oss 150 kroner!
Avviser Hamas’ sivile retrett
Hamas kunngjorde søndag at partiet vil gi fra seg den politiske ledelsen over det som er igjen av den sivile administrasjonen i Gaza. Vedtaket er ingen politisk snuoperasjon. Det har Hamas vært villige til flere ganger under forhandlingene som har munnet ut i “Gaza-planen” til USAs president Donald Trump og som har et vedtak i FNs sikkerhetsråd i ryggen.
Utspillet fra Hamas er åpenbart ment å sette Gaza og Palestina tilbake på dagsordenen for å rette oppmerksomheten mot Israels fortsatte folkerettsstridige og forbryterske krigshandlinger og den katastrofale humanitære situasjonen. Vårens dyvåte kulde er blitt avløst av hete som nå ser ut til å slå seg til ro på 30 grader pluss noen små hele neste uke. Men de elendige boforholdene er de samme. Israel sørger for at de humanitære lidelsene biter seg fast fordi Israel ikke har gitt opp prosjektet med en ny Nakba. Hamas vil nå ha fortgang i arbeidet til det såkalte “Fredsrådet” som Trump leder. De er samtidig veldig klar over at det er lite nytt eller godt i vente.
“Fredsrådet” har varslet at det vil opprette “humanitære soner” som i praksis oppretteholder Israels reokkupasjon av Gazastripa. Israels såkalte “gule linje” er flyttet – fra å omfatte 53 prosent av Gaza da planen ble vedtatt– til over 60 prosent i dag. Statsminister Binyamin Netanyahu varslet i forrige måned at sonen skulle utvides til over 70 prosent.
Israels utenriksminister Gideon Sa’ar avfeier Hamas-utspillet som “et bedrag” og bekrefter dermed at Israel sitter med kontrollen over “Gaza-planen”. Nå gjelder det for Israel å hindre all framdrift i overgangen i administrasjonen fra Gazas beredsskapskomité som blir ledet av Hamas, til den palestinske teknokratkomiteen NCAG (National Committee for the Administration of Gaza).
Hamas og de andre palestinske fraksjonene som har deltatt i forsvaret av Gaza, vil derfor ikke la seg avvæpne før Israels væpnede styrker (IDF) er helt ute av stripa og at palestinerne igjen har politisk kontroll over området.
Rådløst råd
Hamas understreker at oppløsninga av Gazas beredskapskomité var en del av den avtalte overføringen av myndighet til den administrative nasjonalkomiteen National Committee for the Administration of Gaza (NCAG) selv om den for lengst er avskrevet som et redskap for president Donald Trumps ufullendte “Gaza-plan” i tjue punkter (Comprehensive Plan to End the Gaza Conflict) som ligger till grunn for FN-resolusjon 2803 fra 17. november i fjor.
Hamas anklager Israel for å ville skape et «administrativt vakuum», og teknokratkomiteen befinner seg fortsatt i Egypt uten tegn til at portene til Gaza vil bli åpnet i nær framtid. Det er også nærmest umulig å se for seg hvordan komiteen skal få rom til å arbeide med Israels væpnede styrker (IDF) i virksomhet på begge sider av “den gule linja” som Israel har streket opp og som stadig blir utvidet gjennom “grenseforskyvninger”, en euforisme for okkupasjon som statsminister Binyamin Netanyahu bruker flittig om Gaza og Libanon.
Hamas advarer mot et «administrativt vakuum» som Israel synes å tilstrebe for å unngå tettere innblanding fra FNs eller “det internasjonale samfunnets” side. En gjennomgang av hvem som sitter i Trumps Board of Peace (BoP), avslører til fulle at det ikke er i nærheten av å kunne fylle noen legitim, forpliktende eller tillitskapende rolle og bryter i sin sammensetning og sjølerklærte status og mandat alle kjøreregler i FN og den bejublede “regelstyrte verdensordenen” som den USA-allierte Vesten angivelig står for.
