oss 150 kroner!
Storbritannia, Frankrike og Tyskland (E3) drepte atomavtalen med Iran fra 2015 som president Donald Trump trakk USA ut av i mai 2018. FN-sanksjonene ble gjeninnført fra søndag. Nå retter USA, Israel, E3 og EU seg mot Irans rakettprogram. Det blir målet ved neste krig mot Iran etter “Tolvdagerskrigen” i juni. Samtidig forsøker USA og Israel å demontere Motstandsaksen.
E3 drepte atomavtalen
Kina og Russland mislyktes i et siste forsøk på å få FNs sikkerhetsråd til å forlenge opphevelsen av sanksjonene mot Iran. De trådte i kraft da atomavtalen JCPOA (Joint Comprehensive Plan of Action) ble inngått i 14. juli 2015, ratifisert 18. oktober samme år og gjeldende fra 16. januar 2016.
Avstemninga fredag ga samme resultatet som avstemninga i Sikkerhetsrådet fredagen før: Kina og Russland fikk med seg Algerie (som trer ut i 2025) og Pakistan (2026, Irans nabo i øst, mens de vestlige vetomaktene USA, Storbritannia og Frankrike holdt fast på Danmark (2026), Hellas (2026) og Slovenia (2025) i Europa, Sierra Leone (2025) og Somalia (2026) i Afrika, Panama (2026) i las Américas, mens Sør-Koreas (2025) og det karibisk-søramerikanske Guyana (2025) nok en gang stemte avholdende.
Avstemninga avsluttet en hektisk høydiplomatisk uke, uten framgang for verken Beijing, Moskva eller Teheran.
– Vi hadde håpet at europeiske kolleger og USA ville tenke seg om to ganger, og at de ville velge diplomati og dialog i stedet for sin klønete utpressing, som bare resulterer i en eskalering av situasjonen i regionen, beklaget Dmitrij Polyanskij, Russlands viseambassadør til FN, seg under møtet, melder det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press (AP).
Innføringa av “snapback”-sanksjoner, gjeldende fra søndag, betyr å fryse iranske formuer i utlandet, å stanse våpenhandel med Teheran og straffe enhver utvikling av Irans ballistiske missilprogram, samt andre tiltak som vil ytterligere skvise Irans allerede anstrengte økonomi.
Dette er “urettmessig, urettferdig og ulovlig”, uttalte Irans president Masoud Pezeshkian etter avstemninga fredag. Han uttalte samtidig at Iran ikke kommer til å trekke seg fra Ikke-spredningstraktaten (Treaty on the Non-Proliferation of Nuclear Weapons, NPT), hjørnesteinsavtalen som ble signert 1. juli 1968 i Washington, Moskva og London etter tre år med forhandlinger, og som trådte i kraft i 5. mars 1970. Det har versert rykter og trusler om at Teheran ville gå til samme skritt som Nord-Korea gjorde i 2003 for å iverksette sitt atomvåpenprogram.
https://en.wikipedia.org/wiki/Treaty_on_the_Non-Proliferation_of_Nuclear_Weapons
“Snapback”-mekanismen
«Snapback»-prosessen, som den kalles av diplomatene som forhandlet den inn i atomavtalen i 2015, var utformet for å være veto-sikker i FNs sikkerhetsråd. Den kunne tre i kraft tretti dager etter at partene i avtalen fortalte Sikkerhetsrådet at Iran ikke overholdt den.
Pezeshkian og andre iranske ledere har i stedet framhevet at Iran fortsatt holder seg til en fatwa (religiøst påbud/forbud) som landets åndelige ledere, ayatollah Ali Khamenei, utstedte i oktober 2003 og som ble formelt vedtatt av regjeringa og overbrakt Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) i august 2005.
Likevel kommer vedtaket og den konkrete gjeninnføringa av sanksjonene til å øke en allerede påtent spenning. E3 (Storbritannia, Frankrike og Tyskland) og EU som signerte JCPOA (Barnameye jame’e eqdame moshtarak, BARJAM, på farsi), har nå i realiteten påført avtalen det endelige dødsstøtet ved å stille seg bak de samme kravene til en ny avtale som USAs president Donald Trump kom opp med da han vraket avtalen i mai 2018, i sin første presidentperiode, og som ble videreført av president Joe Biden.
– Gjennom «snapbacken» blokkerer de veien, men det er hjernen og tankene som åpner eller bygger veien, filosoferer president Pezeshkian.
Utenriksminister Abbas Araghchi går tøffere til verks: – USA har forrådt diplomatiet, men det er E3 som har begravd det, konstaterte han etter avstemninga. – Dette skitne rotet oppsto ikke over natta. Både E3 og USA har konsekvent gitt en feilaktig framstilling av Irans fredelige atomprogram
De europeiske lederne utløste «snapback»-mekanismen i august etter å ha anklaget Teheran for ikke å ha overholdt betingelsene i avtalen – uten å stille USA til ansvar for det og uten å sanksjonere Israel for å ha gått til en folkerettsstridig bombekrig mot Iran i tolv dager fra 13. til 24. juni, mens forhandlingene i Oman ennå pågikk.
https://en.wikipedia.org/wiki/Iran%E2%80%93Israel_war
I stedet krevde London, Paris og Berlin – og i realiteten Brussel – at Teheran skulle underkaste seg USAs fait accompli-forhandlinger. med krav som går langt utover rammene for det tidligere atomavtalen, både med hensyn til Irans rakettprogram og andre militære anliggende utenom atomprogrammet.
