oss 150 kroner!
16 private barnevernsselskap på Østlandet har koplinger til kriminelle miljøer.
Det skriver Klassekampen.
VG har tidligere denne uken omtalt at den private barnevernsinstitusjonen BevisstUng stenges. Dette skjedde etter at det ble oppdaget at flere ansatte som skulle passe på sårbare barn tidligere er dømt for alvorlig kriminalitet.
Norske myndigheter frykter at sårbare barn i barnevernet kunne rekrutteres til kriminalitet, viser dokumenter VG har innsyn i.
Marius Reikerås kommenterer:
Velkommen etter, Klassekampen.
Epstein pekte mot barnevernsindustrien.
Men det er ikke bare Utenriksdepartementet som må granskes.
Også Bufdir og det statlige barnevernet må underlegges en total, uavhengig undersøkelse.
Direktoratet er altså det øverste organet i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), som har ansvaret for det statlige barnevernet og det statlige familievernet. Bufetat er organisert i fem regioner.
Her er fem av utallige eksempler på skandaler knyttet til Bufdir:
1. Den overgrepsdømte Helge Alne har mottatt flere hundre millioner fra det offentlige, herunder fra Bufetat. Hans fostersønn endte sitt liv i selvmord.
I november 2021, kom VG med en svært så grundig reportasje om fosterfaren, Helge Alne.
Her heter det blant annet:
«Fra 2014 til 2021 selger selskapene hans barnevernstjenester til det offentlige for nesten 200 millioner kroner».
Videre heter det:
«Fra fosterfaren ble tiltalt for seksuelle overgrep mot Amir i februar 2019, har det offentlige barnevernet kjøpt tjenester for over 90 millioner kroner av hans selskaper».
Ingrid Pelin Berg er regiondirektør i Bufetat øst, og navnet hennes kom opp igjen etter at de to tvillingsøstrene døde i januar 2023.
Dette er også kvinnen som har et ansvar for at Helge Alnes selskaper mottok nesten 100 millioner, ETTER at han ble tiltalt for seksuelle overgrep mot fostersønnen, som tok sitt eget liv. Hun nektet VG innsyn med begrunnelse i: Vil «ivareta omdømme».
2. Skandalene som kan knyttes til Anders Henriksen, avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, avdeling for barnerett.
Bufdir ved direktør, Anders Henriksen, bruker Mette Y. Larsen. Larsen og øvrige advokater i advokatfirmaet Mette Y. Larsen & Co, til å «kurse» landets barnevernsansatte om dommene som Norge har fått mot seg i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen.
Mette Yvonne Larsen opptrådte i Lobben-saken, der Norge allerede er dømt, på vegne av adoptivforeldrene.
I anskaffelsesprotokollen bekreftes at oppdragene ikke er kunngjort i DOFFIN.
Det følger av LOA § 2 at regelverket gjelder ved kontraktsinngåelse med en anslått verdi som er lik eller overstiger 100.000 kroner ekskl. merverdiavgift, noe kontrakten mellom Bufdir og det aktuelle advokatfirmaet klart overstiger.
Tjenesten som BUFDIR har kjøpt er ikke omfattet av unntak for advokattjenester jf. FOA § 2-4 d slik at anskaffelses- reglene gjelder.
Ved at anskaffelsen ikke har blitt utlyst, påstås det at det foreligger en ulovlig direkte-anskaffelse jf. LOA § 12.
For øvrig var Mette Yvonne Larsen dypt involvert i den skandalebefengte Drammen-saken med nettopp Helge Alne.
Helge Alne har vært en landsreisende «barnevernskonsulent» der han, sammen med blant annet advokat Mette Yvonne Larsen, har ødelagt livene til mangfoldige familier.
I Drammen-saken fikk advokat Mette Yvonne Larsen oppdraget med å samarbeide med Helge Alne, av daværende kommuneadvokat i Drammen, nåværende kommuneadvokat i Asker, Thalina Kofoed Skramstad, hvis hensikt var å forsøke å fjerne et nyfødt barn.
På Dagsnytt 18 for noen år siden sa Henriksen at Hernehult – en av de som har vunnet frem i EMD – var bistått av en advokat fra firmaet til Mette Yvonne Larsen.
