EU vil frata deg retten til å ta informerte valg om maten din 

Et nytt regelverk for genmodifiserte organismer (GMO) i mat ble forrige uke vedtatt av EU-parlamentet (NGT-forordningen). Det vil få konsekvenser for din rett til å ta informerte valg om maten din.

NGT-forordningen vil føre til at en stor andel planter som i dag defineres som GMO, omklassifiseres til såkalte NGT1-er, og reguleres ut av den europeiske GMO-lovgivningen. Formålet er å stimulere til økt innovasjon, konkurransekraft og bærekraft i mat- og landbrukspolitikken. Forordningen er vedtatt og faller inn under EØS avtalen, og skal da innlemmes i norsk lov.

Dette skriver Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Siri Hermo kommenterer saka.

Innlegget påpeker at NGT1-planter unntas fra risikovurdering, sporbarhet og merking.

Dette stemmer 100%.

Når EU vedtar dette som en forordning, innfører de totalharmonisering. Etter EØS-avtalens artikkel 7 er Norge forpliktet til å innføre forordningen ordrett.

I det øyeblikket forordningen trer i kraft i Norge, blir det juridisk ulovlig for Mattilsynet eller norske myndigheter å kreve at en NGT1-vare skal merkes. Hvis Norge prøver å tvinge en importør til å merke varen, bryter vi EØS-forpliktelsene om fri flyt av varer (artikkel 11). Forvaltningsvedtak om merking vil være ugyldige.

Innlegget trekker frem de særnorske kriteriene om bærekraft, samfunnsnytte og etikk (BSE) i genteknologiloven § 10.

Disse kriteriene blir juridisk paralisert for NGT1-planter.

Siden forordningen definerer NGT1 som likeverdige med konvensjonelle planter, faller de utenfor godkjenningsregimet. Konsekvensen er at Norge mister rettsgrunnlaget (hjemmelen) til å foreta en nasjonal BSE-vurdering av disse produktene.

Genteknologilovens strengeste og mest unike paragrafer blir stående igjen som tomme bokstaver uten rettslig sanksjonsmulighet overfor import fra EU.

Innlegget nevner at Bioteknologirådet vil løsne på den norske reguleringen. Dette er ikke et fritt politisk valg, det er jussens realiteter i praksis. Sentrale jurister og myndigheter i Norge vet utmerket godt hva som kommer fra EU.

Hvis det norske lovverket ikke «mykes opp» i forkant, vil vi ende i en situasjon der norsk lov stiller krav som er i direkte strid med EØS-retten. Siden lojalitetsplikten alltid er førende og EØS-retten har forrang (EØS-loven § 2), gjør man disse endringene for å unngå totalt juridisk kaos og sikre en styrt avvikling av det gamle regimet.

Systemet i EØS-avtalen sikrer at når EU liberaliserer, blir Norge tvunget til å avvikle sitt eget strengere føre-var-regime. Forbrukerens og bondens mulighet til å velge bort NGT1-mat i Norge forsvinner i det øyeblikket EU-forordningen blir gjeldende rett.

Her er den konkrete listen over særnorske forskrifter og paragrafer som Mattilsynet håndhever i dag, men som vil bli juridisk ulovlige og paralisert over natten når NGT-forordningen dundrer igjennom:

– Merking:

I dag håndhever Mattilsynet Forskrift om merking, transport, import og eksport av genmodifiserte organismer § 13. Denne krever at alle produkter som inneholder eller er fremstilt av GMO skal merkes tydelig med «genmodifisert» i ingredienslisten.

Siden NGT1-planter unntas fra GMO-merking i EU-forordningen, blir denne forskriften rettslig uanvendelig for disse produktene.

Hvis Mattilsynet prøver å gi et vedtak eller pålegg til en importør (for eksempel Coop eller Reitan) om å merke en NGT1-maissort, vil importøren kunne saksøke staten.

Domstolen vil kjenne Mattilsynets vedtak ugyldig fordi det bryter med EØS-rettens forbud mot nasjonale handelshindringer.