Irans rakettprogram har aldri blitt satt i sammenheng med opprustninga av rakettprogrammene i Golfstatene eller Israel som USA og Europa har forsynt med høypotensielt og sofistikert arsenal gjennom lukrative våpenkontrakter.
De har dessuten stilt helt ublue krav til det sivile atomprogrammet som bidrar til å undergrave NPT og tilliten til IAEA, ikke minst på grunn av generalsekretær Rafael Grossi fra Argentina og hans forgjenger Yukia Amano fra Japan som satt fra desember 2009 til han døde på post i juli 2019. Igjen er kontrasten til Israel, som verken har undertegnet NPT eller tillatt IAEA-inspektører, slående.
– De framstilte seg feilaktig som parter med god anseelse i avtalen, og de nedvurderte Irans oppriktige innsats som utilstrekkelig, konstaterer Pezeshkian overfor France 24 om E3. – Alt dette var et mål om intet mindre enn å ødelegge selve JCPOA, som de selv en gang hadde ansett som en fremragende prestasjon.
Drepte diplomatiet
Resultatet av det hektiske diplomatiet etter at E3 trigget “snapback”-mekanismen som er nedfelt i IAEA med en frist på tretti dager, var “ingen ny utvikling, ingen nye resultater”, opplyser en europeisk diplomat til AP. Alt tyder på at Teheran hadde gitt opp å stanse prosedyren før Pezeshkian og Araghchi ankom FN i New York.
I kofferten hadde de med seg en betraktning fra landets fortsatt åndelige leder, Ali Khamenei som nå har blitt 86 år. Han var president fra 1981 til 1989, under hele krigen mot Irak (1980-88), og ble yppersteleder 6. august 1989 etter at sørgeperioden for ayatollah Ruhollah Musavi Khomeini (1900-89) som døde 3. juni, var over.
Khamenei mente kort og godt at forhandlinger med USA er “en rein blindvei”.
Årsaken er at Teheran hevder å ha lagt fram “flerfoldige forslag for å holde det diplomatiske vinduet åpent”. Ingen som har sett Trump i fri utfoldelse kan være i ringeste tvil om at Khamenei har mer enn et åndelig poeng. Derfor hviler ansvaret tungt over E3 og EUropa som nok en gang kryper for USA og samtidig tar Israels parti i den spente situasjonen i regionen, til drønnene fra Gaza, som ledd i den geopolitiske forskyvinga som er i ferd med å skje.
På fredag konstaterte Araghchi på sosiale medier at “E3 har ikke klart å gjengjelde» innsatsen, «mens USA har doblet sine diktater».
Europa forsvarer seg med at de ville vært villige til å forlenge tidsfristen om Iran etterkommer en rekke vilkår, blant dem å gjenoppta direkte forhandlinger med USA om atomprogrammet, tillater inspeksjoner fra IAEA på sine atomanlegg og gjør rede for mer enn 400 kilo høyanriket uran som IAEA sier Teheran sitter på.
Araghchi fortalte iranske statsmedier at IAEAs tilgang til atomanlegg ville være begrenset og gjennomføres under betingelser fastsatt av Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd. Han la til at lageret av anriket uran kan forbli utilgjengelige fordi det er begravd under ruinene av atomanleggene.
At E3 stiller krav til å gå i forhandlinger med USA er i seg selv så farseaktig at det slår tilbake på EUropa. Ingen dikterer USA hvor og når og hva det skal forhandles. Det har Brussel selv fått smertelig erfare, både med hensyn til krigen i Ukraina og og den smertefulle handelsavtalen som ble inngått på en av Trumps golfbaner i Skottland, som skulle fungere som “nøytral grunn” fordi Storbritannia ikke lenger er medlem av EU.
Samtidig synes EUropa å se helt bort fra at Teheran var på vei til Oman da Israel gikk på vingene. Mistanken har blitt framsatt og gjentatt flerfoldige ganger at det nettopp kan ha vært årsaken til at Netanyahu innledet bombekrigen.
Ikke våpenreint uran
Iran har anriket uran til 60 prosent – og har ikke lagt skjul på det. Det har skjedd skrittvis siden USA vraket avtalen og har blitt brukt som forhandlingskort mellom hver gang forholdet har skjerpet seg. 60 prosent er bare et kort teknisk skritt fra å anrike uranet til våpenkvalitetsuran (ca. 90 prosent).
Under den opprinnelige avtalen fikk Iran lov til å anrike uran opp til 3,67 prosent renhet og opprettholde et uranlager på 300 kilo. IAEA anslo at Iran hadde lagret 9874,9 kilogram (21.770,4 pund), med 440,9 kilo (972 pund) uran anriket opp til 60 prosent.
– Å gå fra naturlig uran til 60 prosent tar betydelig tid og krefter, opplyser Ludovica Castelli, spesialist i atomutvikling i Midtøsten ved den italienske tankesmia L’Istituto Affari Internazionali (IAI) i Roma, opprettet av Altiro Spinelli, en av grunnleggerne av dagens EU, i 1965.
– Men når du er på 60 prosent, går det siste steget til 90 prosent mye raskere. Eksperter anslår at det kan ta bare fem-seks dager å anrike nok materiale til ett atomvåpen, om den politiske avgjørelsen ble tatt».
Iran har sannsynligvis – og har hatt – tilstrekkelig med sentrifuger til å fullføre prosessen. Men de trenger ikke ha det: Om Teheran virkelig har villet eller vil skaffe seg atomvåpen, vil de med stor sannsynlighet kjøpe det i Pyongyang for hard valuta etter som Nord-Korea har fire anrikingsanlegg, utenfor inspeksjon av IAEA, som har anriket to tonn, ifølge den sørkoreanske regjeringa.
