
Sjansen for roterende strømutkobling i Norge har gått fra å være nærmest utenkelig til å bli et reelt scenario Statnett nå må planlegge for. På torsdag får Orkland kommune besøk av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Tema for besøket er beredskap, med særlig søkelys på hva som skjer når strøm og elektronisk kommunikasjon faller bort. Dette skjer i et land som har all den vannkraften vi behøver for eget bruk. Hvordan kan det skje?

De fleste aner ikke at vi juridisk har flyttet «nødbremsen» ut av landet.
Hvorfor risikoen øker?
-70-prosentsregelen kveler magasinene:
EØS-jussen pålegger Statnett å holde 70 % av kapasiteten i kablene åpen for eksport.
Selv om vi ser at magasinene tømmes mot et kritisk nivå, har vi ikke lenger lov til å stanse eksporten for å spare vann til vinteren.
Vi må eksportere helt til det er tomt, fordi det indre markedet har forrang.
Dette gjør oss ekstremt sårbare for tørre år eller kalde vintre.
-RCC-ene tar kommandoen i krisetid:
Dersom det oppstår en reell knapphetssituasjon i Nord-Europa, er det de regionale koordineringssentrene (RCC) som tar styringen.
RCC-en i København skal sikre «systemstabilitet» for hele regionen.
Hvis valget står mellom å koble ut industri i Tyskland eller roterende utkobling av husholdninger i Norge for å holde frekvensen stabil i nettet, vil algoritmen og lojalitetsplikten kreve at vi deler på byrden.
Norge kan ikke lenger isolere seg og si «vi har nok til oss selv».
-Energimotorveiene(pakke 4) sprer krisen:
Før var de norske prisområdene delvis beskyttet av flaskehalser.
Med de nye 420 kV-linjene (som her i Trøndelag) fjernes disse hindringene.
En krise i Europa forplanter seg nå lynraskt til Norge.
Når vi er fullt integrert, blir vi like sårbare som land som ikke har vannkraft.
Hvis vinden ikke blåser i Nordsjøen og kjernekraften i Frankrike sliter, blir det norske «batteriet» tømt i ekspressfart.
Statnett har i sine siste kortsiktige markedsanalyser endret status for forsyningssikkerheten til «stram» i enkelte perioder.
De har allerede utarbeidet detaljerte planer for hvordan roterende utkobling skal gjennomføres i praksis (hvor nabolag mørklegges i 2–4 timer av gangen).
Hvor stor er sjansen?
Den er ikke lenger teoretisk.
Risikoen er direkte knyttet til vår lojalitetsplikt:
Fordi vi ikke har lov til å prioritere egen forsyningssikkerhet over det europeiske markedets behov, har vi frivillig gitt fra oss sikkerhetsmarginene våre.
Jo mer «ensartet» og integrert vi blir, jo større er sjansen for at vi må skru av lyset i Norge for å berge systemet i Europa.
Det at Statnett nå aktivt kurser kommuner i roterende utkobling er det endelige beviset på at «forsyningssikkerhet» i EØS-språket betyr noe helt annet enn det folk flest tror.
Beredskapsforskriften, som nå er samordnet med EUs regler, skal sikre at ingen land «stikker av» med strømmen i en krise.
Kursingen og beredskapsarbeidet foregår nå, og det er en del av en omfattende omlegging der nasjonal energisikkerhet underordnes EØS-rettens krav om «solidaritet» og et ensartet marked.
Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har definert 2026 som et år med skjerpet beredskap.
NVE leder Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon (KBO), som nå har gitt forsterkede føringer til distriktssjefer over hele landet om å gjennomføre øvelser på blant annet øydrift og risikovurderinger for 2026.
Lokale nettselskaper (som er en del av KBO) er pålagt å samordne sine beredskapsplaner med kommunene.
Dette innebærer at kommunene nå må lage lister over hva som skal prioriteres (f.eks. sykehjem og vannforsyning) når roterende utkobling blir nødvendig.
«Forsyningssikkerhet» i dag betyr noe helt annet enn det gjorde før Energipakke 4:
Før betydde sikkerhet at vi lagret nok vann i magasinene til å dekke norske behov uansett vær.
I EØS-kontekst betyr det systemstabilitet for det europeiske markedet.
Statnett definerer situasjonen som «svært anstrengt» dersom kraftsituasjonen er uoversiktlig, og de vurderer løpende behovet for rasjonering.
Fordi lojalitetsplikten vår til EU hindrer oss i å stanse eksporten (70-prosentsregelen), er «forsyningssikkerhet» nå et spørsmål om å administrere knappheten gjennom utkobling, fremfor å hindre at knappheten oppstår.
