Toronto Sun kapitulerer i spørsmålet om covid-19-vaksinene – og det kan forandre alt

Allison-granskningen rev plasteret av folkehelsefiaskoen, og etterspillet har begynt.

Canada har frem til nå vært en mur av undertrykkende pandemisk autoritarisme. Allison-granskningen, ledet av parlamentsmedlem Dean Allison og advokat Shawn Buckley, har forandret alt.

Hva er Toronto Sun?

Toronto Sun er en av Canadas dagsaviser med størst opplag – et flaggskip i Postmedia-kjeden, utgitt i tabloidformat og med en rekkevidde som strekker seg langt utenfor Toronto, til forstedene i Ontario, 905-området (forstedene rundt Toronto med dette retningsnummeret) og landsdekkende distribusjon av syndikerte kommentarartikler.

Dette er ingen marginal blogg. Det er en avis som ligger på kjøkkenbord og i avisstativene hos Tim Hortons (en stor kanadisk kafékjede) fra Windsor til Ottawa. Spaltistene leses av nettopp den befolkningsgruppen – kanadiere fra arbeider- og middelklassen, håndverkere, foreldre, veteraner og innvandrere – som den føderale regjeringen i fire år ba om å «stole på vitenskapen» og brette opp ermene.

Selve kommentaren

Overskriften er ikke subtil:

«Allison-granskningen må nå føre til avskjeder og en full offentlig gransking».

Undertittelen går enda lenger:

«I beste fall den største helsepolitiske feilen i Canadas historie, i verste fall en forbrytelse mot menneskeheten».

Forfatteren har svært høy troverdighet. Irvin Studin er president for The Institute for 21st Century Questions og sjefredaktør for tidsskriftet Global Brief. Han ble nominert til Nobels fredspris i 2025 for sitt arbeid med utdanningskatastrofen under pandemien.

Dette er en mann med en etablert posisjon i samfunnslivet som skriver i en stor dagsavis for massemarkedet. Han sier høyt det det kanadiske etablissementet i fem år har insistert på var en konspirasjonsteori.

Hans viktigste utsagn, med hans egne ord:

• Covid-19-vaksineprogrammet «skadet titusener av vanlige kanadiere og tok i tillegg livet av tusener av kanadiere».
• Vaksinene var «åpenbart mangelfulle» og ble godkjent «uten å ha blitt grundig testet – og helt sikkert ikke i Canada, av kanadiere og for kanadiere!»
• Kampanjen var «hyperaggressiv» og i mange tilfeller «tvangspreget» – hans eget ord – og fortsatte selv etter at myndighetspersoner kjente til risikoen.
• Skadde kanadiere ble utsatt for «enda sterkere press» for å ta andre og tredje dose. «Bare galninger gjør slikt!»
• Han nevner uttrykkelig risikoen for myokarditt hos unge menn, med henvisning til vitnemålet fra Dan Hartman. Hans 17 år gamle sønn Sean, som spilte ishockey, døde i 2021.
• Han krever at alle gjenværende medisinsk ansvarlige helsemyndighetspersoner i Canada går av umiddelbart, med Ontarios Kieran Moore først – et krav han første gang stilte på de samme sidene høsten 2021.
• Han viser til skandalen med smittet blod og Krever-kommisjonen som presedens for strafferettslige etterforskninger og sivile søksmål. Han argumenterer for at vaksinekatastrofen har ført til «mange ganger større» menneskelige ødeleggelser.
• Han krever at statsminister Mark Carney nedsetter en full offentlig gransking i dag.

Hvorfor dette er en kapitulasjon

I fem år behandlet den rådende oppfatningen i kanadiske medier vaksineskader som en ubetydelig avrundingsfeil, mens alle som tok dem opp, ble fremstilt som en trussel mot den offentlige orden.

Uvaksinerte kanadiere mistet jobben, ble nektet adgang til fly og restauranter, ble i enkelte tilfeller nektet medisinsk behandling og fikk bankkontoene sine sperret med hjemmel i unntaksloven. Toronto Sun selv – som alle andre etablerte medier – gjentok budskapet om at vaksinene var «trygge og effektive» og ga taletid til de samme helsemyndighetspersonene som Studin nå vil ha fjernet.

