Senterpartiets teaterforestilling

Regjeringas forslag om nullutslipp fra offentlige byggeplasser kvitterer ut en viktig klimaseier for MDG og SV i revidert nasjonalbudsjett.

Og da budsjettet ble lagt fram sist uke, var MDGs finanspolitiske talsperson Ingrid Liland glad for at et utslippskutt på 400 000 tonn var «i boks».

Men bare et par dager før budsjettforhandlingene starter, går Senterpartiet knallhardt ut og sier nei til forslaget:

– Det er helt virkelighetsfjernt, og det kommer til å bli kjempedyrt med masse byråkrati, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til NRK.

– Dere har jo selv solgt oss til Brussel!

Det er nesten rørende å se Trygve Slagsvold Vedum reise rundt til Fossum Anlegg for å bekymre seg over små entreprenører som kveles av byråkrati og millioneffektive klimakrav.

Men denne populistiske teaterforestillingen faller fullstendig sammen når man ser på jussen Senterpartiet desperat forsøker å skjule for velgerne sine.

Vedum og Sp fremstiller dette som en lokal krangel mot MDG og SV. De går rundt grøten og nekter å fortelle sannheten:

Det er ikke regjeringen som bestemmer dette med nullutslipp.

Disse «virkelighetsfjerne tiltakene» er direkte import fra EU.

EUs klimapolitikk og det nådeløse kravet om at alt skal elektrifiseres, ble nemlig hamret fast i EØS-avtalen via Protokoll 31 i 2019.

Denne avtalen er juridisk bindende for Norge, og den ligger an til å bli videreført med full tyngde etter 2030 også.

Gjennom lojalitetsplikten har norske myndigheter forpliktet seg til å gjennomføre EUs «grønne» diktater – enten det gjelder å tømme småbrukene i landbruket, eller å tvinge lokale gravemaskinentreprenører til å skrote fullt fungerende utstyr.

Når Sp påstår at de skal «stoppe dette i Stortinget», snakker de mot bedre vitende.

De prøver å gi inntrykk av at Norge har nasjonal kontroll, mens de i realiteten bare administrerer ordrer fra EU-kommisjonen.

Sp-lederen foreslår som en «løsning» å kjøpe klimakvoter i andre land.

Det han unnlater å si, er at kvotemarkedet han vil dytte milliarder inn i, er det samme overnasjonale EU-systemet som i utgangspunktet har skapt krisen for norsk næringsliv.

Dette følger nøyaktig det samme, skremmende mønsteret som vi ser på andre områder i samfunnet vårt:

– I energipolitikken later de som de styrer, mens overnasjonale algoritmer slukker ovnene i industrien og tvinger oss til å vurdere dieselaggregater.

– I fiskeriet sørger EØS-reglene for at ubearbeidet laks og hvitfisk sendes rett ut av landet, slik at industriarbeidsplassene havner i Polen og Litauen.

– I bygg- og anleggsbransjen raderes det ut over 10 virksomheter hver eneste arbeidsdag – og nå skal resten av de små entreprenørene knekkes av EUs klimabyråkrati.

Det hjelper ikke å stå i en anleggsbedrift i Østfold og late som om man forsvarer Distrikts-Norge, så lenge man har skrevet under på en avtale som gir en fremmed makt full kontroll over rammebetingelsene våre.

Senterpartiet har – i likhet med resten av regjering og Storting – flyttet sin lojalitet fra det norske folk til systemet i Brussel.

Det er på tide at folk gjennomskuer bløffen:

Vi redder hverken entreprenørene, bøndene eller industrien før vi tør å kaste hele EØS-avtalen på dynga.

Akkurat som Nettavisen, iNyheter og resten av det politiske etablissementet, nekter Senterpartiet å nevne elefanten i rommet: EØS-avtalen.

De later som om dette er en intern, rødgrønn krangel i Oslo, mens sannheten er at de allerede har signert bort råderetten vår til Brussel.

Siri Hermo