oss 150 kroner!
Den amerikanske senatoren Lindsey Graham er død, 71 år gammel. Han rakk akkurat å returnere til Washington fra sin tiende krigsreise til Kiev før hjertet sa stopp. Mens etablissementets medier i USA nå overgår hverandre i panegyriske hyllester av en «patriot» og en «frihetskjemper», ser vi den samme servile ryggradsrefleksen her hjemme.
Både Jens Stoltenberg og utenriksminister Espen Barth Eide har rykket ut i mediene for å sørge over og hylle den avdøde senatoren. Stoltenberg uttaler at Graham «vil bli husket» med stor respekt og varme.
Dette er en oppvisning i politisk blindhet som vekker dyp avsky. At våre øverste ledere velger å hylle denne avskyelige krigshisseren – en mann som fremstår som selve ondskapen personifisert for de millioner av mennesker som har lidd under USAs permanente krigføring – er en total fallitterklæring. Å hylle Lindsey Grahams politiske livsverk er i realiteten det samme som å hylle historiens verste despoter og massemordere. Det reiser et ubehagelig, men tvingende nødvendig spørsmål: Hva sier det om Norge at nettopp slike skikkelser blir våre ledere?
Det er på tide med en edruelig opptelling. Lindsey Grahams sanne ettermæle skrives ikke i verdige minnetaler, men i ruiner, tapte menneskeliv og skyhøye aksjekurser for våpenindustrien.
Kynismens sanne ansikt i Kiev
For mange vil Graham bli stående som symbolet på den famøse videoen fra Kiev i mai 2023. Ukrainske myndigheter klippet den gang sammen to uttalelser der Graham tilsynelatende gliste og sa at «russerne dør» og at det var «de beste pengene vi noen gang har brukt».
Faktasjekkere rykket raskt ut for å presisere at sitatene falt i to ulike deler av samtalen: Pengene refererte til den amerikanske militærstøtten, mens kommentaren om døden handlet om krigens gang. Men i det desperate forsøket på å renvaske Grahams omdømme, bommet apologetene på det mest vesentlige. For selv i sin fulle, uredigerte kontekst avdekket samtalen den bunnløse kynismen som har styrt Washingtons – og dermed NATOs – utenrikspolitikk i tiår:
Logikken er brutal og enkel: Så lenge det er ukrainere som dør på slagmarken, er milliarder av dollar til våpenprodusenter i USA en «god investering» for å svekke en geopolitisk rival. For Graham var krig ren bedriftsøkonomi. Menneskelivene som gikk tapt på begge sider av frontlinjen var bare posteringer i et strategisk regneark.
En karriere bygget på permanente kriger
Graham var ikke en mann som plutselig ble radikalisert av krigen i Ukraina. Han var en av de mest iherdige og aggressive pådriverne for USAs militarisme i moderne tid. Sammen med sine nå avdøde våpenbrødre, senatorene John McCain og Joe Lieberman – i Washington kjent som «De tre amigos» – utgjorde han i over to tiår spissen av det nykonservative korstoget.
- Irak-katastrofen: Graham var en av de mest høylytte arkitektene bak den folkerettsstridige invasjonen av Irak i 2003 – en krig bygget på rene løgner som la en hel region i grus og krevde hundretusenvis av menneskeliv. Han uttrykte aldri et fnugg av anger.
- Besettelsen av Iran: Hver gang sjansen bød seg til å eskalere spenningen i Midtøsten, sto Graham klar. Da USA pøste inn ressurser for å sanksjonere og bombe iranske interesser, avfeide han kostnadene på en milliard dollar om dagen med sitt faste favorittuttrykk: Det var «de beste pengene vi noensinne har brukt».
- Stedfortrederkrigens strateg: Hans tilnærming til Ukraina-konflikten var den logiske konsekvensen av denne filosofien. Graham sa rett ut det vestlige ledere prøvde å pakke inn i humanitær retorikk: Krigen handlet om å ødelegge Russlands militærmakt uten at en eneste amerikansk soldat kom hjem i en kiste.
Hva sier det om Norge?
Det er en dyp og mørk symbolikk i at Lindsey Graham døde akkurat da han kom hjem fra sitt tiende besøk i krigssonen i Kiev, travelt opptatt med å utforme nye, knusende økonomiske sanksjoner. Han levde for konfrontasjon, og han døde i imperiets tjeneste.
Men det mest skremmende er ikke at USA fostrer slike hensynsløse figurer. Det mest skremmende er at de øverste lederne for den norske staten og NATO – folk som Stoltenberg og Barth Eide – ukritisk og uten blygsel hyller en mann med et slikt rulleblad.
Når våre egne politiske ledere visker ut skillet mellom systematisk krigshissing og statsmannsaktig verdighet, forteller det alt om hvor dypt integrert den norske eliten er i Washingtons krigsmaskin. Mannen er borte, men den destruktive strukturen han viet sitt liv til å smøre, ruller ufortrødent videre – heiet frem av villige administratorer i Oslo.
Steven Crozier
Lindsey Graham suggests Israel should nuke Gaza and claims Hiroshima bomb was ‘the right thing’
