Et enkelt lovforslag mot overbetaling av offentlige sjefer



Etter den nylige «Debatten» i NRK: Om lønnsnivå for de best betalte i offentlig sektor, som direktører, heltidspolitikere og byråkrati-sjefer.



Det er mer rettferdig å justere lønna basert på det som samfunnet tildeler dem som har minst, så la Folketrygdens G være bestemmende, i stedet for det som det øvre sjikt mottar. Da har man hele tida en påminnelse om at de der nede må få bedre ytelser for at du sjøl skal kunne få det.

Å koble det til Folketrygdens G er den opplagte løsninga for progressive folk (Hva sier SV-ere og Rødt-ere her?)

Her er hvordan G brukes for å bestemme ytelser for de forskjellige gruppene som er avhengige av Folketrygden:

https://www.smartepenger.no/126-trygd/1198-grunnbelopet

1 G = 136.549 kr./år. (2026-tall, justeres årlig)

Det er utgangspunktet for ei rekke pensjoner og stønader. Eksempel (2026): Minste uførepensjon hvis du er enslig:

2,53 G= 345.332 kr.

FORSLAG: Vedta derfor en lov som sier at maksimal lønn i offentlig sektor og offentlig eide bedrifter er f.eks. 14,7 G. Med 2026-tall blir det 2 millioner.
Går G opp, kan sjefene få samme øking. men bare i tilsvarende beløp som G øker, ikke prosentvis. Dette gir langsiktig minsking av forskjeller.

Og viser det seg at 14,7 er for høyt kan tallet etter behov justeres noe ned, for eksempel via en forskrift i loven som tillater regjeringa eller Stortinget å gjøre dette. Men tallet kan ifølge denne loven ikke øke, bare minskes. Foreslår jeg.

For balansens skyld, her er et stjerneargument fra professorer og ynglinger fra Handelshøyskolen og BI (etter et par øl):

«If you pay peanuts, you get monkeys». Dette anser ynglingene som jævla godt sagt.

En mer dannet Handelshøyskole/BI-versjon er «ønsker man de dyktigste lederne må man betale det som – ikke minst det internasjonale – markedet krever». Jfr. det vesenet fra AP som deltok i NRK-debatten.
Det de da underslår et at når «styret» (som Erna alltid henviste til, og som AP-ledelsen henviser til nå) fastsetter lønna for en toppsjef, så består de aller fleste styrer av overbetalte personer som har egeninteresse av generelt høyt lønnsnivå for sjefsfigurer der de sjøl er ansatt, og som dessuten oppviser overklassesolidaritet når lønna til en type i deres sosiale sjikt skal fastsettes.

Et eksempel fra dagens system: Man har kobla Oslo-politikerne til Stortingslønna, og dermed kan man seile sammen oppover – fra dem der nede.

Stortingslønna bestemmes slik: Stortingets Godtgjøringsutvalg innstiller på lønna til representantene. Utvalget er – sjølsagt – for det meste personer fra den økonomiske og ideologisk-politiske overklassen.*

Jeg gjentar: Dogmet i overklassen er som nevnt at man må gi særskilt høy lønn for å få de «beste» i ledende posisjoner. Og det er altså en tenkning de sjøl er tjent med – når dette er den rådende trosbekjennelsen vil de sjøl kunne nyte godt av den når deres egen lønn & godtgjørelser skal opp til vurdering. Pluss at overklassesolidariteteten tilsier at man ikke bryter med «konsensus» («folkeskikk» i overklassen) på feltet.

Derfor må man altså gjøre det motsatte:
koble lønnsutviklinga for sjefer og heltidspolitikere strengt til vilkåra for dem med lavest offentlig inntekt.

Gjør det først, og så kan dette inpirere til å gjøre noe med overbetalte sjefer i privat sektor. Det er vanskeligere, jeg er klar over det.
________

* Stortingets Godtgjøringsutvalg (tidligere «Lønnskommisjon»)
er et permanent organ, etablert for 30 (!) år siden. Det består av tre personer:

Fra KI om de tre i Godtgjøringsutvalget:

Bente A. Landsnes (Leder)

o Inntekt: Ca. 4.200.000 kr til 5.500.000 kr per år de siste årene.

o Formue: Registrert med en formue på i overkant av 20.000.000 kr.

Merk: Hennes høye inntekt og formue stammer fra mange år som toppleder i finansbransjen (blant annet som administrerende direktør ved Oslo Børs) samt utbytte og honorarer fra tunge styreverv.

Eivind Furuseth (Medlem)

o Inntekt: Ca. 1.200.000 kr til 1.500.000 kr per år.

o Formue: Registrert med en nettoformue på rundt 0 kr til 400.000 kr (typisk grunnet fradragsberettiget gjeld som boliglån).

Merk: Dette inntektsnivået reflekterer en normal og solid lønn for en professor og instituttleder ved en utdanningsinstitusjon som Handelshøyskolen BI.

Fredrik Haugen (Medlem – og APs alibi)

o Inntekt: Ca. 1.100.000 kr til 1.350.000 kr per år.

o Formue: Registrert med rundt 500.000 kr i nettoformue.

Merk: Inntektstallene reflekterer hans stillinger som sjeføkonom i Unio og spesialrådgiver i Fagforbundet, som ligger stabilt på linje med øverste administrative sjikt i de store arbeidstakerorganisasjonene.

Vær oppmerksom på at «inntekt» i skattelistene viser netto skattbar inntekt etter alle fradrag (som rentefradrag), og ikke nødvendigvis brutto årslønn.

… fortalte KI.