oss 150 kroner!
I Norge har den politiske og økonomiske eliten jobba i mer enn 50 år for at landet skal bli medlem av den Europeiske Unionen (EU). De vil at vi skal med i det gode selskap i Brussel, – til det beste for det private næringslivet, de internasjonale bankene med god kontroll på norsk økonomi, inkludert vårt Oljefond, som stort sett er plassert i det krise rammende USA.
EØS-avtalen og ikke minst EU har ikke noe demokrati, men styres av en overordnet politisk markedsøkonomi. Dette er i strid med interessene til folk flest. Det norske folk har avvist EU i to folkeavstemminger og det er fortsatt et solid flertall mot norsk deltakelse i EU.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herVår politiske ledelse har undertegnet en omfattende avtale med EU, den såkalte EØS-avtalen, som skulle sikre oss adgang til EUs indre marked. Enhver som følger med kan se at Norge i dag er med i EU uten stemmerett. Dette er et svik mot resultatet av de to folkeavstemningene som avviste norsk medlemskap i EU.
Motivet for norsk deltakelse i EU er krav fra den politiske dominerende høyresiden, om at medlemskap i EU vil for alltid føre til høyrepolitikk til det beste for det private næringslivet, de grådige spekulantene og et permanent flertall for den politiske høyresiden i Stortinget. Norges to ganger Nei til EU har førte til et «statskupp» som ga oss EØS-avtalen i 1994. En kan med god grunn påstå at Norge er med i EU uten stemmerett og at Norge er et EU-likt samfunn som flertallet i Norge ikke vil ha. Vi fikk tilgang til EUs indre markedet, men vi fikk så mye mer fra den norske eliten. Vårt land har frivillig aksepter et stort antall lover og direktiver, som den politiske eliten mener vi trengte.
I Brussel er det stadig flere kommentatorer som peker på den økonomiske krisen i Europa og det svake politiske lederskapet både i de europeiske statene og i EU-kommisjonen. Dette igjen skaper negativt følger for felleskapet i EU. I flere EU-land pågår en debatt om deres framtid i EU. Det stilles spørsmålstegn om ikke de europeiske nasjonalstatene vil klare seg bedre uten det enorme byråkratiet og alle de markedsstyrte reglene i EU-systemet.
Vårt lands politiske ledelse har bevisst godtatt EU-regler som fører fram til den planlagte Europeiske Unionen. I EU og Norge vil en ikke ha debatt om at EU har vedtatt Lisboa-erklæringen, – en forenklet utgave av det forkastede grunnloven for Europas Forente Stater. Det er flertall for det økonomiske fellesskapet i de fleste EU-landene, men klart flertall mot Europas Forente Stater. Norge har godtatt flere EU-lover enn enkelte fullverdige EU-medlemmer. Det er en viss treghet i innføringene av EU-regler ikke bare i «utenforlandet» Norge, men i alle EU-land.
Det er noen her hjemme som skal ha til å tro av en handelsavtale med EU er løsning for oss når det gjelder handel med EU. Vil selger ingenting til EU-systemet i Brussel, men til alle de europeiske land i og utenfor EU. Norge hadde en handelsavtale med EEC/EU i tiden fra 1973 til 1994. Vi vet av erfaring at vi ble stort sett styrt fra Brussel, som vi i dag gjør med EØS-avtalen. Vi må unngå markedsstyringen fra EU, – medlemskap eller EØS-tilknytting. Det beste alternativet må være å ha handelsavtaler med de land vi handler med i Europa og resten av verden. Vi unngår ikke BRICS og alle landet som er knyttet til det nettverket for å sikre handelspolitikken på global basis. Hvor de er den norske regjeringen? Hvorfor skal vi klamre oss til et EU som ikke fungerer, når vi ser de enorme muligheten i BRICS?
Det er stadig flere i Brussel som seriøst tror at EU kan forsvinne i løpet av de neste årene. Vi i Norge har en pågående debatt om at det er absolutt nødvendig for oss å bli fullverdig medlem i EU. Samtidig har flere EU-land en debatt om hvordan de skal slipe ut av EUs tvangstrøye. Det er bakgrunnen for at stadig flere tror at de skal se slutten på det europeiske fellesskap (EU) i løpet av noen år. Årsaken er at Europa har en alvorlig politisk og økonomisk krise. Når EU forsvinner vil det blir slutt på kravet om Norge i EU. Vi vi se et Europa beslående av en rekke selvstendige nasjonalstater, med egne parlamenter og et virkelig folkestyre. Det vil skje med store protester fra den politiske høyresiden og ikke minst den økonomiske eliten i Europa.
Det solide flertall i det norske folk vil se på denne demokratiske utvikling med stor politisk begeistring. Det vil bety et Norge vil få tilbake et fullverdig, eget parlament og eget sjølstyre, uten overstyring fra Brussel. Det finnes en rekke globale organisasjoner som bedre kan sikrer handelspolitikken på en rettferdig måte for de landene som trenger det mest. Vi må også sikre at framtidige politiske generasjonen forsvarer en demokratisk utvikling. Når skal den norske regjeringen ta de rette greipene, som sikre vårt land og folk inn i framtiden?
La det bety et farvel til den udemokratiske Europeiske Union (EU) for oss alle.
