oss 150 kroner!
Saudi-Arabia mobiliserer den interne motstanden
Saudi-Arabia inntar en stadig mer framtredende sikkerhetsrolle i Midtøsten, og leder en ny, flernasjonal maritim koalisjon for å beskytte den viktige skipsleia i Rødehavet gjennom Bab al-Mandab-stredet.
Men samtidig som Saudi-Arabia styrker det militære samarbeidet og inngår en militær allianse med Tyrkia og Pakistan, – som flere land ønsker å slutte seg til – trapper kongedømmet i Riyadh opp konflikten med Jemen. Etter det innledende saudiske angrepet, har Ansarallah skutt kryssermissiler og droner mot utvalgte mål som rammer det statlige oljeselskapet Aramcos raffinerier og installasjoner under hva de betegner som “Blokade for blokade, eskalering for eskalering”.
Saudi-Arabia forsøker nå å mobilisere de saudi-allierte styrkene til den jemenittiske eksilregjeringa, med sete i Riyadh, i de områdene som houthi-bevegelsen og deres allierte ikke kontrollerer. Den nye militæralliansen med Tyrkia og Pakistan har en artikkel 5-klausul liknende Nato. Det reiser spørsmål hvorvidt nye gjengjeldelsesangrep fra Ansarallah vil trekke andre land inn i konflikten på den arabiske halvøya med Saudi-Arabia som et nytt militærpolitisk maktsentrum.
Rammer Aramco
Tirsdag rettet Ansarallah sine droneangrep mot det saudi-arabiske oljeselskapet Aramcos raffineri i Jizan og sendte samtidig ut advarsler til Saudi-Arabia mot å fortsette eskaleringa av konflikten med Jemen. – Det vil utløse gjensidige militæraksjoner, varslet myndighetene i hovedstaden Sana’a.
Saudi-Arabia har trappet opp konflikten gjennom bakkeoperasjoner inne i Jemen fra saudi-allierte styrker som støtter Jemens presidentråd som befinner seg i eksil i Riyadh.
En militærkilde i Sana’a opplyser til Jemens nyhetsbyrå Saba at dronene traff raffineriet i Jizan som ligger ved Rødehavet, sørvest i Saudi-Arabia, som også tidligere har blitt truffet av jemenittiske angrep. Hit frakter Saudi-Arabia olje fra den andre siden av den arabiske halvøya.
Militærkilden opplyser at angrepet var svar på saudiske brudd på Jemens suverenitet og krenking av luftrommet over de nordligere provinsene Sa’ada og Hajjah. Det følger dermed oppskriften for den gjenoppståtte konflikten: Saudi-Arabia angriper; Jemen svarer og varsler at Riyadh sitter med neste trekk: vil de velge opptrapping eller å gå tilbake til den uskrevne våpenhvileavtalen fra 2022.
Jemens angrep retter seg bevisst mot oljeindustrien som er delvis lammet av USAs og Irans krig mot Iran og strupinga av Hormuzstredet. Saudi-Arabia har med erfaringer fra tidligere konflikter i Golfen lagt rørledninger fra oljefeltene i øst over ørkensanden til Rødehavet i vest for videre utskiping. Ansarallah sendte i forrige måned ut varsler om at de vil stenge den saudiske skipstrafikken i Rødehavet om ikke Saudi-Arabia bryter blokaden av Jemen.
Dette er “blokade for blokade”.
Se bloggen: “Skjærmysler i Rødehavet. Jemens “blokade-for-blokade”-strategi”, 31. juli
“Eskalering for eskalering”
Angrepet tirsdag rettet seg ikke bare mot oljeinstallasjoner, men var også målrettet mot et saudisk militært landgangsfartøy og fire tilhørende militærbåter utafor kysten av Mokha (al-Maka) ved Rødehavet, den tidligere forsyningshavna til Sana’a.
Mokha har gitt opphav til mokka-kaffe, mens kaffe kommer fra Kaffa-provinsen i det sørvestre Etiopia og som igjen har navn etter kongedømmet Kaffa som ble innlemmet i Etiopia under keiser Menelik 2. på 1880-tallet.
