oss 150 kroner!
Til tross for økende snakk i USA og Europa om å sikre alternative forsyningskjeder, har Kina befestet seg som verdens ubestridte leder innen kritiske mineraler, og utvidet et forsprang som få forventet ville strekke seg så langt, så raskt.
Dette skriver China Global South Project.
Fra litium til nikkel til sjeldne jordarter har Kinas dominans i verdikjeden for kritiske mineraler ikke bare holdt seg fast de siste årene, men har faktisk utvidet seg. Mens vestlige regjeringer etterlyser motstandskraft, diversifisering og ansvarlig innkjøp, har Kina befestet sin posisjon i nesten alle ledd av produksjon, foredling og raffinering.
Kinesiske selskaper bryter ny mark, skalerer produksjonen og går raskt videre med mineralstrømmer som underbygger energiomstillingen, ifølge Det internasjonale energibyråets (IEA) Global Critical Minerals Outlook 2025, som ble publisert i juni.
Bare i 2024 sto Kina, sammen med Indonesia, for 90% av den globale økningen i nikkelraffineringskapasitet, opp fra 83% i 2020. Kina kontrollerer også over 90% av raffineringskapasiteten for både grafitt og sjeldne jordartsmetaller, og bearbeider rundt 60% av den globale mengden litium og kobolt. Enkelt sagt.
Dette betyr at hvis verden går over til ren energi, gjør den det gjennom forsyningskjeder som Beijing har kontroll over.
Denne økende maktkonsentrasjonen omformer internasjonal handel og diplomati. Etter hvert som Beijing innfører strengere eksportkontroller på kritiske materialer som gallium og tunge sjeldne jordarter, er importlandene under økende press for å revurdere sine strategier for ren energi, forsvar og teknologi, som alle er avhengige av disse ressursene.
Det eneste mineralet blant disse 20 der et annet land enn Kina dominerer er nikkel. Der har Indonesia 40% av markedet. Men Kina har investert tungt i Indonesias nikkelindustri og bransjemagasiner hevder at kinesiske selskaper kontrollerer 75% av Indonesias nikkelraffinering.
En annen måte å se Kinas dominans på er slik:
Musa som brølte
Med dette som bakteppe kan man lese denne artikkelen i The Telegraph:
Keir Starmer & co må røyke noe sterkere enn tobakk. Det fantes en gang et britisk imperium som kunne føre kriger mot Kina. Det imperiet finnes nå bare i Starmers drømmer. Storbritannia er konkurs og avindustrialisert. Landet er en ubetydelighet innen all mineralutvinning som er kritisk for moderne militærteknologi og riktignok er landet en atommakt, men skulle de finne på å sende sin umoderne marine mot Kina vil den ikke ha mange minuttene igjen etter at første salve er avfyrt. Storbritannia har verken en hær eller marine som kan skremme noen på den globale arenaen, aller minst Kina.