Det er ikke riktig, for Hernehult har vært representert ved D.Tønseth som IKKE jobber i Mette Yvonne Larsen & Co
3. Småbarnsbanken.
Selv om tidligere leder for Bufdir, Mari Trommald, febrilsk har forsøkt å benekte at det finnes noen «Småbarnsbank» i Norge, så har flere av kollegene hennes offentlig gått ut og innrømmet at en slik «bank» eksisterer.
Her er noen få utvalgte eksempler.
Til NRK, 2.juni 2014, sa barnevernsjef i Sandnes, Trygve Apeland:
«Når vi tar de små barna fra foreldrene er det en dramatisk avgjørelse og vi gjør aldri det uten at vi har veldig god dokumentasjon over tid på at det ikke er mulighet til å bedre situasjonen i hjemmet», sier Apeland.
Som et tiltak for å følge departementets oppfordring er «Småbarnsbanken» startet. Det er et alternativ til tradisjonelt fosterhjem med barn fra 0-2 år, som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet. Hovedintensjonen er adopsjon til fosterforeldre.
– Når barnevernet rekrutterer fosterhjem til småbarnsbanken er det med tanke på at barnet kan bli bortadoptert. De overtar først omsorgen for barnet, med tanke på adopsjon, sier han».
I Stavanger Aftenblad heter det den 20 juni 2015:
«Småbarnsbanken er et alternativ til tradisjonelle fosterhjem, her plasseres barn mellom 0 og 2 år som er tiltenkt varig plassering utenfor hjemmet, altså adopsjon. Som hovedregel er medlemmene i Småbarnsbanken mennesker som har signalisert at de kan tenke seg å adoptere».
Ordet «Småbarnsbanken» forekommer i en forskningsrapport fra Universitetet i Bergen, signert forskerne Hege Stein Helland og Marit Skivenes:
«En av (barneverns) tjenestene nevner «Småbarnsbanken», et initiativ der man registrerte fosterforeldre som ønsker å ta imot sped- og småbarn.
Hensikten var å unngå beredskapsplasseringer for de minste barna og også finne familier som er villig til adopsjon på sikt. Men det er ikke klart om dette er et lokalt fenomen», skriver de i rapporten Adopsjon som barnevernstiltak.
Den Europeiske Menneskerettsdomstolen har dømt Norge 38 ganger på barnevernsområdet, bare siden september 2018.
EMD har åpenbart sett det samme som det mange andre har gjort i lang tid:
At omsorgsplasseringer aldri har vært ment å være midlertidige, slik EMD allerede presiserte da Norge ble dømt i Adele Johansen saken i 1996, men av permanent karakter.
Og alderen på barna som ble tatt gjennom akuttvedtak i de dommene der Norge allerede er domfelt, stemmer påfallende med det tidsintervallet som gjelder for «Småbarnsbanken».
Den såkalte «Spebarnsbanken» kan gi assosiasjoner til hvordan Lebensbornmodellen og Franscico Franco modellene fungerte.
Under sistnevnte brutale regime, ble hundretusenvis av barn regelrett stjålet fra sine familier, og bortplassert til systemlojale venner av Franco-regimet.
4. Så har du oppdragene der Bufdir delte ut 60 millioner av skattebetalernes penger til reklamebyråer, for å pynte på realitetene om at Norge er en dømt serieforbryter i Den Europeiske Menneskerettsdomstolen på barneverns-rettens område.
Samme BUFDIR spyr ut enda flere millioner på offentlig-vennlige advokater som skal gjøre det samme: Dysse ned EMD-dommenes betydning.
5. Når barn blir gjort til en salgsvare, med kjøpsgaranti.
Bærum kommune, overtok omsorgen for datteren til x, for å kamuflere det faktum at de hadde forsømt sitt ansvar mot mobbing.
Deretter ble datteren flyttet rundt fra den ene institusjonen etter den andre.
Kommunikasjonen som foregikk mellom en ansatt i Bufdir og partner i Aberia Healthcare AS, Thomas Eklund, var rimelig avslørende.
For her kommer det jo frem at de kan sende henne til institusjonen, «Nordbybakken på kjøpsgaranti».
Og hvem glemmer vel avsløringene rundt den fiktive stiftelsen med det ironiske navnet, «Fyrlykta«, der millionene fra det offentlige endte i diverse skatteparadiser.
Jeg stopper her i første omgang. Det ovennevnte er mer enn god nok argumentasjon om at dersom vi nå skal se reelle endringer så må Bufdir legges ned i den form det er i dag.