Dette er nytt. Ifølge militærets talsmann, brigadegeneral Yahya Saree, overvåker Jemen de saudiske troppebevegelsene og militære ansamlinger langs grensa og inne på jemenittisk territorium. Saree advarte tirsdag om at dissse vil bli mål dersom konflikten utvides på bakken i Jemen uansett hvor de må befinne seg.
“Blokade for blokade” har fått et tillegg: “Eskalering for eskalering».
– Jo lenger det saudiske regimet fortsetter med sine eskalerende tiltak, desto mer vil det bli møtt med samme mynt, heter det i en erklæring fra utenriksdepartementet i Sana’a. Sanaa anklaget Riyadh for å bryte tidligere forpliktelser og innføre stadig strengere restriksjoner på Jemen, melder Saba.
“Eskalering for eskalering” skjer i Mokha og Marib der Saudi-Arabia bygger opp styrker. Ansarallah har sendt av gårde ballistiske missiler og droner som skal ha ødelagt flere saudiske våpendepoter og militære forsyninger, opplyser militæret til Saba.
Angrepene kom bare dager etter tirsdagens angrep på oljeraffineriet i Jizan og indikerer at konflikten ikke blir nedskalert, men heller trappes opp.
Første august kunngjorde Jemens væpnede styrker at åtte saudiske oljetankere hadde blitt tvunget til å sette kurs rundt Kapp det gode håp på grunn av sin maritime politikk om «blokade for blokade».
Jemen ligger strategisk til, og Ansarallah sitter med gode kort på handa – og står dermed også lagelig til for hogg (slik vikingen Torgeir Håvarsson forklarte seg da han drepte en tilfeldig gjeter, ifølge Fosterbrødrenes saga i Flateyjarbók). Men houthi-bevegelsen er ingen tilfeldige gjetere selv om Saudi-Arabia nå ruster opp styrkene til den jemenittiske eksilregjeringa til president Rashed al-Alimi for å få endret maktforholdene innad i Jemen.
Rashed al-Alimi tok over som leder for presidentrådet i april 2022 etter president Abdrabbuhr Mansour Hadi som døde i slutten av mai i den saudi-arabiske hovedstaden Riyadh der han tilbrakte hele sin ti år lange presidenttid fra februar 2012 uten igjen å sette bein i Jemen.
“Det ulykkelige Arabia”
Houthi-bevegelsen er ikke som andre organisasjoner i Motstandsaksen hvor den islamske republikken Iran er navet. Jemen er et klansbasert samfunn, og landet rakner i sammenføyningene av separatistbevegelsen i Aden som vil løsrive seg og gjenopprette Sør-Jemen.
Ansar Allah (Guds tilhengere / Guds partisanere) som leder houthi-bevegelsen, befinner seg dessuten i en annen posisjon enn Hizbollah i Libanon. Partiet sitter med regjeringsmakta i hovedstaden Sana’a, mens Hizbollah balanserer sin maktposisjon og militære styrke mot en fiendtlig regjeringsallianse.
Regjeringsalliansen i Libanon består av den partiuavhengige presidenten, general og tidligere forsvarssjef Joseph Aoun (som har latt seg presse mer enn sine forgjengere i presidentpalasset i Baabda), general og tidligere forsvarssjef Michel Aoun (2016-22) fra den kristen-maronittiske frie patriotiske bevegelsen (at-Tayyar al-Waṭani al-Horr) og general og tidligere forsvarssjef, den partiuavhengige Michel Suleiman (2008-14).
Den løse statsstrukturen og den klanbaserte samfunnsstrukturen gjør Houthi-bevegelsen til et vanskeligere og et mer sårbart mål. Målrettede angrep fra Israel viser at det ikke er like lett å likvidere hele ledelsen i houthi-bevegelsen slik det var med ledelsen i Hizbollah, inkluderte den eleverte generalsekretæren Hassan Nasrallah (27. september 2024).
En sterkt medvirkende årsak er at Mossad sitter på langt bedre etterretning i Libanon, inkludert libanesiske Hizbollah-fiendtlige informanter, enn i Jemen.
