oss 150 kroner!
Hva er det EU og EØS-avtalen gjør med oss? Hvorfor godtar vi at betydningen av Grunnloven snart er helt vasket ut – og at vi fortsatt tror vi har et reelt demokrati og folkestyre som vi liker å tro at vi kan påvirke? Slik er det ikke.
Det spiller i praksis ingen rolle hvilket parti du stemmer på ved nasjonale valg verken i EU- eller i EØS-land. Resultatet blir det samme – politikere byttes ut, men politikken ligger fast. Hvorfor? Jo, fordi de avgjørende beslutningene allerede er tatt før du får lagt stemmeseddelen i stemmeurna – i Brüssel – langt utenfor rekkevidden til nasjonale velgere.
Ta EØS-avtalen som eksempel. Norske regjeringer, uansett farge, implementerer direktiver de ikke har vært med på å vedta. Tilslutningen til EUs energiunionen og EUs energibyrå ACER – ble presset gjennom til tross for betydelig motstand. Jernbanepakker, finanstilsynene, arbeidslivsreguleringer og finansregler følger samme mønster – vedtakene fattes i Brussel, mens nasjonale parlamenter reduseres til ekspedisjonskontorer på vegne av EU-kommisjonen.
Makten ligger ikke lenger der stemmesedlene legges. Så godt som all makt ligger i EU-kommisjonen og EU-rådet – organer som ikke engang er valgt av innbyggerne. Det er traktatfestet. Det er EU-kommisjonen som har initiativretten til å lage lover, mens EU-rådet forhandler bak lukkede dører. Ikke nok med det – begge disse organene (kommisjonen og rådet) bemannes av den samme politiske klassen som roterer mellom nasjonale toppjobber og europeiske posisjoner. Det som skjer, er ikke en ansvarliggjøring av politikken, det som skjer er at det foregår en selvrekruttering blant en liten elite.
Når man har vært vitne til avslørt korrupsjon i EU – tør man nesten ikke tenke på sannsynligheten for hvor mye vennskapskorrupsjon det er når «vennegjengen» skal fordele tillitsverv mellom seg – godt beskyttet og langt unna Innbyggerne i EU.
Dette er kjernen i det som skjer. Velgerne kan riktignok skifte ut ansiktene, men kan i praksis verken påvirke eller endre kursen. Det politiske handlingsrommet er forhåndsdefinert gjennom traktater, direktiver og overnasjonale forpliktelser. Demokratiet reduseres på denne måten til et slags rituale – som en bekreftelse på et system som allerede er låst.
Og dette omtales da som «folkestyre/ demokrati» – noe det ikke engang er i nærheten av å være. Og det som skjer – strider mot alt av det som omhandler folkestyre i Grunnloven.
Så er det noen narrative synspunkter ute og går – om nå må vi melde oss inn i EU for å kunne påvirke. Om Norge får 12-14 representanter i EU-parlamentet – påvirker ingenting – så lenge beslutningene tas i EU-kommisjonen og i EU-rådet.
Vi blir «fortalt» at vi lever i demokratier – der folket har makten. I realiteten har vi fått et system der makten er flyttet opp – og bort fra innbyggerne – og hvor velgernes rolle er å legitimere beslutninger de aldri har hatt reell innflytelse over.
Som det står i EØS-loven – så krever EU «ensartethet» i hele EU- og EØS-området. Det vil si at avvik fra overnasjonale regler er ikke mulig.
Det ligner mer og mer på en form for en «ett-parti-stat» med felles politikk – siden politikken og lovene er kommet ferdigbehandlet til Norge. Det som faktisk skjer – er at innbyggerne mer eller mindre er blitt umyndiggjort hva angår påvirkningsmuligheter på eget lands politikk.
