
8. januar la Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) fram sin Strategiplan for 2026–2029. Denne planen har det blitt jobba ei stund med i organisasjonen og de siste endringer som blei vedtatt på landsmøtet i november var kommet med og nå ligger det en offensiv og framtidsretta plan på bordet.



Les strategiplanen her: https://www.smabrukarlaget.no/media/bbmlhgs1/strategi-2026-2029_oppdatert-etter-lm_281125.pdf
NBS tar regjeringas mål om 50% sjølforsyning på alvor og vil vise med denne strategiplanen hva som må til.
Nå er det slik at bønder og småbrukere har blitt fortalt at de er lite produktive og at småskala jordbruk er et hinder for økonomiske vekst. Større bruk, sammenslåinger og «Modernisering» i større agro-industrielle enheter har blitt presentert som den rette vei å gå dersom vi skal få utvikling og økt produktivitet i landbruket.
Mange har oss har lenge vært klar over at dette ikke er stemmer. Det er slik at de fleste i verden får sin mat fra småskala produksjon.
I Europa har det over lang tid vært krefter som har jobbet for at landbruket skal legge seg under agro-industriens makt, og vi ser hvordan det har gått. Bondedemonstrasjonene har nå eskalert fordi de ser at de vil bli utkonkurrert av importerte jordbruksvarer i den nye Mercosuravtalen som er inngått.
Over hele Europa har det i flere måneder foregått protester, og NTB skriver 13. januar:

https://www.nrk.no/nyheter/traktor-protest-i-paris-1.17725051
I Norge har vi vedtatt at 5% av av BNP skal brukes til forsvar og beredskap, hvorav 1,5% – 80 milliarder skal brukes på beredskap og forsyningssikkerhet så nå burde det være mulig å nå dette målet, dersom våre politikere virkelig ønsker det.
Vi veit hvordan det står til i landet vårt. Det er fortsatt en nedgang i antall bønder og vi er nå nede i 35% sjølforsyning.
Det er ikke mange plasser i landet vårt som egner seg for storproduksjon, vi trenger de små familiedrevne gårdsbrukene, og vi trenger matproduksjon over hele landet for baserer seg på våre naturforhold. Dette finner vi også god støtte for at er en riktig satsing i den nye rapporten fra FAO.
Rett før jul kom den tredje rapporten om mat og landbrukssituasjonen i verden. I samarbeid med verdens nesten 200 land har forskere i FAO (Food and Agriculture Organization of the United Nations) samlet og systematisert data av mange slag i en 120 siders rapport, for å gi oss et totalbilde av våre matressurser.

https://openknowledge.fao.org/items/556c1821-826f-46b3-a058-4acbf46cd300
Rapporten gir oss et globalt blikk på verdens mattilgang. Den viser hvor sårbar denne er og at vår aktivitet, og det mest i vår del av verden har gjort mattilgangen mer sårbar.
Vårt industrilandbruk ødelegger og utarmer matjorda.
Denne rapporten legger opp til noen konkusjoner: Det å øke matproduksjonen med mer intensivt jordbruk er i ferd med å utspille sin rolle.
Til tross for vedvarende begrensninger, inkludert begrenset tilgang til land, kreditt, innsatsfaktorer, teknologi og markeder, gir verdens 500 millioner småbrukere bemerkelsesverdige bidrag til den globale matforsyningen.
Avlingene som produseres av disse bøndene bidrar med omtrent 16 prosent av den globale energien i kostholdet, 12 prosent av proteinene og 9 prosent av fettet som kommer fra avlinger. Deres bidrag er spesielt betydelig for visse avlingstyper: Gårder mindre enn 5 hektar produserer nesten 50 prosent av globale stimulanter, krydder og aromatiske avlinger, samtidig som de bidrar med mellom 20 og 30 prosent av korn, frukt og grønnsaker. Denne produksjonsprofilen gjenspeiler ikke bare deres betydning for lokale landbrukssystemer og kostholdsmangfold, men også deres rolle i høyverdige avlinger som kan forbedre levebrødet på landsbygda.
Disse småbrukere, selv om de bare produserer 16 prosent globalt, er avgjørende i lav- og lavere middelinntektsland, hvor de står for omtrent 60 prosent av matproduksjonen.
Kortversjonen av rapporten kan leses her: https://openknowledge.fao.org/server/api/core/bitstreams/4e38fabe-ef39-4f9c-bbff-c4602efc9cb7/content
oss 150 kroner!


