Larry Johnson: Min nyeste presentasjon for FNs sikkerhetsråd

Jeg er tilbake i New York på invitasjon fra den russiske delegasjonen til FN. I motsetning til min forrige opptreden foran hele FNs sikkerhetsråd, var dette en Arria-sesjon. Et Arria-møte er uformelt og innkalles av ett eller flere medlemmer av Sikkerhetsrådet, for å høre fra folk som normalt ikke kan tale til rådet. Disse inkluderer NGOer, personer fra sivilsamfunnet, eksperter, ofre og vitner, samt ikke-statlige aktører. Det er ikke et formelt rådsmøte og har ikke noe grunnlag i rådets forretningsorden.

Sonar, 14. oktober 2026

Alle de femten medlemmene av sikkerhetsrådet var representert. Deres svar var ganske avslørende (som vist nederst). Her er min uttalelse:

Leder, eksellenser, ærede delegater, takk for muligheten til å tale til dere.

Mitt navn er Larry Johnson. Jeg tjenestegjorde som offiser i Central Intelligence Agency og senere i Utenriksdepartementets kontor for koordinatoren for kontraterrorisme. Jeg tilbrakte mer enn to tiår med å jobbe med United States Military Special Operations Forces. Jeg kommer til dette rådet ikke som talsmann for noen regjering, men som en som har brukt karrieren på å studere hvordan kriger føres og hvordan sivile lider i dem, og hvordan fiendtligheter ledsages av desinformasjonskampanjer.

I mer enn fire år har dette rådet hørt at Russland fører krig mot Ukraina og retter seg mot sivile. Dere trenger ikke å komme til Sikkerhetsrådet for å høre denne fortellingen, den er overalt i media og på internett. Jeg ber dere teste den påstanden mot bevisene.

I dag hørte vi grusomme historier om sivile som ble rammet, om krigsfanger som ble torturert, og sivile holdt mot sin vilje av ukrainske væpnede styrker.

Still dere selv et par spørsmål: Hvorfor blir sivile som dør i Russland på grunn av droneangrep avfeid, og hvorfor blir sivile som ble drept i Ukraina før februar 2022 ignorert? Basert på min erfaring har krisen i Ukraina vært ledsaget av en sofistikert desinformasjonskampanje utformet for å legge all skyld på Russland, samtidig som Ukraina frikjennes.

Begynn med omfanget av kampene. Ifølge den ukrainske regjeringens egne tall har Russland avfyrt godt over to og en halv million tonn ammunisjon. Dette inkluderer hundre tusen glidebomber, angrepsdroner, missiler og millioner av artillerigranater siden februar 2022.

Tenk nå på den menneskelige kostnaden. FNs delegasjon for overvåking av menneskerettighetene i Ukraina har bekreftet 16.431 sivile dødsfall frem til midten av dette året. Hvert eneste av disse dødsfallene er en tragedie, og jeg bagatelliserer ingen av dem. Forholdet mellom sivile dødsfall og brukt ammunisjon er imidlertid usedvanlig lavt for en krig av denne intensiteten.

Sammenlign disse tallene med hva USA gjorde under andre verdenskrig, en krig mitt land med rette anså som rettferdig. Allierte bombefly slapp rundt 2,7 millioner tonn bomber over Europa og drepte mellom en halv og tre kvart million sivile i Europa.

I Stillehavet slapp USA omtrent 160.000 tonn bomber over de japanske øyene. Totalt drepte amerikanske luftangrep på Japan mellom 330.000 og en halv million sivile.

Sett tallene ved siden av hverandre. Totalt drepte USA et sted mellom en halv million og mer enn en million sivile under andre verdenskrig. Det verifiserte antallet i Ukraina, etter mer enn fire år, er en liten brøkdel av dette.

Disse tallene skjer ikke ved en tilfeldighet. Russlands historikk i Ukraina er i tråd med en politikk om ikke å angripe sivile. Disse fakta motsier påstanden om at Russland fører en utryddelseskampanje mot Ukrainas sivilbefolkning.

Den samme standarden må gjelde for Ukraina.