Det har vært mye fram og tilbake mellom Teheran og IAEA i Wien. Tidligere i måneden inngikk atomenergibyrået en avtale, framforhandlet med hjelp av Egypt, som åpner porten til nytt samarbeid om inspeksjonen av Irans atomanlegg. Teheran har vært tilbakeholdne med å slippe IAEA inn til anleggene i Natanz, Fordow og den vakre teppebyen Isfahan som ble utsatt for de tyngste israels-amerikanske bombeangrepene med bruk av tonntunge Bunker Buster-bomber.
Teheran har truet med å terminere traktaten med IAEA om FN-sanksjonene blir gjeninnført. Teheran har fått en grunn til for å være restriktiv. President Trump har trosset USAs egen etterretning og vurderinger fra Pentagon ved å hevde at Irans atomprogram er lagt i grus.
Det samme hevdet Israels statsminister Binyamin Netanyahu i sin rabiate og krigerske FN-tale lørdag. Han har dermed, før mandagens møte med Trump, justert tidligere utsagn om at atomanleggene ikke er ødelagt i samme grad som Trump skryter av i jakten på Nobels fredspris.
Det har ironisk nok blitt et tveegget sverd: Trumps påstander gjør det vanskeligere for ham å finne påskudd, i den grad han trenger det, til å starte nye bombeangrep uten å måtte innrømme om at det første angrepet, 24. juni, ikke var så utslagsgivende og dermed stanset krigen mellom Iran og Israel i å eskalere slik han har hevdet.
FN har nå gjeninnført sanksjonene mot Iran. Fredag bekreftet likevel IAEA at de har inspektører på plass i Iran, melder AP. Her inspiserer de to uskadde anlegg, blant dem et drivstoffutskiftingsanlegg ved Bushehr kjernekraftverket i Bushehr 27.-28. august som Russland har bygd.
https://no.wikipedia.org/wiki/Bushehr_kjernekraftverk
IAEA-inspektørene kommer ikke til å forlate landet, opplyste hovedkontoret i Wien fredag. Dette var ikke nok for E3 eller EU, noe som styrker bekreftelsen om at EUropa stiller seg bak USA og Israel, bare ett skritt bak for ikke å skygge for Trump.
Atomanleggene
I hvilken forfatning atomprogrammet befinner seg i er høyst uklart. Det verserer flere anslag, fra Trumps totale utslettelse av Fordow, til “sterkt skadet” og at atomprogrammet er “satt tilbake i opptil to år”. Det er også ulike vurderinger hvordan maskinsparken i anlegget i Isfahan har klart seg med hensyn til å anrike uran til våpenkvalitet og omdanne det fra gass til metall.
Uvissheten som kommer til uttrykk, blir brukt politisk av EUropa som dermed indirekte sår tvil om Trumps bombastiske utsagn uten å utfordre hans påstander.
Natanz, vel 220 kilometer sørøst om Teheran, er hovedanlegget for anriking. Israel ødela store deler av anlegget over bakken, ifølge IAEA. Her har Iran flere «kaskader», grupper av sentrifuger som samarbeider for å anrike uran raskere. IAEA mener at de fleste sentrifugene, kanskje alle, ble ødelagt i det israelske angrepet før USA brukte sine 14 Bunker Busters.
Fordow ligger rundt hundre kilometer sørvest for Teheran. Her brukte USA Bunker Busters. USA angrep Isfahan Nuclear Technology med mindre ammunisjon, mens Israel angrep separat andre steder tilknyttet atomprogrammet, inkludert tungtvannsreaktoren i Arak.
De anleggene som ble truffet i juni og områdene rundt blir nå gjenoppbygd, viser satellittbilder. Å sikre anleggene, blant annet ved å grave dem dypere inn i fjellene og ned i bakken, har pågått over flere år, særlig fra Trumps første periode. Det er også uklart hva Iran rakk å flytte før “Tolvdagersangrepet”.
Anleggene i Fordow og Natanz var «sterkt befestet, og til tross for flere israelske og amerikanske angrep, er det ingen indikasjoner på at disse tunnelene eller materialet inni var målrettet», sier Ludovica Castelli. Ved University of Leicester.
Satellittbilder viser lastebiler og bulldosere på Fordow-området tre dager før USAs angrep, som kan ha blitt brukt til å flytte uranet. Seinere satellittbilder «avslørte at tunnelinngangene til det underjordiske komplekset hadde blitt forseglet med jord før de amerikanske luftangrepene», opplyser Stephen Wood, seniordirektør i det amerikanske satellittbilde- og analysefirmaet Maxar Technologies, til AP.
Sentrifugene som brukes til å anrike uran på Fordow er «ikke lenger operative», hevdet IAEA-direktør Grossi til Radio France Internationale like etter “Tolvdagerskrigen”. Men det er likevel sannsynlig at Iran fortsatt har anrikningskapasitet på andre steder, inkludert det Castelli beskriver som et «betydelig underjordisk kompleks» nær Natanz som antas å inneholde svært robuste rotorer for sentrifuger.
– Det gir alvorlige bekymringer, for hvis materialet nå lagres på ikke-avslørte steder, blir det ekstremt vanskelig å overvåke, enn si verifisere, under internasjonale sikkerhetstiltak», sier Castelli.
Men å flytte uran og sentrifuger er ingen enkel prosess.
– Om det er i form av uranheksafluoridgass, som er det som brukes i sentrifuger, må det lagres i spesielle høytrykksflasker. Denne gassen er kjemisk giftig og svært reaktiv, spesielt med vann. Hvis det oppstår en lekkasje under transport, kan det være en kjemisk fare, forklarer Castelli.