Styret i BoP sier alt: Ved siden av livstidsleder Trump sitter hans svigersønn Jared Kushner som ikke har andre posisjoner enn at han er svigerfars forhandlingsutsending sammen med et annet rådsmedlem, Steve Witkoff og utenriksminister Marc Rubio og Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair som er ute etter å utvide formuen sin gjennom Trumps glitrende, gjennomsiktige gjenoppbyggingsplan for Gaza. For liksom å gi rådet et skjær av legitimitet, har Nikolay Mladenov, den bulgarske høykommissæren for Gaza og FNs tidligere spesialkoordinator for den ikke altfor nevneverdige fredsprosessen i Midtøsten og den indiske lederen for Verdensbanken, Ajaypal Singh “Ajay” Banga fått hver sin stol.
Rundt rådets bord sitter også Marc Rowan, administrende direktør for kapitalforvaltningsselskapet Apollo Global Management.
For å sette rådet i sitt rette lys: Det siste styremedlemmet er Robert Gabriel Jr., politisk rådgiver, taleskriver og tidligere tv-produsent som satt som Trumps visesikkerhetsrådgiver fra mai 2025 til mai 2026.
Gazas administrative råd
Gazas administrative råd har noe mer politisk substans. Ved siden av Witkoff og Kusner, Blair og Mladenov har Tyrkias utenriksminister Hakan Fidan fått plass sammen med Ali al-Thawadi, Qatars minister for strategiske saker, Hassan Rashad, sjef for den egyptiske etterretningstjenesten, General Intelligence Service (Gihaz al-Mukhabarat al-Amma; GIS, bedre kjent som Mukhabarat) og Reem al-Hashimy, minister for internasjonalt samarbeid i De forente arabiske emiratene.
Det er også ryddet plass for Sigrid Kaag, den nederlandske FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten, som framstår som et totalt ukjent navn i det internasjonale nyhetsbildet i en stilling som ble opprettet i juli 1994, i kjølvannet av Oslo-avtalen. Posten var besatt av Terje Rød-Larsen i to omganger (juni 1994 – oktober 1996 / oktober 1999 – desember 2004) og Tor Wennesland (2021-25) som Kaag tok over for.
De “reine” kapitalkreftene, ved siden av Kusner og Witkoff, er representert ved Rowan og den kypriotisk-israelske milliardæren Yakir Gabay, sønn av Meir Gabay, tidligere generaldirektør i det israelske justisdepartementet.
«Administrativt vakuum»
Appellen fra Hamas utfordrer Gaza-rådet og oppfordrer meklerne til å legge press på Israel til å gjennomføre våpenhvileavtalen i tråd med overgangsprosessen og hindre at Israel får opprette sitt «administrative vakuum». Hamas er fullstendig klar over at å oppløse beredskapskomiteen i Gaza ikke er nok for Israel. Det er bare å vise til Israel i Libanon.
Verken Hamas eller de andre palestinske fraksjonene følger den ettergivende linja til Libanons statsminister Nawaf Salam ved å inngå avtaler som ikke bare uthuler våpenhvileavtalen fra 27. november 2024 og FN-resolusjon 1701 etter krigen i 2006, men landets suverenitet og forsvar av eget territorium mot Netanyahuns “grenseforskyvninger”.
«Hamas er fortsatt fullt ut forpliktet til å gjennomføre våpenhvileavtalen i sin helhet, helt til administrasjonen av Gazastripen er fullt overført til den nasjonale komiteen,» heter det i erklæringa fra Hamas som mandag formelt varslet at den statlige beredskapskomiteens leder Mohammad Abdul Khaleq al-Farra går av for å overlate roret til sivilingeniøren Ali Shaath, lederen for NCAG som ble opprettet i forbindelse med den andre våpenhvilen i Gaza 10. oktober i fjor. Ali Shaath (68) har sine røtter i flyktningbyen Khan Yunis i sørenden av Gaza, men har drevet med transport og planlegging for de palestinske selvstyremyndighetene.
Hamas mener at NCAG må bli satt i stand til å operere for å hindre Israel fra å utnytte det administrative tomrommet og for å få i gang det høyst påkrevde arbeidet med å opprettholde offentlige tjenester og lindre de humanitære lidelsene.
Dermed forsøker Hamas å legge press på Israel i en situasjon hvor forholdet mellom USA og Israel, mellom Trump og Netanyahu, er anstrengt med hensyn til å få brikkene i USAs krig mot Iran og Israels øvrige regionale interesser til å falle på plass.
