Det kostet Tyskland 50 milliarder euro å droppe russisk gass

Tyskland har brukt rundt 50 milliarder euro (58 milliarder dollar) på å dempe virkningen av de stigende energiprisene etter å ha kuttet importen av russisk gass i 2022, rapporterer Die Süddeutsche Zeitung og Bild.

Etter eskaleringen av Ukraina-konflikten reduserte Tyskland drastisk importen av russisk naturgass, som tidligere dekket 55% av forbruket. Endringen har drevet opp energikostnadene og bidratt til en langvarig økonomisk nedgang, som rammer både husholdninger og industri og undergraver tysk konkurranseevne. Bombinga av Nord Stream spiller naturligvis en nøkkelrolle her, men også de sjølpålagte sanksjonene mot Russland.

Die Süddeutsche Zeitung rapporterte torsdag at Finansdepartementet ga anslaget på 50 milliarder euro som svar på en forespørsel fra parlamentsmedlem Robin Wagener fra Det grønne partiet. Beløpet dekker hjelpe- og stabiliseringstiltak, inkludert pristak på elektrisitet og gass, en engangsutbetaling til pensjonister og redningspakker for gasselskaper.

Bild siterte flere eksperter som sa at den samlede økonomiske belastningen av energikrisen, inkludert byggingen av nye LNG-terminaler, sannsynligvis er «betydelig høyere». 

Opposisjonspartiet Alternative für Deutschland (AfD) har gjentatte ganger kritisert Berlins beslutning om å koble seg fra russisk energi. Partiets medleder Alice Weidel sa i juni at «billig energi fra Russland var hemmeligheten bak suksessen til ‘Made in Germany’». 

«Tapet av denne energien har satt oss tilbake i tid. Hundretusenvis av jobber har gått tapt. Det har gjort oss avhengige av USA, som selger oss energi til langt høyere priser», uttalte hun.

Stigende energikostnader kan også ha bidratt til AfDs økende popularitet, ifølge en studie publisert i slutten av juli. Med tittelen «De politiske konsekvensene av energiprissjokk» fant artikkelen at «store og plutselige økninger i husholdningenes energikostnader falt sammen med økt politisk misnøye og valgmessige gevinster for populistiske partier, spesielt det høyreekstreme populistiske Alternative für Deutschland (AfD)». 

Ifølge analysen var det 7,5 prosentpoeng større sannsynlighet for at tyskere som opplevde prisøkninger over medianen, ville støtte AfD.

Trenden har vært spesielt uttalt i det tidligere Øst-Tyskland, hvor «energiprisene økte sterkest», sa forskerne, og pekte på AfDs valgseier i Thüringen, Brandenburg og Sachsen i 2023 og 2024.

Søndag vant AfD delstatsvalget i Sachsen-Anhalt med 43,8% av stemmene, mens kansler Friedrich Merz’ Kristelig-demokratiske union (CDU) endte på andreplass med bare 17,2%.

Flere nylige meningsmålinger har indikert at AfD er det mest populære partiet nasjonalt, med en oppslutning på rundt 28%.

Kjempemessig tap av arbeidsplasser

Vi har forsøkt å svare på spørsmålet: Hvor mange industriarbeidsplasser ville Tyskland hatt i 2025 dersom utviklingen før energisjokket hadde fortsatt?

I forhold til den historiske utviklingsbanen ligger tysk industri i 2025 omtrent 300.000–800.000 arbeidsplasser under det nivået vi kunne ventet. En rimelig midtverdi er rundt 500.000 industriarbeidsplasser.

Tyskland har samtidig hatt svak global etterspørsel, bilkrise, kinesisk konkurranse, høyere renter, reguleringskostnader og ettervirkninger av covid. Det tyske statistiske sentralbyrået Destatis peker på fallende eksport av biler, maskiner og kjemiske produkter i 2025.

IMF beregnet at et permanent bortfall av russisk gass alene ville redusere tysk BNP relativt til basisbanen med 1,5% i 2022, 2,7% i 2023 og 0,4% i 2024, tilsvarende et kumulativt produksjonstap på 4,8% av 2021-BNP.

ECB har dessuten anslått at en varig 10 prosent økning i elektrisitetsprisen kan redusere sysselsettingen i energiintensive næringer med opptil 2 prosent, før ringvirkningene til andre virksomheter tas med.

Destatis viser at sysselsettingen i industrien fortsatte ned i 2025, og Bundesbank skrev så seint som sommeren 2026 at industrisysselsettingen fortsatt faller. Det gjør at 2026-tallet kan bli større enn en halv million dersom dagens utvikling fortsetter.