– Trump-administrasjonen ser ut til å tro at den sitter med en sterkere hånd etter angrepene, og at den kan vente på at Iran skal komme tilbake til forhandlingsbordet, sier Kelsey Davenport, atomekspert ved den Washington-baserte tankesmia Arms Control Association til AP. – Gitt kunnskapen Iran har, og gitt materialene som forblir i Iran, er det en veldig farlig antagelse, advarer hun USA og EU.
– På kort sikt øker det risikoen for feilberegninger å kaste ut IAEA. USA eller Israel kan bruke mangelen på inspeksjoner som et påskudd for ytterligere angrep, advarer hun Teheran.
Iran har kunnskapen til å ta igjen det de har tapt. «Du kan ikke bombe kunnskap, konstaterte USAs tidligere utenriksminister (2001-05) og forsvarssjef (1989-1993) som forførte FNs sikkerhetsråd med løgner om at Iraks statsjef Saddam Hussein (1937-2006) fra 1979 til han ble styrtet i mars 2003, var i besittelse av masseødeleggelsesvåpen. Powell døde i oktober 2021.
Geopolitiske sanksjoner
Gjeninnføringa av sanksjonene skjer på et tidspunkt hvor USA og Israel har alliert seg for å knekke Motstandsaksen med ulike midler på ulike fronter. Eller “Forbannelsen” (The Curse) som Netanyahu hadde markert med ildrødt på sin plansje som han viste fram under FN-talen til en skrinn hovedforsamling som var mer tallrik på utsida av møtesalen. Den blodrøde fargen dekket Iran, Irak, Syria, Libanon – og Jemen som fortsetter å sende hypersoniske raketter og droner inn over Israel.
Forrige gang Netanyahu viste fram en plansje i FNs hovedforsamling viste den fram Israel “from the river to sea”. Det var før Hamas-angrepet 7. oktober, Operasjon al-Aqsa-flommen. Under lørdagens tale gjentok Netanyahu at det aldri kommer noen palestinsk stat.
Han unnlot derimot å varsle noen annektering av Vestbredden. Like før hadde Trump markert seg mot annektering, trolig fordi han har fått med seg at hans største, selverklærte utenrikspolitiske triumf, Abraham-avtalene (Abraham Accords), med De forente arabiske emiratene og Bahrain, signert 15. september 2020 i Washington, dermed kan ryke før noen andre Abraham-avtaler kan komme på plass.
https://en.wikipedia.org/wiki/Abraham_Accords
Derimot vil kampen mot “Forbannelsen” fortsette med uforminsket styrke, og Netanyahu vil ha med Trump på flere angrep mot Iran, enten direkte eller på Motstandsaksen på planleggingsmøtet i Det hvite hus mandag. Netanyahu vil igjen framheve at israelsk etterretning nok en gang hevder at Iran er kortere fra å skaffe seg atomvåpen enn det USA til tider har hevdet.
Han mener også at Teheran nå vil bevege seg enda lenger vekk fra den gravlagte JCPOA-avtalen fordi sanksjonene som skulle vært avviklet permanent 18. oktober, har blitt gjeninnført.
Denne datoen var avgjørende for E3 til å utløse “snapback”-mekanismen, slik alle parter i JCPOA har rett til å benytte seg av om de mener Iran bryter avtalen. Etter 18. oktober ville Russland og Kina ha kunnet legge ned veto mot gjeninnføringer av FN-sanksjoner.
En annen viktig årsak er at Russland overtar ledervervet i FN i oktober. Fra januar kommer Nato-landet Latvia, Bahrain for Asia, Colombia for las Américas og Demokratisk Kongo og Liberia for en toårsperiode.
FN-sanksjonene ble innført og skjerpet mellom 2006 og 2010, inkludert våpenembargo som inkluderer teknologi til å utvikle rakettprogrammet som har blitt brukt til å ruste opp Hizbollah i Libanon, Houthi-bevegelsen (Ansarallah) i Jemen og Folkets mobiliseringsstyrker (Hashd ash-Shabi), den sjiaslamske militsfronten i Irak.
Russland og Kina
I motsetning til amerikanske eller europeiske sanksjoner er FN-resolusjon, som følge av E3-vedtaket, bindende for hvert eneste medlemsland – inkludert Russland og Kina som likevel vil svare med å styrke forbindelsene med Teheran. Sanksjonene kan føre til at Russland og Kina trapper opp sitt engasjement på ulike fronter.
Det gjelder særlig sanksjonene som rammer oljesektoren og internasjonale finanssystemer. Her har Kina og Russland sammen og hver for seg forsøkt å bygge opp alternativer til for eksempel det USA/dollar-kontrollerte Swift.
https://en.wikipedia.org/wiki/SWIFT
– FN-sanksjoner har en folkerettslig dimensjon som amerikanske sanksjoner ikke har, påpeker David Rigoulet-Roze, sjefredaktør for det franske Midtøsten-magasinet Orients Stratégiques.
Kina har vært en stor – men diskret på grunn av faren for amerikanske sekundærsanksjoner – kjøper av iransk råolje, noe som nå kan bli påvirket. Beijing forsøker å skjule hvor oljen kommer fra.
– Hvis FN-sanksjonene blir gjeninnført – selv om de ikke legger opp til en oljeembargo som sådan – ville det fortsatt sette Beijing i en ubehagelig situasjon for sine kjøp av iransk olje, som Kina er hovedkjøperen av, mener Rigoulet-Roze.
Russland har solgt droner til Russland i krigen mot Ukraina.