Drapene på sivile i denne konflikten begynte ikke i februar 2022. Fra 2014 til 2021 registrerte OHCHR minst 3.404 sivile dødsfall i Donbass. Fra 2018 til 2021 fant OHCHR at 81 prosent av sivile tap fra ukrainsk artilleri, ild fra håndvåpen og droneangrep skjedde i områder kontrollert av myndighetene i Donetsk og Luhansk. Disse ofrene blir glemt av verdens media og FN. Få krever noen form for etterforskning eller ansvarlighet.

Siden februar 2022, ifølge tall det russiske utenriksdepartementet la frem for menneskerettighetsrådet forrige måned, har ukrainske angrep drept mer enn 9.000 sivile i områdene under russisk kontroll og såret over 25.500. Dette rådet har sjelden diskutert disse ofrene. De fortjener samme oppmerksomhet og samme etterforskning som alle sivile drept på den andre siden av linjen.

I dag hørte vi om noen av omstendighetene rundt deres død. Jeg håper FN vil inkludere disse tallene i sine rapporter for å gi en upartisk oversikt over hendelsene. Minst 12.404 sivile har blitt drept av de ukrainske væpnede styrkene siden 2014.

Dermed kommer vi til det enkle faktum at antallet sivile drept på begge sider av frontlinjen ikke er så forskjellig, selv om vi tar tallene OHCHR tilbyr for pålydende – 12.404 sammenlignet med 16.431. Og jeg vet at den russiske regjeringen er sterkt uenig i dem, spesielt med henvisning til den tvilsomme OHCHR-påstanden om at Russland var ansvarlig for Bucha.

Hvorfor er fokuset utelukkende på Russland, mens vi ikke hører noe om ukrainske væpnede styrker som begår forbrytelser mot sivile?

Jeg ber ikke dette rådet om å unnskylde noen ulovlig handling. Der et angrep bryter prinsippene om distinksjon, proporsjonalitet og forholdsregel, bør det etterforskes, uansett hvem som utfører det. Jeg ber rådet om å anvende én standard. Nasjonene som dømmer Russland bør måle Russlands oppførsel mot bevisene og sin egen historie, ikke mot en fortelling.

Falske anklager og partiske rapporter er ikke den mest effektive måten å beskytte sivile i Ukraina på. Nøkkelen til å beskytte sivile er en forhandlet slutt på denne krigen. Jeg oppfordrer medlemmene av dette rådet til å legge all sin tyngde bak dette målet.

Takk.

Det største sjokket kom fra den amerikanske representanten. I motsetning til min forrige opptreden foran Sikkerhetsrådet, da den amerikanske representanten var aggressiv og avvisende til mine uttalelser, snakket mannen som satt i den amerikanske stolen i dag som om USA ikke hadde noen rolle i krigen som raste mellom Russland og Ukraina. Han var ganske dempet. En fullstendig endring i tone og holdning. Dette fortalte meg at det er en klar endring i USAs politikk overfor Russland.

Europeerne derimot, var jævla gale. Representantene for Danmark, Latvia, Frankrike og Hellas var aggressive og uhøflige. De kokte etter kamp. Formålet med møtet var å legge frem bevis på ukrainske angrep på sivile i områder som nå er okkupert av Russland. I stedet for å forholde seg til fakta, hylte de europeiske Lilleputtene mot russerne.

Selv den britiske representanten inntok en lavmælt tilnærming. Det var også overraskende. De resterende åtte medlemmene av Sikkerhetsrådet kom med avmålte, nøytrale bemerkninger. Min kommentar var til støtte for Rodion Miroshnik, den russiske ambassadøren med ansvar for å etterforske angrep på sivile. Rodion er en god mann og en ærlig etterforsker. Alt i alt, en fascinerende dag.

Denne artikkelen er hentet fra SONAR21:

My Latest Presentation to the UN Security Council

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.

Larry C. Johnson er en tidligere CIA-offiser og etterretningsanalytiker, og tidligere planlegger og rådgiver ved det amerikanske utenriksdepartementets kontor for terrorbekjempelse. Som uavhengig kontraktør har han gitt opplæring til det amerikanske militærets spesialoperasjonsmiljø i 24 år.