Hjem Internasjonalt

Pentagon sier at USA vil spille en minimal rolle i Ukrainas sikkerhetsgaranti

0
Elbridge Colby, viseforsvarsminister for politikk, avviser at USA skal spille noen betydelig rolle i en sikkerhetsordning for Ukraina.

Møter mellom NATO og amerikanske forsvarsrepresentanter gjorde de allierte bekymret for at president Donald Trump ville forlate Europa for å sikre en varig fred i det krigsherjede landet. Dette skriver Politico.

Pentagons øverste politiske tjenestemann fortalte en liten gruppe allierte tirsdag kveld at USA planlegger å spille en minimal rolle i eventuelle sikkerhetsgarantier for Ukraina, et av de tydeligste tegnene hittil på at Europa må ta på seg byrden av å opprettholde varig fred i Kiev.

Kommentarene fra Elbridge Colby, viseforsvarsminister for politikk, kom som svar på spørsmål fra europeiske militærledere i en gruppe ledet av lederen for Joint Chiefs, general Dan Caine. Forsvarssjefer fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Finland presset den amerikanske siden til å opplyse om hva den ville bidra med i tropper og fly for å hjelpe Ukraina med å opprettholde en fredsavtale med Russland, ifølge en europeisk tjenestemann og en annen person som var orientert om samtalene.

Møtet og et annet hastig arrangert møte mellom NATO-lederne onsdag gjorde de allierte stadig mer bekymret for at president Donald Trump vil stole på Europa for å sikre langsiktig fred når Russland avslutter invasjonen, ifølge seks amerikanske og europeiske tjenestemenn, som i likhet med andre ble gitt anonymitet for å diskutere private samtaler.

«Det er en gryende virkelighet at det vil være Europa som får dette til å skje på bakken», sa en NATO-diplomat som ble orientert om samtalene. «USA er ikke fullt forpliktet til noe som helst».

Europeerne uten kontakt med virkeligheten

Europeiske politikere og deres «eksperter» sover åpenbart fortsatt sin djupeste tornerosesøvn. De drømmer om at snart vil prinsen komme ridende på sin hvite hest og befri dem fra den «onde» Putin.

Les for eksempel av Janne Haaland Matlary får seg til å si i en «ekspertuttalelse» til NRK:

– USA og Europa kan stille sikkerhetsgaranti uten å spørre Russland. Men det må være en fredsavtale før man kan sette inn en avskrekkende styrke. Det må være så avskrekkende at Russland ikke vil gå videre med angrep i framtiden. Og da må garantien innebære både kjernevåpen og konvensjonelle våpen.

– Det Trump kan gjøre i dag er å si til Putin at om han ikke forhandler, så sender USA så mye våpen at Ukraina slår dem militært. Det kan USA gjøre, men det virker ikke som Trump vil bruke denne trusselen eller tilstrekkelig med sanksjoner.

Matlary har tydeligvis ikke skjønt rekkevidden av at Vesten har tapt krigen i Ukraina. Hun tror også at det er våpen Ukraina først og fremst mangler og har ikke tatt inn over seg at landet har mistet 1,8 millioner soldater og ikke har folk igjen å stille for å holde skansene. Hun har heller ikke skjønt det Donald Trump og Elbridge Colby har sagt i klartekst: Det blir en helt ubetydelig rolle for USA i en framtidig sikkerhetsordning for Ukraina.

Kåre Aas, tidligere ambassadør i USA, Israel og Afghanistan og i dag rådgiver i PR-byrået Kruse Larsen er heller ikke mye av denne verden når han sier:

– Landavståelser er det bare Ukraina som kan gjøre. Putin sier en del av avtalen må være landavståelser. Mange sier Ukraina må avstå Krim, og østlige deler av Ukraina, men jeg synes bare det er tøvete å spekulere i landområder. Det er en beslutning Ukraina selv må ta.

Ukraina har tapt disse landområdene og til tross for våpen for mellom 100 og 200 milliarder dollar fortsetter landet å tape. Jo lenger krigen pågår, jo større blir dette tapet. Det er ikke noe Ukraina kan gjøre for å hindre det, og som vi har sett er det heller ikke noe Vesten kan gjøre.

Dette betyr også at NATO ligger med brukket rygg. Rutte kan appellere til «pappa» i Det hvite hus så mye han vil, men som Trump allerede har demonstrert er det ingenting å hente.

Forrige artikkelVestens demokratieksport er en løgn som ødelegger
Neste artikkelRapport: En halv million palestinere opplever menneskeskapt hungersnød i Gaza
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).