Fredag, samme dag som den siste avstemninga i FNs sikkerhetsråd, inngikk det statlige russiske atomkraftselskapet Rosatom en kontrakt med Teheran om å bygge en ny reaktor med en kapasitet på 5GW (gigawatt) i Sirik i Hormozgan i den sørlige delen av Iran. Sirik ligger like ved Hormuzstredet Golfen, tvers overfor Emiratene og Oman.
Kontrakten ble signert av sjefen for Rosatom, Aleksej Likatsjev, og visepresident Mohammed Eslami, leder for atomenergibyrået under regjeringa i Teheran.
Kontrakten er verdt 25 milliarder dollar, og gjelder fire enheter, gjengir Al-Jazeera iranske kilder. Ifølge IRNA inngikk Rosatom og Teheran en intensjonsavtale (memorandum of understanding) i Moskva på onsdag om bygging av flere mindre reaktorer i Iran uten å angi et spesifikt antall. Det skal dreie seg om åtte nye kraftverk innen 2040. De skal kunne produsere 20 GW.
I dag har Iran bare en atomreaktor, i Bushehr med en kapasitet på 1 GW.
Det oljerike Iran har i visse perioder av året kraftig mangel på kraft. En årsak er at oljeproduksjonen og raffineriene er rammet av teknologiske problemer og brist på reservedeler på grunn av sanksjonene.
Rosatom omtaler den nye kontrakten som “et strategisk prosjekt”.
Ifølge meldingene bistår Kina med å gjenreise atomanleggene.
Økonomisk terrorisme
Den pan-europeiske tankesmia European Council on Foreign Relations (ECFR) toner ned de direkte økonomiske konsekvensene av FN- og EU-sanksjonene, angivelig fordi USAs restriksjoner allerede er så omfattende. Men de politiske konsekvensene kan være atskillig større og burde ha vekket ettertanke i London, Paris, Berlin og Brussel.
«Det er utenkelig – etter å ha opplevd smerten ved militære angrep – at en tilbakekalling kan tvinge Iran til å akseptere USAs krav om null anriking av uranet sitt,» mener ECFR.
Her får de langt på vei støtte fra Araghchi:
– Vi tror ikke det kan påvirke det iranske folket, spesielt ikke det iranske folkets besluttsomhet om å forsvare sine rettigheter», sa Araghchi fredag i New York, ifølge AP. – Spørsmålet er hva hvordan det påvirket diplomatiet. Det stengte veien for diplomatiet». Iran har hjemkalt sine ambassadører fra London, Paris og Berlin, melder det iranske nyhetsbyrået IRNA.
Iran er allerede et av de hardest sanksjonerte landene i verden. Noen av sanksjonene går tilbake til revolusjonen i 1979 som presteskapet, basarborgerskapet og jordeierne stakk av med etter å ha undertrykt den sterke, sekulariserte venstresida.
Washington gjeninnførte strenge sanksjoner mot landets olje-, luftfarts- og gruvesektorer og forbød samtidig bruk av amerikanske dollar i kommersielle transaksjoner med Teheran og blokkerte iranske banker.
EU har hatt sine egne utpressingstiltak fra 2011. Det var knyttet til menneskerettighetsbrudd. I kjølvannet av Irans grønne bevegelse (Jonbash sabz Iran) eller Irans grønne bølge (Moj sabz Iran), protestkampanjen og opprøret etter presidentvalget 12. juni 2009 da president Mahmoud Ahmadinejad ble utropt som vinner etter en lang prosess. Motkandidatene Mir Hossein Mousavi og Mehdi Karroubi ble sett på som frontfigurer i bevegelsen, med storayatollah Hossein-Ali Montazari som åndelig leder.
https://en.wikipedia.org/wiki/Iranian_Green_Movement
I 2022, etter utbruddet av “Jin, jiyad, azadî”, ble de europeiske sanksjonene skrudd, med en egen omdreining i forbindelse med krigen i Ukraina. De gjelder til minst april 2026, melder France 24.
Sanksjonene inkluderer forbud mot import av iransk naturgass og råolje, salg av våpen eller annet utstyr som kan brukes til innenlandsk undertrykkelse, samt enhver kommersiell handel med grupper som Den islamske revolusjonsgarden (Pasdaran).
https://en.wikipedia.org/wiki/Islamic_Revolutionary_Guard_Corps
Iranerne har forbedret seg lenge på at sanksjonene blir gjeninnført; i den grad de har vært i stand til det. Flere vanlige familier har fått det vanskeligere med å sette mat på bordet. Den iranske valutaen, rial, er rekordlav og går fortsatt sørover. Fredag ble den notert til 1,06 millioner rial mot én amerikansk dollar.
Det legger press på prisene på vanlige basisvarer, som ris og kjøtt og annet i matkurven. Prisene steig ytterligere etter angrepene i juni. Irans regjering anslo i juni at den årlige inflasjonen til 34,5 prosent. Men Statistisk sentralbyrå i Teheran rapporterte at kostnadene for basismatvarer steig med over 50 prosent i samme periode.
Prislappen i butikkene mer enn underbygger dette. Ris gikk opp med over åtti prosent i snitt på ett år og kylling med 25 prosent, mens smør har nær doblet seg. Lam har steget med bare med ni prosent. Stadig flere varer forsvinner fra handlelistene.
– Om den økonomiske situasjonen fortsetter slik, vil det få alvorlige sosiale og moralske konsekvenser, uttalte Sima Ferdowsi, klinisk psykolog og professor ved Shahid Beheshti University, i et intervju med den farsispråklige Teheran-nettavisa Hamshahri i juli, gjengitt i AP.
