oss 150 kroner!
Den ekstremt spente situasjonen i Ceuta på grunn av migrasjonskrisa, som har kostet minst atten mennesker livet, overgikk alle myndighetenes verste forutanelser torsdag, skriver den spanske storavisa El País.
Ceuta er en spansk eksklave som ligger på marokkansk side av Middelhavet.
Ankomsten av tusenvis av migranter har ført til at Spania og Marokko har blitt enige om å «styrke koordineringa» og innsatsen for å håndtere den ukontrollerte kryssinga inn i den autonome byen, hvor mellom 1500 og 2000 mennesker har ankommet de siste ti dagene. De har forpliktet seg til å gjennomgå og implementere tiltak for overleveringen, «så snart som mulig, av alle de som har kommet inn ulovlig», ifølge en uttalelse fra innenriksdepartementet, et faktum som også er bekreftet av marokkanske kilder til nyhetsbyrået EFE. Videre mobiliserte den spanske regjeringen hærenheter utplassert i Ceuta sent torsdag ettermiddag for å støtte den overveldede borgergarden, slik det skjedde i 2021. Timer senere stengte regjeringa grensa til Melilla etter et forsøk på innreise gjennom Beni Enzar. Og president Pedro Sánchez vil reise til den autonome byen denne fredagen gitt omfanget av nødsituasjonen.
Spansk presse (El País, El Mundo, El Español, El Confidencial m.fl.) beskriver for tida (slutten av juli 2026) ei ny, alvorlig migrasjonskrise i Ceuta, den verste siden krisa i mai 2021.
El Mundo skriver: Over 1500–2000 ankomster på ca. 10–15 dager (rundt 200–300 per dag og stigende). Mange er unge marokkanere og algeriere, en betydelig andel er mindreårige. CETI (mottakssenteret) er overfylt (kapasitet ca. 500, med hundrevis som venter utenfor). Systemet for enslige mindreårige er kollapset, med overbelegg på 1600 % eller mer (fra rundt 180 til 500+ på kort tid). Noen rapporter om større bølger 30. juli, med forsøk på massekryssing både til svømming og via land/espigón.
Hvorfor skjer dette nå?
El Confidencial skriver: En viktig faktor er en dom fra Tribunal Supremo (rundt 8. juli 2026) som slår fast at «devoluciones en caliente» (umiddelbare returer) ikke kan brukes mot dem som ankommer via svømming i sjøen – bare mot dem som forsøker å forsere fysiske gjerder. Dette skaper ifølge flere medier og lokale myndigheter en «kalleffekt». Andre faktorer: begrenset marokkansk kontroll i området (i motsetning til andre ruter), værforhold og at Ceuta har vært under vedvarende press.
Juan Jesús Vivas, som er president i Ceuta, (PP) kaller situasjonen «ekstremt alvorlig» / «total humanitær og sosial nødsituasjon». Han ber den sentrale regjeringa erklære «emergencia nacional», ta «mando único», handle «kraftfullt, umiddelbart og energisk», styrke grensekontroll, øke mottakskapasitet, endre utlendingsloven og samarbeide tettere med Marokko. Han advarer om at tempoet kan føre til tall nær 2021-nivå.
Den spanske regjeringa (under Pedro Sánchez) avviser at det er en nasjonal nødsituasjon fordi migrasjonsstrømmer ikke er dekket av sivilbeskyttelsesreglene. Innenriksminister Fernando Grande-Marlaska reiser på hastebesøk til Ceuta. Det settes inn forsterkninger (politiet, Guardia Civil, militære enheter, dykkere, skip), og det rapporteres om avtale med Marokko om raskere returer. Regjeringa anerkjenner presset og overbelastninga.
Migrantene har historisk havnet som en permanent underklasse
Data fra det spanske statistikkbyrået (INE), forskningsinstitutter (f.eks. CIRES, Instituto de Estudios Sociales Avanzados), OECD, IOM og akademiske arbeider om middelhavsmigrasjon indikerer at migrantene som kommer til Spania i stor grad havner som en permanent underklasse.
De fleste marokkanske migranter (spesielt menn i tidlige faser) har historisk jobbet i lavtlønte, sesongbaserte eller uformelle sektorer: landbruk (særlig i Andalucía, Murcia og Almería – frukt, grønnsaker, drivhus), byggebransjen, tjenesteyting (hotell/restaurant, rengjøring) og i noen grad fiske. Kvinner har i større grad jobbet i husholdningstjenester, omsorg og renhold. Arbeidsløsheten har vært systematisk høyere enn for spanske statsborgere, og mange har vært i midlertidige eller uregistrerte jobber uten full sosiale rettigheter.
Studier fra 2000-tallet og framover viser høyere risiko for fattigdom, overbefolkning i boliger og avhengighet av pengeoverføringer tilbake til Marokko. Under finanskrisa 2008–2013 ble mange hardt rammet (byggeboom kollapset), med økt ledighet og returmigrasjon.
Afrikanske ledere har gang på gang oppfordret Europa til ikke å lokke kontinentets unge menn til Europa.
Muammar Gaddafi (Libya, som leder for Den afrikanske union i 2009) sa eksplisitt: «Jeg er imot at våre unge migrerer til Europa. Jeg ønsker ikke at Afrika skal tømmes for arbeidskraft og ungdom». Han oppfordret Europa til å hjelpe med å skape muligheter i Afrika, slik at unge blir værende og bygger kontinentet.
Muhammadu Buhari (Nigeria, 2022, i forbindelse med EU-Afrika-toppmøtet) klaget over at uregelmessig nordgående migrasjon «tømmer Afrika for talentpoolen» samtidig som den skaper politiske kriser i Europa. Han avviste at «Festung Europa»-tilnærmingen er bærekraftig og krevde i stedet flere muligheter hjemme gjennom endret handels- og investeringsforhold.
Ousmane Sonko (Senegals statsminister, 2024) appellerte direkte til unge etter båtulykker: Løsningen ligger ikke i pirogene (tradisjonelle båter), og «verdens fremtid ligger i Afrika».
