Vestens dobbeltmoral avkledd – når USA og Europa igjen avslører imperialismen bak «demokrati»-retorikken

Det finnes øyeblikk der den vestlige fortellingen sprekker så åpenlyst at selv de mest lojale apologetene får problemer med å late som ingenting. Hendelsene i Venezuela i januar 2026 er et slikt øyeblikk.

USA har – igjen – gjennomført et åpent, militært og politisk overgrep mot en suveren stat. Og Europa? Europa står som vanlig ved siden av: moralsk indignert i språket, men fullstendig medansvarlig i handling – eller mangel på sådan.

Dette er ikke en misforståelse. Det er ikke et «vanskelig dilemma». Det er imperialisme. Og det er dobbeltmoral i sin reneste form.

USA: Imperium i forfall, men fortsatt villig til å bruke rå makt

USA har ikke lenger den globale kontrollen det en gang hadde. Russland og Kina har reist seg som reelle motmakter. BRICS utvider. Dollaren utfordres. Petrodollarsystemet knaker i sammenføyningene.

Og hvordan reagerer et imperium når hegemoniet trues?

• Ikke ved selvkritikk.
• Ikke ved diplomati.
• Men ved maktbruk mot svakere stater.
• USA tør ikke gå til direkte krig mot Russland.
• USA tør ikke gå til direkte krig mot Kina.

Derfor gjør de det de alltid har gjort:

De angriper et mindre, militært underlegent land som sitter på enorme naturressurser – og som samtidig har våget å vende seg bort fra dollarhegemoniet.

Venezuela hadde alt som gjorde landet til et ideelt mål:

• Verdens største påviste oljereserver.  
• Strategisk beliggenhet.  
• Økende samarbeid med Russland og Kina.  
• Interesse for BRICS.  
• Vilje til å handle olje utenfor petrodollaren.  

Dette handler ikke om Maduro.

Det handler ikke om «demokrati».

Det handler om kontroll.

Oljens forbannelse – og Vestens sanne motiv

Venezuela har over 300 milliarder fat olje. Det er et ubestridelig faktum:

https://www.eia.gov/international/analysis/country/VEN

Hver eneste gang et land med slike ressurser nekter å underordne seg vestlig kontroll, skjer det samme:

• Sanksjoner.
• Demonisering.
• Økonomisk kvelning.
• Til slutt: regimeendring.

Irak ble ødelagt.

Libya ble knust.

Syria ble forsøkt demontert.

Nå er det Venezuelas tur.

Forskjellen er bare retorikken.

Petrodollaren: Elefanten i rommet vestlige medier nekter å nevne

Hele den vestlige økonomiske dominansen hviler på én grunnpilar: at olje handles i amerikanske dollar.

https://www.investopedia.com/terms/p/petrodollars.asp

Når land begynner å bryte ut av dette systemet, blir de fiender – uansett styreform.

Russland og Kina har arbeidet systematisk for av-dollarisering.

BRICS diskuterer alternative betalingssystemer.

https://www.reuters.com/world/brics-countries-discuss-de-dollarisation-2023-08-22

Venezuela signaliserte samme retning.

Og dermed var dommen i realiteten avsagt. Dette er ikke «regelbasert verdensorden». Dette er økonomisk tvang forkledd som moral.

Europa: Verdibasert hykleri uten ryggrad.

Hvis USAs rolle er brutal, er Europas rolle patetisk.

Europa elsker å snakke om:

• Folkerett.  
• Suverenitet.  
• Menneskerettigheter.  
• Ikke-innblanding.  

Men når USA bryter alle disse prinsippene i praksis, gjør Europa det samme hver gang:

• Taushet.  
• Halvhjertede uttalelser.  
• «Bekymring» uten konsekvenser.  

Europa fordømmer Russland for folkerettsbrudd.

Europa fordømmer Kina for autoritære trekk.

Men når USA kidnapper en sittende president og fjerner et regime med militærmakt?

Da blir det plutselig komplisert. Da blir det «nyansert». Da gjelder ikke lenger prinsippene.

Dette er ikke moralsk inkonsekvens. Det er bevisst dobbeltmoral.

«Krigen mot narkotika» – Vestens evige alibi.

Som alltid trekkes narkotikakortet frem.

USA har brukt «krigen mot narkotika» som påskudd for intervensjon i Latin-Amerika i flere tiår:

https://www.britannica.com/topic/war-on-drugs

Resultatet?

Mer narkotika. Mer vold. Mer korrupsjon. Mer organisert kriminalitet.

Narkotikastrømmer forsvinner ikke. De flytter seg.

Europa vil – igjen – betale prisen, samtidig som europeiske ledere later som de ikke ser sammenhengen.

Sanksjoner: Økonomisk krigføring mot sivile.

Vestlige kommentatorer elsker å legge hele Venezuelas sammenbrudd på Maduro alene. Det er intellektuelt uredelig.

Sanksjonene har vært økonomisk krigføring:

https://www.cepr.net/how-us-sanctions-have-devastated-venezuela

De har:

• Knust valutaen.  
• Hindret import av medisiner og reservedeler.  
• Kvelt investeringer.  
• Straffet befolkningen kollektivt.  

Og når landet til slutt vakler, brukes kaoset som bevis på at «regimet må bort».

Dette er en selvoppfyllende profeti – konstruert i Washington, applaudert i Brussel.

Konklusjon: Masken er revet av.

Dette er ikke en seier for demokrati. Dette er ikke en kamp for menneskerettigheter. Dette er ikke «regelbasert verdensorden».

Dette er:

• Imperialisme,
• Ressurskontroll,
• Dollarhegemoni,
• Maktpolitikk uten moralsk konsistens,  

USA har gjort det USA alltid gjør når hegemoniet trues.

Europa har gjort det Europa alltid gjør: fulgt etter – eller sett bort.

Venezuela er ikke et unntak.

Det er beviset.

Og for hver gang dette skjer, blir det stadig vanskeligere å ta Vestens moralske selvbilde på alvor.

Masken er ikke bare falt.

Den er knust.