– Folk kan gjøre ting de aldri ville tenkt på å gjøre under normale omstendigheter for å overleve, mener hun.
Landet sliter med vann- og strømmangel flere ganger i løpet av året.
Ifølge den globale, ikke-statlige International Crisis Group “blekner” FN-sanksjonene “i sammenlikning med de omfattende ensidige sanksjonene som er innført av USA”, men “de kan imidlertid neppe avfeies som bare symbolske tiltak, gitt en kombinasjon av omfattende omfang og potensielle vestlig ledede håndhevingstiltak,” heter det i analysa til tankesmia som ble opprettet i 1995.
ICC peker på at tiltakene ikke er reversible så lenge USA, Frankrike og Storbritannia sitter med vetorett i Sikkerhetsrådet. Det skaper urolige økonomiske ringvirkninger fordi andre land frykter reaksjoner om de handler med Iran.
Negar Moratzai, analytiker ved tankesmia Center for International Policy (CIP) i Washington og New York, er mer avdempet. Disse sanksjonene vil ikke ha noen «stor innvirkning på den iranske økonomien, ettersom landet allerede er blant de mest sanksjonerte i verden». Teheran har vært mer opptatt av den diplomatiske isolasjonen for ikke å havne i “den internasjonale anklageboksen,” mener han, ifølge AP.
Det kan «legitimere et nytt israelsk angrep», advarer forsker Thierry Coville ved tankesmia L’Institut de relations internationales et stratégiques (IRIS) i Paris.
Irans valuta har nådd historiske bunnivåer siden fredagens kunngjøring, med rial som er handlet til 1,06 millioner mot én amerikansk dollar.
Det iranske folkets hverdag ser også mer og mer usikker ut, ettersom landet sliter med vann- og strømmangel. En skjør våpenhvile med Israel som ble inngått i kjølvannet av de brutale bombardementene under 12-dagerskrigen er fortsatt en kilde til dyp uro.
«Hvis FN-sanksjoner legges til alle disse elementene, vil situasjonen fortsette å forverres – en mulighet som utløser utbredt bekymring», sa Coville.
Folk frykter nye israelsk-amerikanske angrep – og nye bølger av undertrykking i klappjakten mot rekrutterte israelske og amerikanske agenter og informanter. Henrettelsene skal i år allerede være på sitt høyeste enn de siste tretti åra, melder menneskerettighetsorganisasjoner i utlandet og i Iran. Tallet kan ha kommet opp i over tusen hittil i år.
Mange av henrettelsene kan knyttes til “Jin, jiyan,azadî”-protestene som brøyt ut da kurdiske Mahsa Amini ble drept i politiets varetekt 16. september 2022 fordi hun ikke hadde brukt hijab eller chador.
“Kvinne, liv, frihet”-kampanjen spredt seg over store deler av Iran, fra de kurdiske områdene (Rojalat Kurdistanẽ) i nordvest til Sistan-Baluchistan i sørøst, med krav om kvinners rettigheter og oppfordringer til endring av landets teokrati, iblandet en stor porsjon sinne over den økonomiske tilstanden.
https://en.wikipedia.org/wiki/Death_of_Mahsa_Amini
Mange minnes krigsåra med Irak fra 1980 til 1988.
I krigstilstand
Etter at sanksjonsregimet er trådt i kraft, og gjenoppbygginga av atomanleggene er i gang, øker krigsfaren.
Teheran må «innføre en offensiv strategi» for å demme opp fra angrep fra Israel og USA.
Uttalelsene falt i august, mellom “Tolvdagerskrigen” i juni og FN-avstemninga fredag.
– Iran er ikke i våpenhvile, men i krigstilstand. Ingen protokoll, forskrift eller avtale er skrevet mellom oss og USA eller Israel, fastslo nylig rådgiveren for Irans væpnede styrker, generalmajor Yahya Rahim Safavi.
En våpenhvile betyr bare en midlertidig stopp i ildgivninga, som kan gjenopptas når som helst, understreket Safavi med henvisning til Israels og USAs omfattende ulike scenarier for ulike typer angrep, slik landene har utviklet for andre land i Midtøsten eller Vest-Asia.
Angrepene i juni avdekket at Iran har gapende hull i sitt forsvar når vitale deler av det teknologiske kommunikasjonsnettverket blir lammet og jammet eller rett og slett slått ut. Under rakettduellene har Teheran nøyd seg med å sende ut hundretalls raketter og droner, og varslet Israel på forhånd.
Ansarallah i Jemen har vist at de har avdekket huller i Israels rakettforsvar, Iron Dome. Det viser at både Iran og Hizbollah som sitter på tusenvis av raketter, vil kunne trenge gjennom skjoldet i en opptrappet krig som vil kunne utløse (h)armageddon eller harmajdun på arabisk, ragnarokk.
https://en.wikipedia.org/wiki/Armageddon
– Det beste forsvarsmiddelet er angrep, og å forberede seg på krig er den beste måten å garantere fred på, kvad Safavi som et ekko av utsagnet “Si vis pacem, para bellum” – “Om du ønsker fred, vær da rustet til krig” av den latinske forfatter Vegetius, som døde en gang etter 383, i Bok 3 av traktatet “De Re Militari” (publisert 1473 i Utrecht i Nederland).
– Jeg tror det kan bli en ny krig, og etter den kan det hende det ikke blir flere kriger, la han dystert til for å understreke det reelle alvoret i situasjonen.
– Amerikanerne og sionistene sier at de skaper fred gjennom makt; derfor må Iran også bli sterkt, for i naturens system blir de svake tråkket ned.