Jemens politiske og geografiske posisjon har trådt stadig tydeligere fram etter at USAs og Israels krig mot Iran førte til at skipsleia gjennom Hormuz-stredet ble sperret. Jemen ligger på begge sider av Bab al-Mandab, stredet mellom Rødehavet og Adenbukta med den strategisk viktige Socotra-øya mellom den arabiske halvøya og Afrikas horn.
Sovjet anla et enormt radaranlegg på Socotra da Den demokratiske folkerepublikken Sør-Jemen (Jumhuriyat al-Yaman ad-Dimuqraṭiyah ash-Shabiyah) allierte seg med Moskva i november 1970 under president Salim Rubata Ali (juni 1969 – juni 1978) som ble henrettet og erstattet av president Ali Nasir Muhammad al-Husani, generalsekretær i Jemens sosialistiske parti (Ḥizb al-Ishtiraki al-Yamani).
Se bloggen: “Spydspiss i Motstandsaksen. Hypersoniske raketter fra Jemen, 23. juli 2026,
Saudi-Arabia brøyt våpenhvilen
Jemen har vært aktiv i Motstandsaksen under Israels folkemorderiske krig i Gaza fram til “våpenhvilen” 10. oktober. Under krigen mot Iran holdt Houthi-bevegelsen seg i ro fram til Saudi-Arabia gikk til angrep på den internasjonale flyplassen i Sana’a for å hindre et iransk fly å lande. Ombord var delegasjonen fra Ansarallah som hadde deltatt i den offisielle begravelsen til Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, som ble drept i Israels første flyangrep 28. februar.
Jemen svarte umiddelbart med et lite markeringsangrep, men annonserte offentlig at Houthi-bevegelsen ville forholde seg tilbakeholdent om Riyadh ikke trappet opp konflikten og satte den ikke-formaliserte våpenhvilen fra 2022 i fare.
Da Saudi-Arabia gikk til angrep på havnebyen Hodeidah ved Rødehavet, der det meste av varer og nødhjelp til de houthi-kontrollerte områdene kommer inn, satt Ansarallah i verk sin “blokade for blokade”-strategi ved å bombe oljeinstallasjoner i Yanbu og Jizan og truet med å stenge Rødehavet for saudiske oljetankere.
Saudi-Arabia har under USAs og Israels krig mot Iran benyttet seg av tre rørledninger som går fra oljefeltene på østkysten mot Golfen tvert av halvøya til Yanbu ved Rødehavet for å unngå Hormuzstredet.
Den uformelle våpenhvilen ble opphevet og kongedømmet i Ryadh trommet sammen en allianse av islamske land for å holde Rødehavet og Bab al-Mandab åpent. Samtidig begynte kronsprins Muhammed bin Salman å pumpe inn våpen til eksilregjeringas væpnede styrker i Jemen for å felle Houthi-regjeringa eller i det minste svekke den fra områdene som eksilregjeringa har kontroll med. Klan står mot klan.
Her ligger potensialet til en ny fullskala borgerkrig dersom Jemen blir et langt viktigere kort i den pågående regionale krigen og truer alliansen mellom USA og Israel. At våpenhvilen er erklært død, kan ha store implikasjoner med konsekvenser som strekker seg langt utover den arabiske halvøya og regionen og rokker ytterligere ved verdensøkonomien.
Jemen har fått som vane å trenge seg inn i mediaoppmerksomheten, men mer som et haleheng til Iran, både under den regionaliserte borgerkrigens dager og under houthienes rakett- og droneangrep mot Israel. Disse angrepene tvang myndighetene til å stenge havna i Eilat innerst i Akababukta der Israel har utløp, mellom Akaba i Jordan i øst og Sinai-halvøya i Egypt i vest. Jemen har umiddelbart, nærmest som en politisk refleks, fått ansvaret for opptrappinga av konflikten med Saudi-Arabia.
Til og med NRKs korrespondent Yama Wolesmal meldte at Saudi-Arabia var blitt tvunget til å svare på Jemens angrep. Han har dessuten gjentatt flere ganger at Hizbollah gikk til angrep på Israel for å hevne drapet på ayatollah Ali Khamenei -– minst halvannen uke etter at Hizbollah hadde begynt å svare på Israels over ti tusen brudd på våpenhvilen i Libanon fra 27. november 2024.
