oss 150 kroner!
Du og jeg betaler prisen.
Grafen over har jeg bedt Grok om å generere og viser årlig gjennomsnittlig styringsrente fastsatt av Norges Bank og DNBs netto renteinntekter mellom 2015 og 2025.
Fra 2015 til 2021 var styringsrenta lav og varierte mellom 0,08 og 1,15%. I samme periode var DNBs netto renteinntekter ganske stabile og varierte mellom 35,4 og 39,2 milliarder kroner. Da styringsrenta steg særlig fra 2022, steg også bankens netto renteinntekter, og siden 2023 har de vært over 60 milliarder per år.
Korrelasjonen mellom årlig gjennomsnittlig styringsrente og DNBs netto renteinntekter var på hele 0,961, noe som er svært høyt. Mao. har sentralbankens styringsrente forklart 92,4% av DNBs nettofortjeneste på lån, og hvor bare 7,6% er forklart av forhold som markedsandel, kostnadskontroll, effektivitet, kredittvurderinger og andre sider ved organisasjonen eller markedet.
Hvorfor da denne sterke sammenhengen? Årsaken er fraksjonell utlånsvirksomhet, hvor banken, forenklet sagt, tar penger ut av luften og låner dem videre til oss bankkunder. Når renta stiger, stiger naturlig nok fortjenesten, siden innsatsfaktoren fra bankens side er nær null. Det blir som å ta seg mye bedre betalt for et produkt som en i realiteten ikke trenger å produsere. Derfor er det ikke rart at DNB tjener godt med penger når renta er høy. Mens vi kunder, privatpersoner og ikke-finansielle næringsdrivende, betaler prisen.
Norges Bank innrømmer selv dette: «Når du tar opp lån fra en bank, setter banken lånet inn på din konto. Innskuddet – pengene – blir skapt av banken idet lånet gis. Den henter ikke pengene fra en annen persons konto eller et hvelv fylt med kontanter. Pengene banken låner deg, har den skapt selv – ut av ingenting: Fiat – la det bli».
DNBs eiere tjener altså gode penger på høy rente der staten har en andel på 34% og Folketrygdfondet på 6,5%. Teoretisk sett er det et vanntett skott mellom Norges Bank og staten som aksjonær, siden førstnevnte er en såkalt «uavhengig» aktør. Dvs. at den ikke skal la seg påvirke av føringer fra politisk hold, eiergrupper eller toppledelse i selskaper osv.
Millardene jeg har omtalt, er også småpenger for en søkkrik stat, men bak tallene fra DNB er det mange mennesker som kan skumme fløten av bankens høye nettotenteinntekt gjennom lønnsbonuser, styreverv, karriereløp osv. Man kan selvsagt anta at disse aktørene, hvorav mange har stor samfunnsmessig innflytelse, ikke eksplisitt eller implisitt legger føringer for sentralbankens rentebeslutninger, eller at sentralbanken lar seg påvirke av dem, men med de formidable fortjenestene som er på spill, er jeg ikke helt overbevist om det.
Hva tenker du?
Inflasjonsjustert
For ordens skyld, nedenfor er inflasjonsjustert graf (i 2025 priser). Korrelasjonen er nå 0,980, og forklart variasjon 95,9%.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Jarle Aarstad.