Dette skjer mens spørsmålene over Trumps håndtering av den 60 dager lange “våpenhvilen” blir stadig høyere (mens USA i skrivende stund har gjenopptatt bombinga av mål i Iran) og mellomvalget i USA i november kryper stadig nærmere uten at inflasjonen flater ut og prisene på basisvarer og bensin fortsatt er det ledende valgtemaet. Trump har aldri stått så svak i sin presidentperiode som nå. Bare en nærmest patologisk lojalitet blant republikanerne i Kongressen på Capitol Hill, holdt sammen av den dypt religiøse Mike Johnson fra Louisiana, “The Pelican State”, partiets leder i Representantenes hus, hindrer at det ikke stokker seg helt mellom de ti bud og flere får steintavlene på tærne slik at det bryter ut gammeltestamentelig “borgerkrig” i partiet og Maga-bevegelsen.
Her finnes det et stort NB! Trump har betydelig støtte for å gå hardere militært til verks fra staben av tidligere høyere offiserer som blir intervjuet av CNN og andre amerikanske kanaler. Her synes troen på USAs militære makt å være urokkelig.
Ikke ut av fase 1
Utspillet fra Hamas kommer i rett tid – med forbehold for USAs nye angrep på Iran og hvordan de vil påvirke forholdet mellom USA og Israel. I Kairo pågår det forhandlinger om neste fase av våpenhvilen og fullføringen av de utestående bestemmelsene. NCAG sier seg beredt til å påta seg sitt ansvar når de nødvendige vilkårene og ressursene blir tilgjengelige.
Israels reaksjoner ligger inne på push key. Utenriksminister Gideon Sa’ar som representerer Nytt håp – Det nasjonale høyre (Tikva Hadasha HaYamin HaMamlakhti) – trakk umiddelbart sammenlikninger til Hizbollah som fortsetter kampen med å drive IDF ut av Libanon, fordi myndighetene i Beirut ikke har beordret den libanesiske hæren til å innta de okkuperte områdene i Sør-Libanon. Dette ville ha endret den politiske kabalen, selv om hæren ikke er i stand til det militært. Hamas forsøker å bevare sin militære innflytelse i Gaza gjennom en modell som ligner på Hizbollahs rolle i Libanon, avfeier Sa’ar.
Hamas hevder at de har oppfylt sine forpliktelser i henhold til avtalens første fase. Samtidig anklager de Israel for ikke å ha gjennomført sine forpliktelser og for å fortsette daglige militære angrep over hele Gazastripa. Israel vil ikke ut av fase 1 fordi det innebærer at IDF trekker seg ut av hele Gaza. Det innebærer at de femten medlemmene i NCAG (اللجنة الوطنية لإدارة غزة) ikke vil slippe inn.
En svært utbredt holdning blant palestinere, fra gata til akademia, er at NCAG er satt til “å håndtere folkemordet”, slik den politiske rådgiveren og senioranalytikeren Yara Hawari skrev i januar i år. Hun er meddirektør i den palestinske tankesmia Al-Shabaka (The Palestinian Policy Network), med adresse New York og har PhD i Midtøsten-politikk fra University of Exeter i Devon i Storbritannia som smykker seg med mottoet “Lucem sequimur” (“We Follow the Light”). Hun skriver jevnlig for The Guardian, Foreign Policy og Al-Jazeera English
Opprettelsen av NCAG ble sett på som en avpolitisert styring av Gaza mens folkemordet fortsatt pågår. Tidligere statssekretær for planlegging og internasjonalt samarbeid, nevnte Ali Shaath (se foran) , er altså utpekt til “å lede denne midlertidige styringsstruktur med ansvar for å håndtere gjenoppbygging og sosiale tjenester under eksternt tilsyn”, og “selv om NCAG framstilles som en nøytral, teknokratisk styringsstruktur, vil den sannsynligvis fungere mer som et administrativt apparat som stabiliserer forholdene som muliggjør folkemordet, snarere enn å utfordre dem,” mener Hawari, ikke minst fordi det eksterne tilsynet er styrt av USA i ledtog med Israel.
Hawari minner om “USAs rolle som medskyldig i folkemordet” og konkluderer at dette ikke er “en vei mot gjenoppbygging eller suverenitet, men som en del av en bredere strategi for håndtering av folkemordet.”