Den forvridde mediadekninga har bidratt til at titusener av jemenitter har dødd av sult og sjukdom før alvoret i krisa begynte å stå på egne bein. Nå står media igjen bak Saudi-Arabia og Riyadhs framstilling av konflikten, slik de gjorde da Saudi-Arabia intervenerte i Jemen i 2015 på vegne av president Hadi. Mange store mediahus har forretningsinteresser i Golf-statene og har egne arabiskspråklige kanaler som samarbeider med Golfstatenes egne mediahus.
Dette er en del av den vestlige og geopolitiske fronten mot ayatollah-regimet i Teheran. Det er slående hvor ofte Iran blir nevnt i samme åndedrag som Hamas og Hizbollah og hvor påfallende ofte begrepet “stedfortreder” sniker seg inn, som om verken Hizbollah, Houthi og Hamas er der av egen kraft i Libanon, Jemen og Palestina.
Det blir ofte henvist til «den internasjonalt anerkjente regjeringa» som ikke har satt sine bein i Jemen etter 2015, men som opptrer mer som en stedfortreder for Saudi-Arabia enn Ansarallah gjør for Iran.
Det er verdt å merke seg at al-Houthi er navnet på en klan fra Sa’ada-provinsen i Nord-Jemen, mens Ansarallah sitter rmed egjeringsmakta og kontrollen over hovedstaden Sana’a og det meste av landet med den største befolkningskonsentrasjonen.
Vel to tredeler av Jemens væpnede styrker står bak denne regjeringa, mens det er Saudi-Arabia som har klanbaserte stedfortrederstyrker som Riyadh nå forsøker å aktivere. Dette er gamle motstandere fra Houthi-bevegelsens opphav da den islamske lærde Hussein al-Houthi så lyset i det tidligere 1990-tallet og dannet vekkelsesbevegelsen blant zaydi-sjiamuslimene (“Femmerne”, ikke iranske sjiamuslimske “Tolvere”).
De saudi-lojale styrkene har blitt møtt med forebyggende angrep fra Ansarallah. Mange av dem er influert av den saudi-arabiske statsautoriserte utgaven av sunni-islam, wahhabismen, med et sterkt salafistisk innslag. Det var dette Hussein al-Houthi opponerte imot, både religiøst og mot den politiske innblandinga.
Houthi-bevegelsen vokser fram
Zaydi-muslimenes opprør rettet seg mot Jemens diktator Ali Abdullah Saleh (juli 1978 – mai 1990 / mai 1990 – februar 2012, død 2017). Hussein al-Houthi ble tatt i arrestasjonsbølgen som Saleh satte i gang i juni 2004 under en demonstrasjon utenfor den store moskeen i Sana’a. Presidenten utlovet dusør på predikanten som ble drept 10. september sammen med tjue av sine disipler i Marran-provinsen i Saada.
Hussein al-Houthi hadde da kommet på kant med presteskapet i Teheran og de skriftlærde i Qom og Mashhad for sin kritikk av ulike sider ved den religiøse og politiske praksisen i Den islamske republikken Iran.
President Saleh falt i februar 2012 etter 33 år på tronen da “den arabiske våren” kom til Jemen og flommet over med kritikk mot at han stjal av landets rikdommer, representerte Vestens interesser og for å gi Saudi-Arabia for stor innflytelse, koblet til oljerikdommene. Illustrerende nok meklet Golfstatenes samarbeidsråd (Gulf Cooperation Council, GCC) fram avtalen om maktovertakelsen som ble signert i Riyadh. Salehs visepresident Abdrabbuh Mansour Hadi ble deretter “valgt” som eneste kandidat i et valg som ble boikottet av de fleste partiene og organisasjonene som sto bak det folkelige opprøret. Hadi hadde knapt legitimitet utover å være midlertidig president i to år, men ble likevel stemplet “godkjent” av FNs sikkerhetsråd der vetomaktene var styrt av sine interesser i oljegiganten Saudi-Arabia. Det førte til at Ansarallah slo seg sammen med klanene som støttet Saleh for å fjerne den korrupte Hadi-administrasjonen i september 2014. Hadi flyktet til havnebyen Aden, tidligere hovedstaden i Sør-Jemen, trakk tilbake sin avskjedssøknad og ba om utenlandsk intervensjon. Det var ikke annet enn et bestillingsverk fra Riyadh.