Enkel filosofi som ikke blir mindre urovekkende fordi den er enkel.
Generalstaben i Teheran advarer: «Generalstaben i de væpnede styrker gir nok en gang en klar advarsel til det kriminelle, onde Amerika og det brutale sionistiske regimet om å slutte å konspirere og baktale det mektige og uovervinnelige Iran. For i tilfelle feilberegninger og onde handlinger, vil det som forårsaket tilbakeholdenhet og forhindret omfattende operasjoner i den pålagte tolvdagers krigen, hvis det gjentas, bli møtt med nye overraskelser og handlinger som er mye mer forferdelige og ødeleggende enn før».
Det neste nærliggende målet vil være Irans ballistiske raketter som er spredt flere steder i landet, blant annet på kysten av Persiabukta ut mot Hormuzstredet. Det var disse rakettene som trengte gjennom Iron Dome og forårsaket ødeleggelser i Tel Aviv som Israel aldri tidligere har opplevd, men uten store dødelige konsekvenser. De traff militære baser, forskningssentre og teknologiske knutepunkter. Omfanget er ukjent fordi myndighetene har lagt et medialt Iron Dome over informasjonen, slik den militære sensuren har fungert med hensyn til Hamas-angrepet 7. oktober og det pågående folkemordet i Gaza.
Israelske tjenestemenn har offentlig truet med å gjenoppta angrepene mot Den islamske republikken. Israels forsvarsminister Yisrael Katz kunngjorde 27. juni at han instruerte den israelske hæren til å utarbeide en «håndhevelsesplan» mot Irans atom- og missilprogrammer.
Den ofte siterte Iran-analytikeren Trita Parsi, konserndirektør for den utenrikspolitiske tankesmia Quincy Institute for Responsible Statecraft i Washington, oppkalt etter USAs sjette president John Quincy Adams (1825-29), og grunnlegger og tidligere president for National Iranian American Council, den ledende iranske lobbygruppa i Washington, er direkte i sin analyse i Foreign Policy (11. august):
«Israel vil sannsynligvis starte en ny krig med Iran før desember – kanskje til og med så tidlig som i slutten av august. Iran forventer og forbereder seg på angrepet. De innrettet seg på det langsiktige spillet i den første krigen, og hyppigheten i missilangrepene var ut fra en forventning om en langvarig konflikt. I neste runde vil imidlertid Iran sannsynligvis slå til med en avgjørende hastighet fra starten av, med sikte på å avkrefte enhver forestilling om at de vil underkaste seg israelsk militær dominans».
Det neste slaget ville «bli langt blodigere enn det første», og Iran «forventer og forbereder seg» på et kommende israelsk angrep., konkluderer han, oppsummerer The Cradle, det Libanon-baserte nettmagasinet som fokuserer på geopolitikk i Vest-Asia, ifølge vaskeseddelen, bannlyst av Meta på alle sosiale medier siden august i fjor som følge av sensuren mot dekkinga av Palestina fra desember 2023.
Raketter og brensel
Rakettprogrammet er helt reelt for Iran. Missilene er den eneste avskrekkinga Teheran har overfor Israel etter at store deler av landets luftforsvar ble slått ut. Satellittbilder viser at gjenoppbygginga er i gang, men det vil ta tid. Iran mangler de planetariske blenderne (planetary mixers) som trengs for å blande de to komponentene som trengs for å produsere fast brensel til våpnene, mener APs fotoanalytikere.
Maskinene har blader som roterer rundt et sentralt punkt, som planeter i bane, og har bedre effekt enn andre typer utstyr.
Dette er den vesentlige grunnen til at Teheran alltid har motsatt å inkludere rakettprogrammet i en fornyet utgave av JCPOA i sine forhandlinger med Vesten.
Nå gjør FN-sanksjonene det straffbart å bistå Teheran med å utvikle rakettprogrammet.
– Om de klarer å skaffe seg noen viktige ting som planetariske blendere, er den infrastrukturen fortsatt der og klar til å komme i gang igjen, redegjør Sam Lair, forsker ved tankesmia James Martin Center for Nonproliferation Studies i den legendariske pop-hippiefestivalbyen Monterey i California som har plottet seg inn på å studere iranske rakettanlegg.
En del av det israelske angrepet rettet seg inn mot basene for fastbrenselraketter i Khojir og Parchin, rett utenfor Teheran, og i Shahroud, vel 350 kilometer nordøst for hovedstaden. De ble angrepet også i oktober i fjor. I juni gikk Israel etter bygningene der blenderne står, og fabrikker som muligens kan produsere blendere.
Solid-fuel-raketter kan skytes raskere ut enn raketter med flytende brensel, som må tankes rett før utskytning. Tida kan være utslagsgivende, viste det israelske angrepet.
Satellittbilder fra Planet Labs PBC i juli viser at reparasjonene er i gang i Parchin og Shahroud, ifølge Lair. Aktiviteten her var større enn ved atomanleggene på dette tidspunktet. Det understreker betydninga av rakettprogrammet.
Under “Tolvdagerskrigen” fyrte Iran av 574 ballistiske missiler, ifølge den nykonservative tankesmia Jewish Institute for National Security of America (JINSA) i Washington, etablert i 1976 som Jewish Institute for National Security Affairs. Jinsa er nært tilknyttet Israels væpnede styrker (IDF).
I de to rakettduellene før krigen sendte Iran avgårde 330 missiler. Om IDFs anslag at Iran har rundt 2500 raketter er riktige, har de brukt vel en tredel av arsenalet. Iran hadde kapasitet til å produsere mer enn to hundre fastbrenselraketter i måneden, opplyser Carl Parkin ved James Martin Center til AP.