NCAG er ment for andre fase av våpenhvilen i Trumps “Gaza-plan”. Det er en våpenhvile Israel ikke har fulgt én eneste dag, slik Israel brøyt våpenhvilen i Libanen et sted mellom 10.000 og 15.000 ganger, avhengig av kilde, deriblant FNs fredsbevarende styrke i Libanon (United Nations Interim Force in Lebanon, Unifil) som ble utstasjonert i 1978.
NCAG møttes første gang 15. januar i Kairo. Alle de femten medlemmene kommer opprinnelig fra Gaza, og de fleste er tilknyttet eller har vært tett på de palestinske selvstyremyndighetene (PA) på Vestbredden hvor de har fungert som nettopp teknokrater.
Bare én kvinne har fått plass i komiteen: Hana al-Tarazi som har ansvar for sosialfeltet. Shaath har spilt en sentral rolle i utviklinga av palestinske industrisoner og har operert i samarbeid med Palestinas rikeste mann, forretningsmannen Bashar al-Masri som har sitt palass på fjellet over Nablus på Vestbredden, styreleder for Massar International som har grunnla i 1994.
Shaath har gjentatte ganger understreket at NCAG ikke skal spille noen politisk rolle i styringa av Gaza, og han har ikke vært behjelpelig med å oppklare hvem som finansierer NCAG og vært illustrerende uklar med hensyn til alle politiske spørsmål.
Overgangen til “teknokrati”
Det er grunn til å anse at “teknokratiet” er verre enn Oslo-avtalen fra 1993 som i det minst ga skinn av en form for framtidig palestinsk nasjonal suverenitet.
Se også: "Nok et svik mot palestinerne. Verre enn Oslo-avtalen", 8. oktober 2025 "Palestinernes dyre “fredsråd”. Israel faser ut Gaza-plan", 23. februar 2026
“Det mest påfallende ved Trumps plan for Gaza er fraværet av enhver diskusjon om palestinsk suverenitet. Palestinerne har i praksis blitt holdt utenfor enhver meningsfull beslutningsprosess, noe som frarøver Gazas befolkning politisk handlekraft og nok en gang underlegger dem ekstern, kolonial kontroll.,” konkluderte Hawari.
Og hvilken rolle Trumps “fredsråd” spiller, utover å møte til fotosesjoner, er nærmest umulig å si med tanke på hva livstidsstyrelederen ellers driver med.
Det gjør FN-resolusjon 2803 bare ytterligere fullstendig irrelevant. Men fullmaktene i rådets vedtekter består. De tilsier at Trump kan “bestemme sammensetninga av organet, kontrollere underliggende instanser og utøve avgjørende innflytelse over strategisk politikk og gjennomføring,” påpekte Hawari i januar.
Ali Shaath har betonet at komiteens arbeid krever at palestinerne samler seg bak «ett system, én lov og ett våpen” som et enhetlig referansepunkt. Han brukte først formuleringa “én president”. Uttalelsen førte til “blandede reaksjoner blant palestinske politiske kretser”, ifølge Palestine Chronicle fordi det ble oppfattet som et signal om at “PA skal gjenoppta styringen av Gaza og at president Mahmoud Abbas’ autoritære styre skal utvides,” ifølge Hawari. Da avtalen om NCAG-administrasjonen ble signert i Davos, justerte Shaath formuleringen til «én lov, én myndighet, ett våpen» – som et ordrett ekko fra Jared Kushners utlegning om demilitarisering av Hamas og NCAGs rolle i å godkjenne alle våpen på Gazastripen, påpeker Hawari.
Hun viser samtidig til utnevnelsen av generalmajor Sami Nasman til “ansvarlig for intern sikkerhet”. Det skal angivelig ha skjedd etter krav fra fraksjonen til Mohammed Yusuf Dahlan i Fatah, noe som gjør saka ytterligere betent. Dahlan, kjent som Abu Fadi, var sikkerhetssjef for Fatahs selvstyremyndighet i Gaza og medlem av Fatahs sentralstyre. Han ble utnevnt til nasjonal sikkerhetsrådgiver under president Mahmoud Abbas og ledet Fatahs sikkerhetsstyrke på Gaza, kalt “The Dayton Boys” fordi den ble trent av den amerikanske generalløytnanten Keith Dayton. De gjorde et mislykket forsøk på å fjerne Hamas fra Gaza i 2007.