– Sporbarhet:

I dag fører Mattilsynet tilsyn etter Forskrift om sporbarhet og merking av genmodifiserte organismer.

Hvert eneste ledd i omsetningskjeden (fra importør til grossist til butikk) har plikt til å dokumentere skriftlig at varen inneholder GMO, og lagre dette i 5 år.

Forordningen fjerner kravet om sporbarhet for NGT1. Det betyr at papirmøllen og dokumentasjonsplikten forsvinner. Mattilsynet mister fullstendig hjemmelen til å kreve innsyn i disse dokumentene for NGT1-produkter. De kan ikke lenger foreta revisjoner eller kreve sporingslogger.

Systemet opphører å eksistere for denne klassen planter.

– Importkontroll:

Mattilsynet tar stikkprøver og DNA-analyser ved import av såvarer, fôr og mat for å avdekke ulovlig GMO.

Finner de ikke-godkjent GMO, utsteder de umiddelbart omsetningsforbud og destruksjonsvedtak etter matloven § 23 og § 24.

Når en NGT1-plante er godkjent og definert som konvensjonell i EU, har den fri markedsadgang. Hvis Mattilsynet tar en DNA-test ved grensen og finner en NGT1-modifisering, må de pent pakke sammen utstyret sitt og slippe partiet rett igjennom. De har ingen juridisk hjemmel til å stanse varen, ilegge tvangsmulkt eller kreve destruksjon.

Å gjøre det vil være et direkte og grovt brudd på EØS-avtalen.

– Godkjenning av såvarer:

Før en korn- eller grønnsaksort kan selges til norske bønder for dyrking, må den godkjennes og oppføres på den norske offisielle Sortslisten etter såvareforskriften § 6.

GMO-sorter har en ekstremt høy terskel for å slippe igjennom. Siden NGT1-planter sidestilles med vanlige planter, kan ikke Mattilsynet eller Mattilsynets registreringsmyndighet nekte å føre en NGT1-sort på Sortslisten med begrunnelse i at den er genredigert.

Norske bønder vil dermed kunne kjøpe og så disse plantene i norsk jord, uten at Mattilsynet har lov til å registrere eller overvåke hvor i landet de dyrkes.

Hele Mattilsynets verktøykasse for kontroll og sanksjoner på GMO-feltet blir skrotet og gjort ulovlig å bruke for den enorme andelen planter som faller inn under NGT1.

Nordmenns tålegrense har tradisjonelt vært lavest når det kommer til mat, helse og importvern.

La oss håpe vi snart er der…

Føre-var-prinsippet:

Saker som klorkylling, GMO og hormonbiff har dype røtter i den norske folkesjelen.

At Mattilsynet – som vist over – fratas verktøyene til å merke genredigert mat, rammer forbrukerens opplevelse av trygghet og kontroll.

Protestpotensialet? Hvis norske forbrukere føler at de blir tvunget til å spise mat de ikke vet hva er, eller at økologiske bønder mister levebrødet fordi de ikke kan bevise at åkeren er GMO-fri, kan det utløse en lignende folkelig mobilisering som i EU-avstemningene i 1972 og 1994.

Tja, det gjenstår å se.

Illusjonen om valgfrihet:

Siden varene ikke blir merket, vil endringen skje i det stille. Forbrukerne kan ikke protestere i butikken mot noe de ikke vet at de kjøper.

Avmakt:

Tidligere mobiliseringer (som i 1972 og 1994) skjedde i forkant av store, synlige valg.

I EØS-hverdagen rulles regelverket ut gjennom tekniske komiteer og forvaltningsendringer.

Det gjør det ekstremt vanskelig å bygge opp et folkelig opprør, fordi motstanderen ikke er en lokal politiker, men et ugjennomtrengelig, juridisk avtaleverk vi allerede har signert på.

Og når tradisjonelle norske media holder kjeft får dette rulle og gå uten at folk flest får det med seg.

Siri Hermo