Dette er ikke journalistikken som endelig har innhentet virkeligheten. Det er kapitulasjon – øyeblikket da en institusjon bestemmer seg for at kostnaden ved å opprettholde den offisielle fortellingen er større enn kostnaden ved å forlate den.

Studin fremstiller det til og med som en innrømmelse:

«Vi kan og må ikke lenger late som – og jeg er ikke tilhenger av å late som.»

Den setningen gir bare mening dersom mange mennesker har latt som, og alle som leser den, vet det.

Strukturen i tildekkingen

Les Irvin Studins liste over ubesvarte spørsmål nøye. De avtegner hele konstruksjonen:

1. Hvem godkjente vaksinene for bruk i Canada?
2. Hvorfor ble de godkjent uten tilstrekkelig kanadisk testing?
3. Ble de godkjent med kjennskap til risikoen for skader og dødsfall?
4. Hvorfor ble ikke denne risikoen formidlet åpent og direkte?
5. Hvorfor ble ikke vaksinene umiddelbart trukket tilbake da skadene kom for dagen? – «Dette ville ha blitt gjort med ethvert produkt på en hvilken som helst normal dag i Canada!»
6. Hvorfor ble friske kanadiere, blant dem unge og gravide, tvunget til å ta dem for å få tilgang til grunnleggende offentlige goder?

Ethvert av disse spørsmålene ville rutinemessig ha blitt besvart av et fungerende tilsynsorgan. At det kreves en parlamentarisk gransking og en aviskommentar bare for å stille dem, forteller hvor ansvaret tok veien.

Det første ekspertvitnet under høringene var den amerikanske senatoren Ron Johnson (republikaner fra Wisconsin), og det avsluttende vitnet var Dr. Peter McCullough, som fikk pressen til å henge ved hvert ord da han sa at «ett vaksinedødsfall var ett for mye».

Presedensen fra skandalen med smittet blod

Dette er den skarpeste delen av Studins argumentasjon, og det er den delen etablissementet ikke kan vifte bort.

På 1980-tallet førte Canadas blodforsyningssystem til at tusenvis ble smittet med hiv og hepatitt C. Til slutt døde 8 000 kanadiere. Krever-kommisjonen fulgte, deretter strafferettslige etterforskninger og sivile søksmål. Denne tragedien – langt mindre i rene tall enn det Studin beskriver her – førte nesten til en regjerings fall.

Logikken hans er uangripelig: Dersom skadevirkninger i et slikt omfang utløste en kongelig kommisjon og straffeforfølgelse, kan skadevirkninger som er «mange ganger større», ikke møtes med en pressemelding og et skuldertrekk. Enten er prinsippet reelt, eller så har det aldri vært det.

Hva dette signaliserer

For det første har Overton-vinduet (grensene for hvilke standpunkter som anses som offentlig akseptable) flyttet seg i Canada – ikke fordi bevisene har endret seg, men fordi antallet mennesker med et dødt eller uført familiemedlem til slutt ble større enn antallet som var villige til å tie.

For det andre er Toronto Sun en retningsviser. Postmedia er ikke modig; konsernet reagerer på utviklingen. Når en kjedeavis trykker dette, betyr det at leserne krevde det, og at annonsørene sluttet å protestere.

For det tredje rettes presset nå mot statsministeren. Studin gjør det klart at katastrofen ikke er hans skyld – men at oppgjøret med den nå er hans «historiske ansvar … dersom han ønsker å regjere med legitimitet.»

Dette er ikke kritikk av en politisk beslutning. Det er en utfordring av regjeringens legitimitet.

Konklusjonen

Allison-granskningen sørget for at skadde kanadiere og sørgende foreldre fikk avgi offisielle vitnemål i Ottawa. Toronto Sun har nettopp brakt vitnemålene deres inn i den nasjonale samtalen og knyttet en kravliste til dem: Stans vaksinasjonene, avsett de medisinsk ansvarlige helsemyndighetspersonene, straffeforfølg dem som sto bak godkjenningene, og nedsett granskingen.

Menneskene som brukte fem år på å kalle dette «desinformasjon», må nå forklare hvorfor en nobelprisnominert politisk intellektuell trykker det motsatte i en av landets største aviser – og hvorfor ingen i Ottawa har noe svar.

---

Originalen:

BREAKING–Toronto Sun Capitulates on COVID-19 Vaccines — And That Could Change Everything

Oversatt til norsk og publisert av Derimot.no.