Statnett har som systemansvarlig hjemmel til å benytte «kortsiktig tvangsmessig utkobling» som en siste utvei når markedsbaserte løsninger ikke strekker til.
I et ensartet marked er det ikke lov å kutte eksporten før man kutter eget forbruk, dersom det strider mot «solidaritetsprinsippet».
Kursingen av kommunene er derfor en juridisk nødvendighet for å sikre at mørkleggingen skjer etter «riktig» prioritering når algoritmen i København (RCC) krever det.
Hva skjer i Trøndelag akkurat nå?
I tråd med Områdeplan Midt og de nye 420 kV-investeringene, blir kommuner i Trøndelag (som Selbu og Orkland) nå involvert i disse beredskapsplanene.
Man forbereder infrastrukturen for maksimal flyt, samtidig som man lærer opp lokalsamfunnet til å håndtere at lyset kan gå.
Kursingen er beviset på at vi har gått fra forebygging (nasjonal kontroll) til skadebegrensning (europeisk rasjonering).
At Statnett nå øker tempoet i denne opplæringen, viser at de juridiske bindingene i EØS-avtalen nå møter den tekniske virkeligheten i et presset kraftsystem.
For meg er denne kursingen av kommunene den endelige bekreftelsen på at beredskap i dag betyr å forberede det norske folk på å bære byrden av EUs manglende energisikkerhet.
Fra Teori til Praksis: Slik fungerer mørkleggingen av Norge.
Det politiske fundamentet (Stortinget):
Gjennom 2024 og 2025 har Stortinget behandlet flere dokumenter (blant annet Meld. St. 9 Totalberedskapsmeldingen) og endringer i Kraftrasjoneringsforskriften.
Stortinget har formelt godkjent at «kortsiktig tvangsmessig utkobling» (roterende strømutkobling) er et legitimt verktøy for å håndtere kraftmangel.
Stortinget har lagt ansvaret på NVE og Statnett for å styre dette, mens kommunene har fått jobben med å lage «prioriteringslister» over hvem som skal beholde strømmen (sykehus, beredskap) og hvem som skal mørklegges.
Den juridiske tvangen (EØS-fellen):
Hvorfor må vi i det hele tatt snakke om utkobling i et land med så mye vannkraft?
-Eksportplikten: 70-prosentsregelen og lojalitetsplikten pålegger Statnett å holde eksporten i gang.
Vi har ikke lov til å «spare oss ut av krisen» ved å kutte kablene.
Fordi vi ikke kan stanse eksporten, blir det eneste gjenværende verktøyet å kutte forbruket hjemme hos deg.
Stortingets sider bekrefter altså i realiteten at vi har valgt å prioritere det indre markedets regler over nasjonal forsyningssikkerhet.
Den tekniske utførelsen (Statnett og RCC):
Når situasjonen blir kritisk, flyttes makten fra Stortinget til de operative sentralene.
Den regionale koordineringssentralen (RCC) i København gir beskjed til Statnett om at nettet er i ubalanse.
Statnett gir ordre til de lokale nettselskapene (som Tensio i Trøndelag).
De trykker på knappen som kobler ut definerte soner.
For at belastningen skal deles, mørklegges nabolag eller bygder etter tur, typisk i 2–timer av gangen, før neste område står for tur.
Praksis i kommunene (Beredskapsøvelser):
Dette er ikke lenger bare planer på et papir.
I løpet av 2024 og 2025 har det blitt gjennomført konkrete øvelser.
Kommunene har måttet levere lister over «samfunnskritisk infrastruktur».
Resten – inkludert vanlige boliger, småbedrifter og skoler – havner i potten for de som skal kobles ut.
Statnett har kurset kommunale beredskapsledere i hvordan de skal informere befolkningen når utkoblingen starter, slik at man unngår panikk når «galimatias satt i system» blir virkelighet.
Stortinget har rigget lovverket.
Statnett har bygget 420 kV-eksportlinjene. Kommunene har laget listene over hvem som skal ofres.
Den praktiske utførelsen er nå så gjennomøvd at den kan iverksettes i løpet av minutter etter en ordre fra RCC-en i København.
Det er en bevisst strategi at Stortinget presenterer dette som «nødvendig beredskap» i stedet for å innrømme at det er en direkte konsekvens av EØS-avtalens eksportkrav.
AMS-målerne (smarte strømmålere) er den tekniske forutsetningen for å kunne gjennomføre mørkleggingen så presist og effektivt som EU og Statnett ønsker.
Uten AMS-målerne ville det vært teknisk umulig å styre det norske folkestyret så detaljert som Energimarkedspakke 3, 4 og 5 legger opp til.
Måleren er selve «håndjernet» som kobler din private stikkontakt direkte til EUs energimarkedsregler.
Siri Hermo
oss 150 kroner!