Saudi-Arabia og De forente arabiske emiratene som da var godt forente, sto parat i mars 2015 og fikk politisk støtte fra Egypt og flere av GCC-landene, blant annet kongedømmet Bahrain (Mamlakat al-Baḥrayn) (som da hadde et flertall sjiamuslimer av sine vel 750.000 bahrain-arabiske “urbefolkning” av i alt 1,5 millioner innbyggere).
Saudi-Arabia og Emiratene fikk grønt lys fra USAs president Barak Obama og Storbritannia, EU-land og Israel bidro i kampen mot Ansarallah, enten direkte eller gjennom hjelp til logistikken.
Houthi-bevegelsen gikk seirende ut av konflikten selv om det ble brudd mellom Ansarallahs revolusjonære komité og Saleh-lojalistene og deres klaner i 2017. Det førte til våpenhvilen som FN forhandlet fram i 2022. Da hadde Jemen fått inn noen alvorlige treffere mot oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia med kryssermissiler og droner som trolig kom fra eller ble levert av Iran.
Eksilregjering i Riyadh
Betegnelsen “den internasjonalt anerkjente regjeringa” har blitt overført til Rashad al-Alimi, lederen for Jemens presidentråd som ble opprettet på Ritz-Carlton Hotel i Riyadh. Alimi bor i Saudi-Arabia.
Maktforholdet hadde da blitt ytterligere komplisert ved at den alternative regjeringa i Aden, som ble støttet av Saudi-Arabia, hadde inngått en maktfordelingsavtale med Southern Transitional Council (STC) som hadde støtte fra Emiratene, i 2019. Det markerte den utenrikspolitiske og diplomatiske splittelsen som har oppstått mellom Riyadh og Abu Dhabi. STC erobret områder fra de saudi-allierte styrkene. Det førte til at Saudi-Arabia konfronterte Emiratene som droppet STC som dermed byttet side.
Begge har benyttet seg av Al-Qa’ida-allierte og utenlandske leiesoldater i kampen mot Ansarallah – og har gjennomført en blokade mot store deler av Jemens befolkning. Dette skapte en humanitær krise – forbrytelser mot menneskeheten – som til slutt fikk USA under president Joe Biden til å reagere.
Strategi og geopolitikk
Å frigjøre hele Jemens territorium – som er litt større enn Sverige – fra utenlandske stedfortredere, er en del av Ansarallahs “blokade for blokade”-politikk overfor Saudi-Arabia og årsaken til at Riyadh har gitt sine styrker ny marsjeordre om bakkeoperasjoner. Det kan gjøre Jemen til “den eneste arabiske makta som både er uavhengig og vil støtte den palestinske saka” og “den eneste arabiske regjeringa som beordret militære aksjoner og innførte en blokade av Israel, som reaksjon på folkemordet i Gaza,” påpeker den britiske journalisten og Midtøsten-dokumentaristen Robert Inlakesh.
Det at Ansarallah er i posisjon til å stenge Bab al-Madab, gjør at Jemen kan strupe store deler av den globale oljeforsyninga som går gjennom Rødehavet og store deler av forsyningene som i dag går vestover gjennom Omanhavet og Adenbukta fra Hormuzstredet. Det plasserer Ansarallah i et geopolitisk korssikte som USA og Saudi-Arabia finstiller.
Ansarallah er dessuten i stand til å slå ut vitale oljeanlegg og rørledninger på den arabiske halvøya. Det vil bli et tungt slag mot den USA-allierte alliansen i regionen og omegn.
Se bloggen: “Jemen kan blokkere Rødehavet. Anklager Saudi-Arabia mot angrep” , 28. Juli.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
