oss 150 kroner!
Åpent brev til Gard Steiro, ansvarlig redaktør i VG og styremedlem i Faktisk.no.
Du står i Debatten på NRK den 22.9.26 og snakker om ytringsfrihet som om du selv sitter med definisjonsmakten. Som om VG og de etablerte redaktørstyrte mediene er den eneste legitime grensevokteren for hva som er legitim kritikk, hva som er «konspirasjon» og hva som fortjener å bli stemplet ut av den offentlige samtalen.
Det er ikke bare arrogant. Slik du holder på, og med den makt du forvalter, mener jeg at du er en fare for rettssikkerheten. La meg utdype dette nærmere:
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss her(1)
Du var ansvarlig redaktør da VG kjørte svertekampanjen mot Trond Giske. Saken endte med en av de tyngste fellelsene i Pressens Faglige Utvalg – kilden ble misbrukt, sitater manipulert, sannheten snudd på hodet for å treffe en politisk målperson. Du var operativt involvert. Likevel satt du igjen. Når en av landets mektigste redaktører kan stå bak slik kampanjejournalistikk uten reelle konsekvenser, undergraves tilliten til at pressen faktisk beskytter den enkelte mot maktmisbruk – ikke utøver det.
(2)
Du har selv innrømmet at VG sviktet i dekningen av justismordet mot Viggo Kristiansen. I alle sakens faser. En uskyldig mann sonet 21 år mens mediene, inkludert din avis, lot den etablerte fortellingen stå. Det er ikke en bagatell. Det er et direkte angrep på rettssikkerheten. Når de som skal granske makten i stedet forsterker den, blir det nesten umulig for den enkelte å få oppreisning. Du har erkjent sviket – men det ser ikke ut til å dempe den autoriteten du nå utøver når du definerer hva andre får lov til å si.
(3)
I Shada-saken, der en 16-åring døde i det offentliges varetekt, er det påfallende stille fra deg om statens positive forpliktelser etter EMK artikkel 2. Retten til liv. Når en mindreårig dør under offentlig omsorg, har staten en skjerpet undersøkelsesplikt. Det er ikke «konspirasjon» å minne om dette. Det er grunnleggende rettssikkerhet. Likevel har din redaksjon prioritert å diskreditere dem som stiller spørsmål, framfor å granske om staten har oppfylt sine forpliktelser. Når VG bruker sin enorme plattform til å lukke debatten om mulig systemsvikt i stedet for å åpne den, bidrar du aktivt til at kritiske spørsmål om statens ansvar blir marginalisert. Det er farlig.
(4)
Og så er det dobbeltrollen. Du sitter som styremedlem i Faktisk.no. Du nevner det ikke når du snakker om grensene for ytringsfrihet. Resultatet er at den samme personen som leder Norges største tabloid, også sitter i styret for faktasjekkeren. Det gir deg ikke bare definisjonsmakt. Det institutionaliserer den. Når den som har sviktet i Giske-saken og Kristiansen-saken samtidig er med på å styre hva som skal regnes som legitimt i offentligheten, er det en trussel mot den åpne, kritiske samtalen rettssikkerheten er avhengig av.
Rettssikkerhet krever at pressen er villig til å granske makten – også når det er ubehagelig, også når det utfordrer den offisielle fortellingen, også når det treffer egne interesser. Når du i stedet bruker posisjonen din til å definere hva som er tillatt kritikk, samtidig som din egen historie er preget av alvorlige svikt, gjør du det motsatte. Du svekker den mekanismen som skal beskytte den enkelte mot både statlig og journalistisk maktmisbruk.
Ytringsfrihet er ikke en gave du deler ut til dem som oppfører seg penest. Den er en forutsetning for at rettssikkerheten skal fungere. Slik du nå utøver din makt – med selektiv hukommelse, dobbeltroller og en tendens til å stemple ubehagelig kritikk som illegitim – er du ikke en forsvarer av den. Du er en fare for den.
Bergen,den 23.9.26
Marius Reikerås
