oss 150 kroner!
I løpet av den siste måneden har jeg vært i kontakt med en varsler i USAs statsapparat – en person som har hatt sikkerhetsklareringer på høyt nivå og har brukt over et tiår på å konsultere direkte med store føderale byråer. Deres erfaring spenner over forsvarsdepartementet, energidepartementet, National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) og etterretningssamfunnet. Med varslerens tillatelse har jeg gått med på å dele informasjonen som ble gitt til meg, her på X, da varsleren – og jeg – mener det vekker alvorlige bekymringer.
Selv om varsleren ikke avslørte noen gradert informasjon, ga det et veikart for å navigere i det sammenfiltrede rotet som utgjør vår regjerings programmer innen geoengineering, (heretter kalt klimateknikk. O.a.) De fortalte meg at til tross for president Trumps direktiv fra 2020 om å stoppe initiativer innen klimaendring, finansiert av skattebetalerne, utstedes det fortsatt føderale tilskudd til solstrålingshåndtering (SRM), stratosfærisk aerosolinjeksjon (SAI) og andre teknologier innen klimateknikk. Programmene har ikke stoppet – de har nettopp skiftet navn.
Klimateknikk kalles nå ofte «klimaintervensjon». SRM blir nå referert til som «solstrålingsmodifikasjon«. SAI er nå «stratosfærisk aerosolintervensjon». Disse endringene av ord er ikke vitenskapelige; de er strategiske. De er utformet for å tilsløre sannheten og skjerme disse programmene fra forespørsler ved bruk av Freedom of Information Act (FOIA), mediegransking og offentlig motstand.
Varsleren ga meg data om føderale tilskudd som viser millioner av skattebetalerdollar som strømmer til universiteter under disse nye merkelappene. En organisasjon skilte seg ut: University Corporation for Atmospheric Research (UCAR). Dette ideelle konsortiet av 130 høyskoler og universiteter administrerer National Center for Atmospheric Research, på vegne av National Science Foundation. UCAR har mottatt mer enn 230 millioner dollar i direkte føderale tildelinger. Likevel er mye av dokumentasjonen om arbeidet deres utilgjengelig uten intern pålogging. Likevel avslører deres offentlige sider og vitenskapelige artikler tydelig deltakelse i stratosfæriske aerosolvurderinger og annen forskning innen klimateknikk. Denne økonomiske rørledningen fra universitet til klimateknikk er et reelt problem, og et som jeg diskuterte med Dane Wigington på Back to the People, for noen uker siden.
Ifølge varsleren er dette nettverket av programmer langt mer avansert og koordinert enn publikum har blitt forledet til å tro.
I tillegg til interne filer og historisk dokumentasjon, henviste de meg til Biden-Harris-administrasjonens mandat, SRM-rapporten fra 2023, som skisserer de føderale byråene som for tiden er involvert i klimateknikk, klimaintervensjon, solstrålingshåndtering (SRM) og stratosfærisk aerosolinjeksjon (SAI). Disse inkluderer NOAA, NASA, National Science Foundation (NSF), US Geological Survey (USGS) og Department of Energy (DOE).
(National Aeronautics and Space Administration (NASA) er en amerikansk føderal etat med oppgaver knyttet til romfart og luftfart. Etaten ble opprettet i 1958 som en direkte følge av Sovjetunionens oppskytning av Sputnik 1. NASA har omkring 18 000 ansatte og hovedkontor i Washington, DC.)
NOAA ble fremhevet som et kritisk sted å begynne å grave, et byrå som har tatt bevisste skritt for å motvirke offentlig granskning av sine egne arkiver. Ett dokument som ble uthevet, med tittelen Modifikasjon av vær, publisert i 1979, beskriver nesten 100 prosjekter innenfor klimateknikk. Disse inkluderte orkanmanipulasjon, radioaktiv og elektromagnetisk forbedret tåkespredning, utplassering av mikrobølgeagner, supersonisk iskjernedannelse og konvensjonelle operasjoner for skysåing. Den rapporten ble utgitt for nesten 50 år siden. Siden den gang har både finansieringen og teknologien utvidet seg betydelig.