Dahlan lever i dag i eksil i Abu Dhabi i Emiratene, dømt in absentia for korrupsjon i 2016. Han blir anklaget fra flere hold for å ha bistått Mossad i angivelig å ha tatt livet av PLO-leder og president Yasser Arafat, forgiftet med polonium, under IDFs beleiring av presidentkvartalet al-Muqata’a i Ramallah. Han leder nå “Fatah – Demokratisk reformblokk” i opposisjon til Abbas.
Nasman, født i flyktningleiren Shati Beach i Gaza by i 1967, er tidligere offiser i PAs generaldirektorat for etterretning (GIS). Han har vært innbitt motstander av Hamas og hatt nære forbindelser med GIS’ første sjef, Amin al-Hind. I 2016 ble han dømt in absentia av en Hamas-kontrollert militærdomstol til 15 års fengsel for angivelige forsøk på å destabilisere Gazastripa og har blitt anklaget for å ha samarbeidet med israelske styrker under folkemordet i Gaza.
Dette er med andre ord ingen samlende prosess for palestinerne, men grobunn for ytterligere splittelse i påvente av at president på overtid, Abu Mazen som ble 90 år 15. november, trer av på naturlig vis og dermed fyre opp under rivaliseringa i et splittet Fatah.
Kolonial kontroll
Å opprettholde den politiske og organisatoriske splittelsen og å avpolitisere palestinerne framstår derfor som en egen strategi bak opprettelsen av “teknokratiet” som skal håndtere det akutte behovet for umiddelbar nødhjelp, gjenoppbygging og rehabilitering – under USAs overoppsyn og IDFs militære nærvær. Det fins et stort behov for – men intet rom for – politiske løsninger som kan sette palestinerne på sporet av å gjenreise den palestinske frigjøringskampen, ikke en gang å gjøre slutt på den folkemorderiske beleiringa og okkupasjonen.
– Uten en politisk løsning vil NCAG fungere som en mekanisme for håndtering av folkemordet og som et politisk verktøy som sementerer nettopp de forholdene som muliggjorde det, advarte Hawari i “The NCAG: Gaza’s Technocratic Turn to Genocide Management” i januar.
– Dannelsen av NAG inngår i en bevisst tilnærming og strategi fra USAs side for å avpolitisere den palestinske kampen, konkluderte hun. Målet er å opprettholde lammelsen av politisk handlefrihet for palestinerne slik Israel, USA og dets vestlige allierte, inkludert Norge, har satt de palestinske sjølstyremyndighetene under på Vestbredden.
Det gjelder fortsatt et halvt år etter og med 1076 drepte palestinere i Gaza siden våpenhvilen 10. oktober og 73.102 siden 7. oktober 2023, ifølge helsemyndighetene i Gaza. Den sivile dødeligheten stiger.
NCAG blir organet for en form for kolonial overvåking og kontroll på ubestemt tid. Palestinsk rettferdighet og sjølbestemmelse har blitt begravd i Gaza og beleiret i Ramallah, og de strukturelle forholdene som muliggjør det fortsatte israelske folkemordet med andre midler, blir opprettholdt under dekke av teknikaliteter og teknokratiske utfordringer som “ingen” blir ansvarliggjort for.
Dette blir den politiske utfordringa for det palestinske sivilsamfunnet og grasrotbevegelsene, for politiske organisasjoner og internasjonal solidaritet. I Gaza er ingen ting skrevet i stein, og det fins alternative, palestinske prosjekter som kan løftes fram. Ikke for at de vil bli implementert, men for å vise at den palestinske frigjøringskampen for sjølstendighet nettopp er alternativet for gjenoppbyggings- og styringsordninger som er “forankret i palestinsk politisk handlingskraft og kollektiv beslutningstaking, snarere enn teknokratisk nøytralitet pålagt under ekstern kolonial kontroll,” skriver Hawari.
Hun viser til Gaza Phoenix Plan.
https://gaza-city.org/media-center/war_details/59
https://www.gsmuns.org/pdf/english_abstract.pdf
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
