oss 150 kroner!
I Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) skriver politisk korrespondent Stefan Locke fra sin base i Warszawa om forhold i Polen, Ukraina og de baltiske statene. Det har han gjort fra april 2024. I utgaven til FAZ 15.10.2025 har avisa lagt ut en artikkel fra han med overskriften at Ukraina har mistet tilliten til Trump.
Locke skriver at et gjennombrudd som i Midtøsten ikke er i sikte. Fra Donald Trump flytta inn i Det hvite hus, har Russland intensivert sine angrep i Ukraina. Med bomber, droner og raketter mot ukrainske byer. Locke skriver:
«Ukraina går nå inn i sin fjerde krigsvinter, og det finnes ingen realistisk utsikt til en snarlig slutt på drapene på slagmarken eller de russiske luftangrepene mot sivile.
Alle samtaler, forsøk på mekling og det presset Trump spesielt har lagt på den ukrainske regjeringen, har ikke ført til noen utsikter til fred. Mens Kyiv allerede i mars gikk med på en betingelsesløs våpenhvile og signaliserte vilje til å gi midlertidig avkall på områder okkupert av Russland, er det ingen tegn til innrømmelser fra Moskva».
Locke fortsetter med den ukrainske konklusjon at de har innsett at de fortsatt i stor grad må stole på seg sjøl.
I Ukraina blir håpet om seriøse samtaler med Russland uansett sett på som en illusjon – en vestlig drøm. Ukrainerne vet etter mer enn ti år med eksistensiell kamp at Moskva ikke lar seg stanse med ord, men bare med styrke. Derfor hadde mange forventet, med god grunn, at Trump ville opptre mer bestemt overfor Moskva enn sin forgjenger.
Trumps siste omslag – hans høylytte skuffelse over Putin og løftet om mer militær støtte til Kyiv – endrer heller ikke stort. Utsiktene til langdistansevåpen som kunne slå ut Russlands terrorkilder og skape en avgjørende forskjell, er fortsatt uklare».
Ukrainerne har klart å beholde kontroll over 80 prosent av landet. I hæren er det ikke vilje til å inngå kompromisser, å gi fra seg land for fred. Ønsket om slutt på krigen øker.
Nesten hver eneste ukrainer har nå noen i familie- eller vennekretsen som er drept eller såret. Også den russiske luftterroren – som hindrer folk i å sove om natten og arbeide om dagen – tapper befolkningen for krefter. Nettopp dette er hensikten bak angrepene – men det vekker også kampviljen.
Når det gjelder spørsmålet om hvor langt man kan gå i kompromisser for fred, er meningene sterkt delte. Skal man gi fra seg Krim? Ofre Donbass? Gi opp NATO-medlemskapet?
Putins mål er klart: Han vil tvinge fram svarene med vold. Regjeringen til Volodymyr Zelenskyj vet på sin side at bare USA har makt til å stanse Putin. Derfor forsøker Ukraina å holde Trump i god stemning – enten ved å selge naturressurser billig, rose ham offentlig, eller til og med ved å antyde at han kunne foreslås til Nobels fredspris hvis han skulle klare å mekle fram en våpenhvile».
Denne harde linja fører til økte interne konflikter. Foreløpig klarer Zelenskyj å holde på makta og kneble enhver opposisjon. Det er reiseforbud for parlamentsmedlemmer, og guvenører og borgermestre som ikke er enig med Zelensyj blir avsatt. Opplyser Locke om.
Med denne situasjonen kan vel ikke være en fordel for Ukraina? De taper jo for hver dag areal. I går evakuerte de innbyggere fra Kharkiv. Og støtten fra Europa går tilbake i våpenhjelp, og det er ikke sikkert at støtten til de europeiske statslederne som har lovt Ukraina full krigsinnsats for å vinne, klarer å få oppslutning for å gjennomføre det.
Denne kommentaren ble publisert av Politikus.
Se også:
