oss 150 kroner!
Økokrim slo denne uken til mot en rekke private adresser og selskapslokaler i bergensområdet. Fem norske statsborgere ble pågrepet, siktet for grovt bedrageri mot NATO. Ifølge påtalemyndigheten skal de gjennom flere år – fra 2021 til 2025 – ha sendt kraftig oppblåste fakturaer for tjenester levert til allierte marinefartøy i norske havner. Samlet skal overfaktureringen overstige ti millioner kroner.
Men saken stopper ikke ved norskekysten. Ransakingene i Bergen var del av en koordinert, internasjonal politiaksjon i regi av EU-organet Eurojust, der politiet slo til parallelt mot selskaper og privatadresser i Tyskland og Romania.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herSaken fremstilles i mediene som et isolert tilfelle av grådighet og økonomisk kriminalitet. Men ser man nøyere etter, er saken et mikroskopisk symptom på en langt større og mer urovekkende realitet: Hva skjer når en sektor bader i penger uten reell kostnadskontroll? Hvem lurer egentlig hvem i denne nye militære gullalderen?
En åpen kran uten bunnpropp
Når samfunnsdebatten handler om sivile offentlige budsjetter, er refrenget ufravikelig: Det må spares. Helseforetakene kutter senger, eldreomsorgen lider under underbemanning, skoler legges ned og pensjoner strammes inn. Innbyggerne fortelles at man må tære etter næring fordi fellesskapet ikke har råd til å opprettholde velferdsordningene.
Men straks merkelappen «forsvarsevne» eller «NATO-forpliktelser» klistres på et budsjett, fordufter enhver finansiell nøkternhet. Hundrevis av milliarder bevilges i rekordfart, nesten uten debatt og med minimalt med kritisk etterprøving. Statsadvokat Marianne Bender i Økokrim traff spikeren på hodet da hun nylig uttalte: «Forsvarsbudsjettene øker over hele verden, noe som gir økt risiko for økonomisk kriminalitet. Dette er et område vi følger tett».
Der det strømmer en flod av milliarder uten ordinært offentlig innsyn, vil det uunngåelig samle seg lykkejegere. Når forsvarssektoren fungerer som en bunnløs honningkrukke, er det bare et tidsspørsmål før opportunister stiller seg opp med spann.
Den amerikanske «læremesteren»: Toalettseter til gullpris
Fenomenet er på ingen måte nytt; det norske forsvarsapparatet har bare importert en kultur som Pentagon har perfeksjonert over flere tiår.
I USA er historiene om grotesk overprising legendariske:
- Det beryktede toalettsetet: Allerede på 1980-tallet ble det avslørt at det amerikanske forsvaret betalte over 600 dollar per toalettlokk til overvåkningsflyet P-3 Orion. Tiår senere gjentok historien seg da en 3D-printet toalettdel til transportflyet C-17 ble fakturert skattebetalerne for over 10.000 dollar stykket.
- Super-hangarskipenes tette rør: På de nye atomdrevne hangarskipene i Gerald R. Ford-klassen ble det installert vakuumsystemer for toalettene, tilsvarende dem som brukes i passasjerfly, bare i massiv skala. Systemet krever jevnlig syrevask for å fjerne kroniske tilstoppinger – med en prislapp på rundt 400.000 dollar (over fire millioner kroner) per gjennomspyling.
- Hammere og kaffekopper: Flyvåpenet skapte overskrifter da de betalte over 1200 dollar per stykk for oppvarmede kaffekopper til flymannskap, og Pentagon ble selve symbolet på sløseri da ordinære verktøy som hammere ble fakturert for 435 dollar.
Når et system mister all bakkekontakt med reelle produksjons- og markedspriser, oppstår en stilltiende aksept: Alt som leveres til militæret kan prises fullstendig frikoblet fra sunn fornuft.
Hva er «markedsverdi» ved et militært kaianlegg?
De siktede i Bergen stiller seg uforstående til anklagene og nekter straffskyld via sine forsvarere. Rent juridisk er saken i en tidlig fase, og etterforskningen vil ta tid ettersom den spenner over flere år og gjelder et stort antall skipsanløp.
Men rent prinsipielt berører saken et kjernespørsmål: Hva betyr egentlig «overprising» i et marked der kunden – et alliert militærapparat med nærmest ubegrensede midler – i fire år har mottatt fakturaene, godkjent dem og betalt uten å heve et øyebryn?
I en markedsøkonomi avgjøres prisen av hva kjøperen er villig til å betale. Det finnes ingen statlig prisregulering på private havnetjenester, proviant, avfallshåndtering eller logistikk levert til allierte flåtestyrker. Forsvarssektoren har gjennom tiår med privatisering og outsourcing avviklet sin egen kapasitet for å spare penger. Dermed har de gjort seg fullstendig avhengige av sivile underleverandører.
Når militæret krever ekspressleveranser til en armada av marinefartøy i en vestlandsfjord, opererer man i et selgers marked. Hvor går grensen mellom opportunistisk forretningssans i et privatisert marked og straffbart bedrageri, når innkjøpsorganisasjonen NATO Support and Procurement Agency (NSPA) selv har godkjent regningene fortløpende?
Fra leiesoldater til slipsbærende entreprenører
Begrepet mercenary – leiesoldat – vekker gjerne assosiasjoner til bevæpnede menn i uniform som leier ut voldskapasitet til høystbydende. Men den moderne opprustningsøkonomien drives i langt større grad av sivil logistikk, havnedrift, eiendom, catering og drivstoff.
Dagens lykkejegere bærer sjelden hjelm. De bærer dress, driver aksjeselskaper og kjenner spillets mekanismer. Hvis leiesoldater kan kreve skyhøye summer fordi oppdragsgiveren har et akutt behov for deres spesifikke kapasitet, hvorfor skulle ikke private selskaper ta seg grovt betalt når NATO legger til kai og trenger service umiddelbart?
I det ordinære næringslivet kalles dette «tilbud og etterspørsel». Men når det militære apparatet blir konfrontert med egen manglende kontroll og pinlige revisjonshull, omdøpes det raskt til svindel.
Det virkelige bedrageriet
Dersom det er begått dokumentforfalskning eller fakturert for fiktive tjenester som aldri ble levert, skal de ansvarlige selvsagt stilles til ansvar etter loven. Men det overordnede bedrageriet skjer i fullt dagslys:
- Skattebetalerne bærer byrdene: Befolkningen forespeiles at velferd, helse og trygghet må vike for historiske militære løft diktert av internasjonale allianseforpliktelser.
- Privat kapital høster gevinsten: Enorme summer sluses direkte inn i lommene på forsvarsleverandører, internasjonale konsern og et nettverk av private aktører på tvers av landegrenser – fra Bergen til Tyskland og Romania.
- Institusjonelt fravær av kontroll: Som Økokrim selv påpeker, strekker saken seg over en årrekke og gjelder et vell av skipsanløp. Milliardapparatet har med åpne øyne betalt ut millionbeløp uten elementære kontrollrutiner.
Aksjonen i bergensområdet handler om mer enn fem personer og ti millioner kroner. Den kaster et nådeløst lys over en privatisert opprustningsbølge der fellesskapet tar regningen, mens et sjikt av private aktører og opportunister forsyner seg grovt fra krukken
Steven Crozier
