oss 150 kroner!
Avtalen som splittet Washington og Kiev
Fredag ringte Trump Putin. Samtalen varte i 90 minutter og endte med en avtale: USA letter midlertidig på sanksjonene slik at Russland kan eksportere diesel, og Russland opphever eksportforbudet det selv har hatt i kraft. Ukrainas forhandlingsdelegasjon satt samtidig i rundt åtte timer i Miami med Witkoff og Kushner. Ifølge Zelenskyj nevnte ingen av dem at avtalen var på vei. Reuters: Trump–Putin-samtalen og dieselavtalen Axios: samtalene i Miami.
Reaksjonen kom raskt. Zelenskyj kalte avtalen «ikke rettferdig og ikke ærlig» og «en bursdagsgave til Putin». Han sa også at forhandlerne i Miami ble brukt som skjul mens USA gjorde opp med Moskva. En amerikansk tjenestemann svarte til Axios at Zelenskyj «misforstår situasjonen». Trump hadde ifølge ham bedt Ukraina seks ganger om å stanse angrepene mot russiske raffinerier, og fikk seks ganger nei. Axios: Zelenskyjs reaksjon Axios: de seks amerikanske henvendelsene
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herLørdag gikk Trump selv ut offentlig. «Jeg foreslår at de får en ny leder som kan inngå en avtale», sa han, og la til at det er «på tide at Ukraina får ny president». Det er den hardeste krisen mellom de to siden bruddet i Det ovale kontor i februar 2025. Ukraina sier nå at landet er villig til å stanse raffineriangrepene dersom Russland stanser angrepene mot ukrainsk energiinfrastruktur. Axios: Trump ber Ukraina bytte president Reuters: Zelenskyj åpner for gjensidig stans i energiangrepene.
Hva avtalen faktisk er
Avtalen er mindre enn det Trump har gitt inntrykk av. Allerede da krigen mot Iran begynte i februar og Hormuzstredet ble stengt, ga det amerikanske finansdepartementet en rekke midlertidige lisenser til land som trengte russisk olje. Nå gjør USA noe tilsvarende for ett produkt: diesel. Det er en ny svekkelse av sanksjonsregimet, men ikke et brudd med tidligere praksis.
Mengdene er små. Det som er omtalt tilsvarer få dagers amerikansk dieselforbruk. Dessuten kommer mye av verdens diesel og råolje til raffinering fra Persiabukta, og det er krisen der, ikke Russland, som er hovedårsaken til knappheten. Trump har likevel fremstilt Russland som nøkkelleverandør. Reuters: omfanget av dieselavtalen
For Russland er avtalen ingen innrømmelse. Moskva har alltid sagt at det vil selge energi til alle som vil kjøpe, og har aldri innført slike sanksjoner mot seg selv. Eksportforbudet har trolig fungert som pressmiddel overfor Washington. Det gir Russland sanksjonslettelser, og det skaper samtidig spenning mellom USA og Ukraina.
Ryktene om en «energivåpenhvile» mot full sanksjonslettelse stemmer ikke. Russland har gjentatte ganger sagt at det ikke er interessert i noen midlertidig våpenhvile, verken i luften, til sjøs eller til lands. Moskvas begrunnelse er at Ukraina ville brukt pausen til å bygge seg opp igjen.
Det som egentlig er nytt: Putin stenger døren
Den viktigste uttalelsen kom ikke fra Trump, men fra Kremls rådgiver Jurij Usjakov. Han sa at Ukrainas droneangrep mot Moskva og andre byer under Dumavalget «har forpurret muligheten for en umiddelbar gjenopptagelse av forhandlingene», og at Putin sa man vil «vurdere når forhandlinger kan gjenopptas». Putin avslo dermed å forplikte seg til et nytt møte med Ukraina. Reuters: Kremls referat av Putin–Trump-samtalen.
Dette markerer en tydelig innstramming i den russiske forhandlingslinjen. I september, under Witkoffs og Kushners besøk, hadde Putin sagt seg villig til å gjenoppta trepartssamtalene med USA og Ukraina rett etter valget. Nå er den avtalen satt på vent.
Det er verdt å huske hvem som lenge har hindret forhandlinger. Zelenskyj trakk seg ut av Istanbul-samtalene våren 2022. Høsten samme år signerte han et dekret som erklærte forhandlinger med Vladimir Putin umulige, og det er aldri trukket tilbake. Merz støttet nylig i Kiev kravet om at en våpenhvile må komme før forhandlinger kan begynne.