– Israels målretting indikerer at de mente at blenderne var en flaskehals i Irans missilproduksjon. Hvis Iran klarer å overvinne sine blenderbegrensninger, vil de ha støpekapasiteten de trenger for å begynne å produsere i høye volumer igjen, fastslår Parkin.
Det gjelder for de nye rakettene med mer avanserte krigshoder som Iran nå produserer, ifølge forsvarsminister general Aziz Nasirzadeh. Han innrømmet 22. august at de israelsk-amerikanske angrepet har “endret noen av våre prioriteter”:
– Vi fokuserer nå på å produsere militært utstyr med høyere presisjon og større operative evner, uttalte han.
Blendere fra Beijing
Iran håper å kunne kjøpe planetariske blendere og kjemikalier til å produsere solid brensel fra Kina hvor Teheran har kjøpt andre komponenter til drivstoff til missiler tidligere. Det kan ha ligget bak eksplosjonen i havna i Shahid Rajaee og som tok livet av minst 70 mennesker 26. april i år, under en av forhandlingsrundene mellom USA og Iran i Oman. Det førte umiddelbart til at USA la sanksjoner på flere kinesiske bedrifter for å ha forsynt Teheran med «ingredienser for drivstoff til ballistiske missiler».
Israel mener at det var kinesiske blendere på det underjordiske rakettanlegget som den iranske Revolusjonsgarden anla ved byen Masyaf, rundt 170 kilometer nord for Syrias hovedstad Damaskus i retning Libanon, da det ble angrepet av israelske raketter i september i fjor. Det var vel tre måneder før Assad-regimet ble fordrevet av islamistfronten Hayat Tahrir ash-Sham (HTS), med røtter i den terroristiske al-Qa’ida-filialen Jabhat an-Nusra.
Det har ikke kommet mye ut om hva president Pezeshkian snakket med Kinas president og partisjef Xi Jinpeng under møtet i Beijing i anledning Kinas feiring av Seiersdagen. Beijing er “villig til å fortsette sin innflytelse til å bidra til fred og stabilitet i Midtøsten,” lød det offisielle svaret fra utenriksdepartementet i Beijing på spørsmål om Kina ville bilstå Iran med blendere og brensel.
“Kina støtte Iran med å trygge sin nasjonale suverenitet, sikkerhet og nasjonale verdighet. Samtidig er Kina dypt uroet over den vedvrende eskaleringa av spenninga i Midtøsten”.
Kina har mer på lager. Beijing kan tilby peilesystemet og mikroprosessorer til de ballistiske missilene, påpeker Can Kasapoğlu ved den Washington-baserte tankesmia Hudson Institute. Det gjør at “Tolvdagerskrigen” kan fortone seg som “bare en fartsdump for det iranske regimet heller enn et avgjørende nederlag”.
Dette er et annet spor enn atomprogrammet, hvor Teheran ikke legger skjul på sine hensikter, slik Lair uttaler seg:
– De investerer åpenbart svært mye i sitt rakettprogram, og jeg tror ikke at de kommer til å forhandle det bort, aldri.
Etterspill med etterretning
Iran har henrettet mange som har blitt anklaget for å være agenter og informanter for Israel og USA, som å skaffe koordinatorer og adresser på angrepsmål i Iran. Irans etterretningsminister Esmail Khatib hevder nå at Teheran har fått overlevert millioner av sider med israelske atomdokumenter, fotografier og videoer som har blitt til Teheran med hjelp fra innsidere, melder den pan-arabiske satellittfjernstasjonen Al-Mayadeen som er basert i Beirut i Libanon.
Dette blir feiret i Teheran som en stor etterretningstriumf. Onsdag kveld presenterte iransk statlig fjernsyn en dokumentar med utdrag av materialet, inkludert opptak som angivelig er filmet inne i atomreaktoren i Dimona i Sør-Israel. Her ligger Midtøstens eneste atomvåpenarsenal.
Programmet presenterte filene som en «skattkiste av data», med detaljert informasjon om israelske våpenprosjekter, organisasjonskart og navnene på forskere involvert i atom- og militærprogrammer. Det ble brukt til å angripe sensitive mål i Israel under angrepet i juni og til å avsløre flere kollaboratører i Iran.
I dokumentaren sa Khatib at operasjonen involverte samarbeid fra innsidere innen israelske atom- og sikkerhetsinstitusjoner. De har enten fått betalt eller ut fra hat mot statsminister Netanyahu og motstand mot Israels kriger.
Kilder sier til Al-Mayadeen at omfanget av materialet er så stort at det «vil ta usedvanlig lang tid» å gå gjennom det. De sa at etterretninga ble holdt hemmelig inntil alt ble trygt transportert til et sikkert sted i Iran.
Ifølge etterretningssjefen har Israel forsøkt å skjule omfanget av Irans penetrering av landets sikkerhetsinstitusjoner.
De alvorligste anklagene blir imidlertid rettet mot generaldirektør Grossi i IAEA. Programmet viste bilder av Grassi og anklaget Israel for å spionere på FNs atomsjef. Det gir ammunisjon til Teherans kritikk av IAEA for ikke å ha fordømt de israelske og amerikanske angrepene på iranske atomanlegg i juni. Iranske ledere har siden anklaget IAEA og vestlige regjeringer for medvirkning til disse angrepene.
Programmet er ment for å gi israelsk etterretning og Netanyahus nasjonale sikkerhetskabinett noe å tenke på midt i den eskalerende regionale konfrontasjonen, mener Palestine Chronicle.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
