Ap lovte «rentekutt for alle» og vi fikk høyere rente

Arbeiderpartiet (Ap) brukte slagordet «Rentekutt for alle – eller skattekutt for noen få?» i valgkampen 2025. Det ble en sentral del av partiets budskap under ledelse av statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Jens Stoltenberg.

Ap kontrasterte sin politikk («trygg økonomisk styring») mot høyresidens forslag om skattekutt (særlig formuesskatt).

På nettsider og i reklame (inkludert sosiale medier og plakater) ble det hevdet at «med trygg økonomisk styring går renta ned». Et eksempel: Et rentekutt på 0,5 prosentpoeng ville spare 15.000 kroner årlig for et lån på 4 millioner kroner.

Partiprogrammet lovte «Trygg økonomisk styring – slik at rentene kan settes ned».

Hva skjedde med renten etter valget?

• September 2025 (ukene etter valget): Norges Bank kuttet styringsrenten fra 4,25% til 4%.
• Mai 2026: Renteheving tilbake til 4,25%.
• September 2026 (torsdag 24. september): Ny heving til 4,50%. nrk.no

Renten er dermed høyere enn før det første kuttet etter valget.

Samme dag som Norges Bank hevet renten til 4,50%, tok Nordland Arbeiderparti (og Ap sentralt) ned nettsiden med slagordet «Rentekutt for alle – eller skattekutt for de få». Siden hadde ligget ute siden valgkampen.

Kommunikasjonssjef Emma Giskås i Ap forklarte:

«Nettsiden ble laget i valgkampen for å vise hva som sto på spill ved valget. Det er et skille mellom høyresiden, som gikk til valg på skattekutt til de rikeste, og Arbeiderpartiet, som gikk til valg på trygg økonomisk styring for folks hverdagsøkonomi. […] Det er naturlig at vi jevnlig oppdaterer nettsidene våre».

Ap har seinere understreket at de ikke lovet å bestemme renten (det gjør Norges Bank), men at deres politikk skulle legge til rette for lavere rente. Dette er grovt utenomsnakk. Da de lovte «rentekutt» visste de at det er Norges Bank som setter rentene, likevel gikk de til valg som om velgerne ved å stemme dem kunne sikre seg lavere rente.

Om det ikke er valgfusk er det i det minste grov manipulasjon.

Rammer særlig barnefamilliene

En heving på 0,25 prosentpoeng koster ca. 5.900 kr i året etter skatt for en familie med 3 millioner i boliglån (rundt 500 kr mer per måned). For 4–5 millioner i lån blir det typisk 8.000–10.000+ kr mer i året før skatt.

SSB-analyser viser at par med barn har hatt de største økningene i netto renteutgifter (renteutgifter minus renteinntekter). Tidligere perioder med renteoppgang ga gjennomsnittlig økning på rundt 66.000 kr for par med barn og 34 000 kr for enslige forsørgere (betydelig mer enn for husholdninger uten barn). En stor andel av par med små barn har hatt renteutgifter på minst 15% av inntekten.

Praktiske konsekvenser for familiene

• Mindre penger til forbruk, ferie, fritidsaktiviteter for barna og sparing/buffer. Mange må prioritere hardere (mat, barnehage/SFO, bil osv.).
• Økt økonomisk stress og flere som rapporterer trang økonomi i aldersgruppen 25–44. NAV har pekt på risiko for flere henvendelser fra nylig etablerte barnefamilier hvis rentene eller gjeldsbelastningen holder seg høy.
• Boligmarkedet: Høyere rente demper betalingsevne og kan bremse prisvekst (Norges Bank anslår lavere boligprisvekst), men det kan også gjøre det vanskeligere for førstegangskjøpere. Noen eksperter mener lavere boligpriser på sikt kan hjelpe unge inn på markedet.
• Kombinert med tidligere prisvekst på mat, strøm m.m. har mange familier fått betydelig høyere totale utgifter over tid.

Og bankdirektørene kan vente seg enda større bonuser.

Norske storbanker har resultatbasert variabel lønn. I DNB består den typisk av en kontantbasert korttidsbonus og en aksjebasert langtidsordning, med tak og regler for risikotakere. Konsernsjef Kjerstin Braathens samlede godtgjørelse økte fra 16,9 millioner i 2024 til 18,7 millioner i 2025.