Hvorfor droneoffensiven ikke stopper
Zelenskyj kan neppe stoppe droneoffensiven selv om han ville. Den har tre funksjoner for ham. Den gir bilder av branner og røyk som kan vises til europeiske ledere. Den holder pengestrømmen i gang: von der Leyen skrev nylig under på ytterligere 3,9 milliarder euro, og Ukraina sier landet trenger ytterligere 27 milliarder dollar til forsvarsbehov, blant annet for å sikre nye dronebestillinger. Og den har sterk støtte i deler av Washington, mens amerikansk etterretning bidrar med målrettingsstøtte til deler av kampanjen. EU-kommisjonen: 3,9 milliarder euro til droneanskaffelser
Resultatet er likevel magert. Russland ble tatt på sengen sommeren 2026, men har siden herdet raffineriene og forsterket luftforsvaret. Økonomien vokser, om enn bare nær én prosent, og innhøstingen ligger på fjorårets nivå. Hovedeffekten av offensiven er at den ga Russland påskuddet for en langt kraftigere luft- og missilkampanje mot Ukraina. Polens utenriksminister hevder at Moskva har kuttet drivstofftilførselen med 50 prosent. Det har ikke latt seg bekrefte.
Når en klient ikke hører etter
Det er ikke uvanlig at en amerikansk allierte mister kontrollen. Syngman Rhee i Sør-Korea, Diem og Thieu i Vietnam og flere afghanske presidenter oppførte seg på samme måte. Det som skiller Zelenskyj er tonen. En ukrainsk tjenestemann hevder at Witkoff og Kushner antydet at USA kan kutte Ukraina av fra amerikansk etterretning. Det er ikke bekreftet, men Kiev oppfattet i alle fall signalene slik. Axios: amerikansk press og etterretningssamarbeidet.
Konflikten med Sør-Korea viser mønsteret. Zelenskyj omtalte i FN-talen 23. september overføringen av to nordkoreanske krigsfanger til Seoul, til tross for at partene ifølge Sør-Korea hadde avtalt taushet. Kiev nekter å ha gått med på det. Sør-Korea kaller nå hjem ambassadøren. Utenriksminister Sybihas uttalelser inneholdt en unnskyldning, men Seoul synes den er for svak og krever en offisiell. Sør-Korea har gitt Ukraina rundt 445 millioner dollar i humanitær hjelp siden 2022. Reuters: Sør-Korea kaller hjem ambassadøren.
Kiev i mørke
Mens diplomatiet pågår, blir situasjonen i Kiev verre. Byen er rammet av strømbrudd, og hele metroen stanset. Russland har nå lært hvordan det ukrainske nettet fungerer. De store kraftverkene er i stor grad nedslitt og får mindre oppmerksomhet. I stedet rammes understasjonene og, ifølge rapporter, selve kraftledningene. Jetdrevne Geran-droner med et nytt stridshode skal jakte på dem systematisk. Kievs ordfører Klitsjko låter stadig mer alarmert og har begynt å snakke om korrupsjonen rundt presidentens indre krets. Ukrainska Pravda: metroen stanser under strømbruddet.
Samtidig rammes broene. I Zaporizjzja er ifølge rapporter den store sørlige broen ute av drift og en bro nord for den skadet. Veiene i byen og dammen angripes, og russiske FPV-droner kontrollerer det meste av veiene i den østlige delen av regionen. For ukrainske kjøretøy er det i praksis en gatelanger.
Fronten
I nordøstlige Kharkov-regionen er den innringede lommen trolig i hovedsak ryddet, selv om Russland ennå ikke har sagt det. Fokuset ser ut til å ligge på landsbyene lenger sør, der neste hovedangrep ventes. Nord for Sumy har det ukrainske forsvaret i stor grad kollapset, og et angrep på byen kan komme snart. I Dobropillja melder russisk forsvarsdepartement at marineinfanteri nå kjemper i byens vestlige del. De russiske rapportene tyder på at kampene i Dobropillja nærmer seg et avgjørende stadium.
Rykter om at Surovikin er tilbake støttes av en kilde, men ikke bekreftet. Ifølge kilden leder han en gruppe på rundt åtte generaler, mens Gerasimov har det overordnede ansvaret.
Denne artikkelen ble publisert av Perspektiv.
