oss 150 kroner!
Donald Trumps tale i Davos dreide seg mye om at USA vil «eie Grønland». Noen deltakere pustet lettet ut da han forsikret at han «ikke vil bruke militær makt» for å ta øya. Men de skal ikke være for sikre på at den uttalelsen har noen praktisk verdi.
Trump insisterte på «umiddelbare forhandlinger» om Grønland, kalte Danmark «utakknemlig» og hevdet USAs rett til øya basert på historisk støtte i andre verdenskrig. Han utelukket militær makt, men truet med tariffer mot Europa hvis de ikke samarbeider.
Trump rettet direkte kritikk mot Canadas statsminister Mark Carney, og sa at Canada «lever på grunn av USA» og burde være «takknemlig» i stedet for å kritisere. Han latterliggjorde også Frankrikes Emmanuel Macron, NATOs generalsekretær Mark Rutte, Sveits og andre europeiske ledere. Dette ble sett som mobbing av allierte, som understreker Carneys poeng om at den gamle ordenen er ødelagt og at mindre nasjoner må finne nye allianser.
Noen Trump-tilhengere på X og i konservative medier hevder at Trumps tale var en nødvendig «wake-up call» til Europa om å bidra mer til NATO og om å være takknemlige. Men det dominerende narrativet er at Trumps opptreden bekreftet Carneys diagnose: USA under Trump representerer en trussel mot multilateralismen, og allierte må tilpasse seg en mer uforutsigbar verden.
Franske og canadiske medier gir en overveiende kritisk og bekymret dekning av Donald Trumps tale i Davos 21. januar 2026, med fokus på hans aggressive tone, personlige angrep på allierte (inkludert Emmanuel Macron og Mark Carney), krav om Grønland og trusler om tariffer.
Foreign Policy: Trump’s Davos Speech Heralds a New World Disorder.
Le Monde: Davos takes stock of a transatlantic alliance trampled by Trump.
Mange medier og ledere snakker om den «verste transatlantiske krisa på generasjoner». Trump ble sett som arrogant, truende og ydmykende mot allierte – med direkte angrep på Macron, latterliggjøring av europeisk politikk og trusler om massive tariffer (25–200 %) hvis Europa ikke gir etter på Grønland.
Canadiske medier (CBC, Globe and Mail, CTV) beskriver talen som en ironisk bekreftelse av Carneys poeng: USA under Trump er blitt mer unilateral og upålitelig.
Medier som The Guardian, Reuters, CNN, Al Jazeera, The Atlantic og Politico bruker ord som «fraying», «cracking», «sever», «end of an era» eller «burn the whole thing down» om transatlantiske relasjoner.
EU innbiller seg at de kan skape en motvekt
Ursula von der Leyen understreker at verden er definert av «raw power» (rå makt), og at Europa må bygge sine egne «levers of power» maktinstrumenter – inkludert raskere beslutninger, mer forsvarssamarbeid og bruk av verktøy som Anti-Coercion Instrument (ACI) mot tvang fra USA. Hun snakker om en «nytt uavhengig Europa» og advarer mot «nostalgi» for den gamle ordenen i en direkte referanse til Carneys tale.
Emmanuel Macron går lenger: Han kaller det «new imperialism» og «new colonialism», foretrekker «respect to bullies» og «rule of law to brutality», og sier USA aktivt søker å «weaken and subordinate Europe». Frankrike og EU-ledere ser ikke Kina/Russland som partnere her – de ser dem som del av problemet (trusler i Arktis, Ukraina-krigen).
Dette er en fullkommen illusjon.
Europa har ikke energi og mangler råvarer. EUs industri råtner på rot og deres andel av verdenshandelen bare synker. EUs ledende nasjoner synker stadig djupere ned i gjeld, ikke minst på grunn av den tapte krigen i Ukraina som de nekter å gi opp. Å forestille seg at de skal kunne utgjøre en fjerde pol i tillegg og i konflikt med USA, Russland og Kina er så fjernt fra denne verden at man må spørre seg hva de røyker i Brussel.
