kan bli dramatiske.
– Så vil Ukraina måtte kapitulere, tror jeg, ganske fort. Eller så kommer de til å tape på slagmarken.

Dette er realitetene. Realitetene trumfer moralske ønsker og moralske drømmer. Drømmen om innvandring til Europa og det mangfoldige paradis har heller ikke blitt så paradisisk som lovet.

Når driver Ukraina og hele Europa Russland tilbake til grensene som Ukraina bestemmer og tvinger Russland til å betale krigserstatninger for gjenoppbygging? Til hvilken pris? Ukraina mister minst 900 soldater hver dag, hver dag.


Denne artikkelen ble publisert av Politikus.

YouTube player
Forrige artikkelFørst datasenter. Så vindkraft? Hvem er det egentlig som vil tjene på dette?
Neste artikkelSnakka om, ikkje med