oss 150 kroner!
Washington starter en «på forhånd avtalt» og «forhåndsplanlagt» tilbaketrekning i Irak, som vil føre til at de trekker tilbake styrker fra den nordlige irakiske Kurdistan-regionen, ifølge Asharq al-Awsats rapport publisert 2. august. Vi gjengir rapporter fra blant andre The Cradle og Al Mayadeen.
Kifah Mahmoud, medierådgiver for presidenten i Kurdistans demokratiske parti (KDP) – ledet av Masoud Barzani – fortalte avisen at tidligere rapporter om en fullstendig amerikansk tilbaketrekning fra Irak var en «misforståelse» og «ikke helt nøyaktige».
Det hadde sirkulert rapporter om at en fullstendig amerikansk tilbaketrekning var i gang.
Disse rapportene opplyste at amerikanske luftforsvarssystemer var blitt fjernet, og at missiler og droner ble tatt ut av USAs Harir flybase nær byen Erbil i Kurdistan-regionen i Irak.
De sa også at mesteparten av troppene og det tunge utstyret var blitt fjernet.
«Washington har ikke trukket tilbake alle sine Patriot-systemer, men har beholdt tilstrekkelig forsvar til å beskytte sine interesser i regionen», sa Mahmoud.
«Rapporter om en amerikansk tilbaketrekning fra Kurdistan er ikke helt nøyaktige og gjenspeiler en betydelig misforståelse. Amerikanske styrker som tidligere var stasjonert ved Ain al-Asad flybase og andre steder i Anbar-provinsen, har de siste månedene flyttet til Harir flybase under avtaler med Iraks føderale regjering og Kurdistans regionale regjering», la han til.
Disse troppene forbereder seg nå på en tilbaketrekning til andre land, fortsatte han med å forklare.
«Operasjonen inkluderer personell, utstyr og luftforsvarssystemer». Mahmoud sa også at det ikke fantes en «konvensjonell» amerikansk base i den irakiske Kurdistan-regionen, men snarere en gruppe rådgivere som trener irakiske statlige militærstyrker.
Disse rådgiverne trente også den kurdiske peshmerga-militsen, ifølge rapporten.
Rapporten bemerker at Harir flybase og andre steder i Kurdistan-regionen gjentatte ganger har blitt utsatt for missil- og droneangrep fra Iran og allierte irakiske fraksjoner.
Med henvisning til den kurdiske avisen Rudaw opplyste den at Kurdistan-regionen opplevde 88 missil- og droneangrep i juli, der 10 mennesker ble drept og 15 såret.
Kurdiske kilder som er sitert i rapporten «forventer» at angrepene vil fortsette selv etter USAs tilbaketrekning, samtidig som de bemerker at Peshmerga nylig kan ha anskaffet antidronesystemer som med hell avlyttet flere droner over Erbil.
Amberin Zaman fra Al-Monitor hadde sagt dager tidligere at USA nærmer seg en full tilbaketrekning fra Iraks Kurdistan-region, etter at hoveddelen av amerikanske tropper og tungt utstyr allerede er fjernet fra Harir flybase, og alle Patriot luftforsvarsbatterier angivelig er omplassert til et ikke oppgitt sted.
Al-Monitor-rapporten sa at tilbaketrekningen kan gjøre regionen mer sårbar for operasjoner fra Iran og irakiske motstandsgrupper, som har avfyrt nesten 1000 missiler og droner mot Kurdistan-regionen siden februar.
Kurdistan-regionen er vertskap for en rekke hovedkvarterer og kommandosentre som tilhører iransk-kurdiske separatistgrupper som er motstandere av Den islamske republikken.
Amerikanske militære ressurser er også tilstede i den delen av landet.
På høydepunktet av den amerikansk-israelske krigen mot Iran utførte Teheran og dets allierte i den irakiske motstandsbevegelsen dusinvis av destruktive angrep på noen av disse kurdiske militsstedene, samt amerikanske baser i Irak, inkludert Victoria-basen.
