oss 150 kroner!
En ny satirisk dokumentar river av skorpen på et betent sår: Milliarder av amerikanske skattebetalerdollar går til krig og ødeleggelse, mens en håndfull toppsjefer fortsetter å fylle lommene sine.
Av Ben Freeman
Responsible Statecraft, 24. september 2026
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herDenne artikkelen er utgitt i samarbeid med The Intercept
For første gang oversteg Pentagons budsjett 1.000 milliarder dollar, og private entreprenører mottar nå mer enn halvparten av alle disse skattepengene som strømmer til Pentagon.
Få har tjent mer på denne privatiseringen av det amerikanske militæret enn administrerende direktører i de våpenselskapene Pentagon har kontrakter med.
Selv om disse selskapene ofte reklamerer med arbeidet sitt som støtte til troppene, er faktum at mange soldater lever under forferdelige boligforhold, mens militær-industrielle entreprenørers profitt skyter i været og deres administrerende direktører lever i luksus.
Den luksuriøse livsstilen til disse administrerende direktørene blir avslørt i den nye mockumentaren* «Lords of War», samprodusert av Quincy Institute og The Intercept. Kortfilmen legger ikke fingrene imellom, og gjør narr av en bransje som holdes oppe av hundrevis av milliarder dollar i offentlige midler hvert år. *(Satirisk dokumentar som bruker skuespillere til å formidle fakta, perspektiver, poeng og kritikk av våpenindustrien. O.a.)
«Lords of War» knytter Pentagons overdrevne utgifter til luksusen som våpenindustriens administrerende direktører nyter. Filmen peker blant annet på Lockheed Martin, jevnt over den største mottakeren av Pentagons kontrakter, med inntekter på 75 milliarder dollar i 2025 — mer enn 72% av disse kom fra USAs regjering. Lords of Wars falske eiendomsentusiast forklarer at Lockheeds administrerende direktører har brukt sine lønninger på over 20 millioner dollar til å kjøpe luksuseiendom i Miamis forsteder.
Til tross for sin bekymringsløse tone, fremhever filmen svært reelle problemer innenfor det militær-industrielle komplekset. Undersøkelser av William Hartung og Stephen Semler for Brown Universitys Cost of War Project, viser at 54% av Pentagons årlige utgifter nå går til private entreprenører — opp fra 41% på 1990-tallet.
De største forsvarskontraktørene til Pentagon så både omsetning og aksjeverdier skyte i været, etter hvert som de slukte en stadig større del av forsvarsbudsjettet. Pengene de tjente på militæret ble omgjort til poster på egne budsjetter, uten at det på noen måte gjorde USA tryggere eller styrket landets nasjonale sikkerhet. De ansatte en hær av lobbyister som nå er nesten to ganger flere enn samtlige medlemmer av Kongressen, og milliarder av dollar til tilbakekjøp av egne aksjer; og selvfølgelig direktørlønninger på nivå med fotballstjerner.
Kontrasten mellom livsstilen til disse administrerende direktørene — Lords of War avslører at en administrerende direktør kjøpte rockestjernen Lenny Kravitz’ herskapshus i Miami — og kontrasten til soldatene de utgir seg for å tjene, er slående. Som filmen påpeker, mottok Lockheed Martins administrerende direktør, Marilyn Hewson, 33,7 millioner dollar i lønnskompensasjon i 2015, noe som er mer enn 150 ganger så mye som gjennomsnittlig lønnsompensasjon for en menig soldat. Mens Hewson og andre Pentagon-entreprenører har kjøpt opp herskapshus, har grunnlønnen til soldater vært relativt stillestående de siste 20 årene når man har kontrollert for inflasjon.
Enda verre er det at forholdene som soldatene har levd under forverres. En rapport fra 2024 fra Government Accountability Office, fant at to tredjedeler av tjenestemedlemmene mener boligen deres er økonomisk uoverkommelig. Soldater opplever ofte «utstrakt pendling, å forlate familiene sine i andre delstater, og jobber to jobber for å ha råd til bolig», ifølge GAO-rapporten.
En senatsundersøkelse i juli 2026 avdekket samtidig farlige boforhold på militærbaser i Georgia, inkludert «rapporter om eksponering for bly som påvirker nyfødtes helse, alvorlig muggforurensning som fører til besøk på legevakten, flom i boligområdene og mer».
Krigstidsmiljøene har ikke vært bedre, noe som vises av de elendige forholdene — inkludert matmangel og ubrukelig rørsystemer — under U.S.S. Abraham Lincolns langvarige utplassering nær Iran, som til slutt førte til at flere sjøfolk forsøkte å hoppe over bord.
Dessverre er det skattepengene dine som betaler for denne store kløften mellom livene til direktørene i våpenindustrien og troppene. Som en av stjernene i Lords of War bemerker i et raskt klipp, som sømløst blander den rasende patriotismen fra en krigsfilm-montasje med grusomhetene som ble påført Gaza: «Det er takket være din generøsitet i form av skattepenger at disse lysende lederne er på saken».
«Lords of War» er en av de få filmene om det militær-industrielle komplekset som du synes er hysterisk morsom, men temaet er ikke noe å le av. De private firmaene vi betror USAs nasjonale sikkerhet, gjør mer for å forsvare sine egne aksjekurser enn de gjør for å forsvare nasjonen. Hvis vi fortsetter å stole på at dette dysfunksjonelle systemet skal holde oss trygge, er det til syvende og sist vi selv som blir gjort til narr.
Denne artikkelen er hentet fra Responsible Statecraft:
Lifestyles of the rich & famous ‘Lords of War’ | Responsible Statecraft
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Ben Freeman er direktør for programmet Democratizing Foreign Policy, ved Quincy Institute og forfatter av «The Trillion Dollar War Machine: How Runaway Military Spending Drives America into Foreign Wars and Bankrupts Us at Home» (2025).
