oss 150 kroner!
Han har nå femti dager på seg til å komme til enighet om ukrainsk nøytralitet.
Strategic Culture Foundation, 16. juli 2025
Ett år etter at han påtok seg å avslutte Ukraina-krigen på én dag, og litt over seks måneder inn i presidentskapet, har Donald Trump sparket fredssaken nedover veien med femti dager. Trumps ultimatum til president Putin om å slutte fred eller møte sanksjoner, har praktisk talt ingen sjanse til å endre russiske mål i Ukraina. Trump har malt seg inn i et hjørne og kan endelig bli tvunget til å ta opp Russlands underliggende bekymringer.
I fjernsynskommentarer den 14. juli, under hans møte med NATOs generalsekretær Rutte, sa president Trump: «Hvis vi ikke har en [freds]avtale om femti dager, da kommer vi til å innføre veldig strenge tariffer, tariffer på rundt hundre prosent, du vil kalle dem sekundære tariffer».
(Tariffer, her: tollsatser.)
I likhet med hvor han var i 2017, befinner Trump seg nok en gang innesperret i maktsenterets politikk og ute av stand til å levere en normalisering i forholdet mellom USA og Russland, som han instinktivt ser ut til å ønske.
Sanksjoneringsloven fra 2025 vil innføre såkalte sekundære sanksjoner mot Russland, ved å innføre strenge tollsatser på opptil 500% mot land som Kina og India, som blant annet importerer russisk energi. Lovgivere i USA ønsker å styrke Trumps posisjon til å tvinge president Putin til å trekke seg tilbake fra Ukraina, via bakdøren. Men her er det en søvndyssende følelse av at dette har vi sett før.
2017 Countering American Adversaries Through Sanctions Act, signert i lov 2. august 2017, hadde ingen innvirkning på russisk politikk overfor Ukraina, men førte til en enorm kollaps i forholdet mellom USA og Russland. Dette ble tydeligst illustrert av beslutningen om å kutte amerikansk diplomatisk bemanning i Russland med 755 ansatte, noe som blant annet betyr at det i dag er praktisk talt umulig for en russisk statsborger å søke om et amerikansk visum i selve Russland. Den amerikanske ambassaden har rett og slett ikke nok ansatte.
For å unngå en gjentakelse av 2017, ser det nå ut til at Trump kjøper seg femti dager i Washington for å oppnå fred i Ukraina, før han blir tvunget av Senatet til å innføre sekundære sanksjoner mot Russland. Kunngjøringen den 14. juli handlet derfor mer om innenrikspolitikk i USA enn om utenrikspolitikk.
Men det Trump faktisk har gjort, er å sette et klart ultimatum til Russland, om å oppnå en fredsavtale med Ukraina, uten noen klar forpliktelse til å møte Russlands spesifikke krav, hovedkravet er Ukrainas nøytralitet og tilbakekalling av sin NATO-ambisjon.
Som ultimatum vil ikke dette fungere, fordi den ekstra militære støtten som USA nå tilbyr Ukraina, betalt av europeiske NATO-allierte, ikke vil være tilstrekkelig til å vippe den militære balansen i Ukrainas favør.
Ytterligere Patriot- og avskjæringsmissiler kan godt redusere den samlede virkningen av russiske drone- og missilangrep på ukrainske byer. Men de militære fakta på bakken er at Russland fortsetter å vinne terreng. På flere punkter langs frontlinjen, rundt Pokrovsk og Kupiansk, mot Konstiantynivka og Siversk, har det vært betydelige russiske gevinster i den siste tiden, etter standardene i denne langsomme utmattelseskrigen.
Som rapportert av The Guardian i Storbritannia, har til og med noen ukrainske politikere og bloggere kommet ut for å si, at femti dager ganske enkelt vil tillate Russland å okkupere ytterligere ukrainsk land. Det mest interessante poenget med den rapporten, er avsløringen av at et britisk medium i hovedstrømmen rapporterer opposisjonelle synspunkter fra Ukraina, i stedet for narrative fra Zelenskys propagandamaskin.
Femti dager favoriserer derfor Russland mer enn Ukraina, militært.
Og de såkalte sekundær-tollsatsene er bare sekundære for Russland. For land som Kina vil de være faktiske tollsatser, som beskatter kinesiske varer og varer fra andre berørte land, med ytterligere 100% på toppen av eksisterende satser.
Likevel, da USA sist økte tollsatsene på Kina med 145%, ble Trump raskt tvunget til å trekke seg, da Kina ganske enkelt økte tollsatsene mot amerikanske varer med en proporsjonal sats. Hvis Trump tror at Kina ikke vil gjøre det igjen, så er jeg redd han er villedet.
Selv i det (ærlig talt) usannsynlige tilfellet at Kina ikke reagerte på «sekundære» tariffer in natura, er det langt fra klart hvordan president Xi Jinping ville tvinge president Putin til å endre sine krigsmål i Ukraina, uten at han selv ser ut til å tape ansikt i Kina, noe som ville være politisk skadelig for Xi Jinping.
Dette bringer oss tilbake til Trumps ultimatum. En kommentator bemerket at han har klart å «male seg inn i et hjørne i Det ovale kontor», noe som ikke er en lett ting å gjøre.
Sjansene for at president Putin trekker seg, uten noen innrømmelser fra Ukraina eller fra dets europeiske sponsorer, er så lave at de nesten ikke eksisterer.
Donald Trump, som i stor grad ser ut til å ha delegert løsningen av Ukraina-krigen til Marco Rubio og Keith Kellogg (hvor har Steve Witkoff forsvunnet?), kan nå bli tvunget til å investere mer personlig tid for å få slutt på krigen.
Ja, han har engasjert seg direkte med president Putin i samtaler, som må ønskes velkommen, i en krig der diplomatiet er sulteforet. Men hans virkelige problem, er hans manglende evne til å oppmuntre Ukraina og dets europeiske sponsorer til å ta på alvor Russlands underliggende bekymringer bak krigen.
Den viktigste bekymringen er, og har alltid vært, behovet for at Ukraina vedtar nøytralitet og opphever sin ambisjon om NATO-medlemskap. Det har absolutt ikke vært noen tegn til kompromiss om denne sentrale underliggende bekymringen i Kiev, Brussel, Berlin eller London.
Å tilby Ukraina flere våpen, uansett hvor velment det er, vil ganske enkelt oppmuntre Zelensky, Rutte, Ursula von der Leyen, Friedrich Merz og Keir Starmer, i deres syn på at Ukrainas NATO-ambisjoner fortsatt lever i beste velgående. Dessverre vil Russland ikke stilne sine våpen før det i det minste er oppnådd en avtale om ukrainsk nøytralitet.
Det etterlater Trump med bare ett sted å gå. Han må nå investere personlig tid i å oppfordre Ukraina og Europa til å akseptere nøytralitet for Ukraina, som en del av en våpenhvileavtale og en langsiktig fredsprosess. Hvis han ikke gjør det, kan politikken i Washington DC tvinge ham til å innføre toll på Kina, på en måte som mer enn noen annen vil skade det amerikanske folket, og skade hans rykte.
Denne artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:
Trump has backed himself into a corner on Ukraine
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