Den 31. juli rapporterte Wall Street Journal (WSJ) at USA «reduserer omfanget av sitt fotavtrykk» i Kuwait etter store tap ved basene, påført av Iran.
Rapportene kommer dager etter en rekke amerikansk-saudiske angrep på Irak, som drepte dusinvis av medlemmer av Popular Mobilization Units (PMU) – et offisielt regjeringstilknyttet militærorgan med svært nære bånd til motstandsbevegelsen.
Motstandsbevegelsen har lovet gjengjeldelse for angrepene.
Som en del av en avtale med USA har Bagdad gitt en frist for avvæpning av motstandsgrupper i Irak innen september.
De siste årene har Irak hatt samtaler med Washington om en potensiell tilbaketrekking av amerikanske styrker fra landet. Selv om det amerikanske militæret har redusert sin tilstedeværelse, har det ikke signalisert en vilje til å trekke seg helt ut av landet og har insistert på en overgang til en «rådgivende» rolle.
Irakiske motstandsgrupper krever full amerikansk tilbaketrekning før full nedrustning kan diskuteres.
I løpet av de siste månedene har president Donald Trumps regjering økt det langvarige amerikanske presset på Bagdad for å avvikle den irakiske motstandsbevegelsen.
Tilbaketrekking fra Erbil
I en koordinert og usedvanlig operasjon trakk militære styrker fra USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland tilbake hundrevis av personell og nøkkelsystemer for luftforsvar fra Erbil internasjonale lufthavn over en periode på 72 timer.
Tilbaketrekninga ble utført ved hjelp av tunge transportfly som C-17 Globemaster og A400M Atlas, og etterlot Kurdistan-regionen i en sårbar posisjon. Lokale kurdiske myndigheter var ikke bare uvitende om den storskala tilbaketrekningen, men trodde det motsatte: At missilavskjæringsystemer og nytt utstyr ble utplassert for å styrke basene.
På mindre enn tre dager overførte USA alle gjenværende Patriot-systemer til Jordan. Storbritannia flyttet sitt Rapid Sentry-system til Kypros. Vedvarende overvåkningsballonger ble fjernet fra himmelen over Erbil, og britiske styrker trakk seg fullstendig ut av regionen, mens USA, Frankrike og Tyskland opprettholdt kun en symbolsk tilstedeværelse.
Det er mulig at presidenten i irakisk Kurdistan, Nechirvan Barzanis, besøk til Damaskus og møtet med lederen for ISIS/Al-Qaida, kjent som Mohammad Jolanl, også kjent som Ahmed al-Sharaa, også kjent som presidenten i Syria, er et forsøk på å forhindre at Iran eller Al-Zaidi-administrasjonen i Irak fyller maktvakuumet som har oppstått.
Iran setter inn spesialstyrker mot kurdisk milits i Irak
Iranske bakkeoperasjoner i Iraks Kurdistan-region var rettet mot etterretningsledere fra iranske separatistgrupper, etter rapporter om etterretningskoordinering som involverer Teheran, Ankara og Bagdad, ifølge Al Mayadeen-korrespondenter.
Abdullah Badran, Al Mayadeens avdelingssjef i Bagdad, sa at tyrkisk etterretning, sammen med iransk etterretning, opprettholder en betydelig tilstedeværelse i Iraks Kurdistan-region.
Badran sa at det finnes indikasjoner på etterretningssamarbeid mellom Iran, Tyrkia og Irak som bidro til å identifisere stedene og aktivitetene til væpnede iranske separatistgrupper.
Han la til at det hadde sirkulert rapporter som indikerte at væpnede separatistfraksjoner forberedte grupper på å operere inne i Iran i et forsøk på å åpne en avledningsfront.
Tidligere mandag rapporterte Al Mayadeen+-korrespondenten i Al-Sulaymaniyah at iranske styrker utførte en rekke bakkeoperasjoner i Al-Sulaymaniyah og Erbil, rettet mot etterretningsledere tilknyttet iranske separatistgrupper.
Dette bekreftes også av Iraqi News og Israel Hayom.