I dag insisterer NOAA på at den ikke finansierer klimateknikk; imidlertid bevilger den for tiden anslagsvis 1.2 millioner dollar til forskning på solstråling, med opptil fire prosjekter som hver mottar 300 000 dollar. NOAA avslørte denne finansieringen i et webinar i fjor. Et klipp av presentasjonen kan sees under:
NASA spiller også en kritisk logistisk rolle. Med en flåte av langdistansefly i stor høyde og et globalt nettverk av satellitter, er byrået unikt posisjonert for å støtte storskala distribusjon og overvåking av SRM-teknologier. SRM-rapporten (s. 20) refererer til og med en National Academies publikasjon, som beskriver NASAs engasjement i klimarelaterte flyoperasjoner og luftbårne laboratorier.
Ingenting av dette er spekulasjoner. Det er dokumentert, føderalt koordinert og strategisk skjult bak forskjønnende merkelapper. Disse programmene er ikke avviklet. De har blitt omdøpt og omformulert.
Historien om vær-krigføring
Det mange amerikanere ikke er klar over, er at ingenting av dette er nytt.
Vår regjering har investert i værmodifikasjoner i over et halvt århundre, stille og ekspansivt, nesten uten offentlig tilsyn. En kongresshøring i 1964, holdt av Senatets underkomité for irrigasjon og rehabilitering av land, avslørte forbløffende vitnesbyrd om omfanget og ambisjonen til den føderale innsatsen, selv på den tiden.
Under den høringen ble National Science Foundation (NSF), offisielt utpekt som det ledende føderale byrået med ansvar for forskning på værmodifikasjoner. Dette bidrar til å forklare hvorfor så mange av dagens tilskudd til klimateknikk sluses gjennom NSF, i stedet for mer åpenbare miljø- eller energirelaterte byråer. Så tidlig som i 1959 finansierte NSF storskala programmer for skysåing, og tildelte millioner til universiteter for eksperimenter som involverte spredning av sølvjodid, undertrykkelse av hagl og manipulering av tropiske stormer og orkaner.
Disse programmene akselererte allerede på begynnelsen av 1960-tallet. I 1962 hadde NSF mer enn doblet finansieringen av værmodifikasjoner, sammenlignet med 1961. I sin årsrapport sa byrået rett ut: «Løftet om nyttige værmodifikasjonsteknikker er stort nok til at forskning på dets fulle potensial bør presses på snarest». Den gikk til og med så langt som å hevde at storskala værkontroll kan «tilsvare eller overgå atomenergi», i sitt potensial til å løse globale problemer som «befolkningseksplosjonen».
Under samme høring minnet senator Clinton Anderson fra New Mexico om en skremmende advarsel fra dr. John von Neumann, medlem av atomenergikommisjonen og en pioner innen moderne databehandling. Ifølge Anderson hadde von Neumann advart om at «værmanipulasjon, ikke ICBM (langdistanseraketter. O.a), ville være det ultimate våpenet for beskyttelse av den frie verden». Andre ekspertvitner gjentok bekymringen. Dr. Irving Langmuir, en nobelprisvinnende kjemiker og forsker på tidlig skysåing, ble sitert med å si at den virkelige langsiktige trusselen ikke var fra missiler, men fra værkontroll. Med hans egne ord kunne man, «kontrollere marsjen til hærer og alt» ved hjelp av værmodifikasjoner.
Geofysisk krigføring – et begrep The New York Times brukte helt tilbake i 1972 – har faktisk blitt brukt av militære i årtusener, som Peter Kirby forklarte på Back to the People tidligere i år.
Til tross for de ekstraordinære påstandene som ble fremsatt under høringen, ble juridiske og etiske bekymringer i stor grad feid til side. Senatorer erkjente at juridisk ansvar kunne bli et problem hvis værmodifikasjoner gikk galt. Imidlertid foreslo de gjentatte ganger at juridiske spørsmål kunne tas opp senere og ikke burde hindre rask eksperimentering. Ikke på noe tidspunkt vurderte de offentlige innspill, miljøsikkerhet eller de langsiktige virkningene av aerosoliserte metaller som brukes i disse operasjonene.
Besettelsen av værkontroll var, og er uten tvil fortsatt, drevet av en militarisert, industriell tankegang. Naturen behandles ikke som noe som skal bevares, men som et system som skal konstrueres. Colorado-elven er et godt eksempel: Den føderale regjeringen har prøvd å indusere nedbør der siden minst 1940-tallet, ved hjelp av ulike kunstige teknikker. Og likevel, til tross for nesten et århundre med eksperimentering, er elven fortsatt i tilbakegang. Resultatene har ikke levd opp til løftene. Finansieringen har imidlertid ikke avtatt.
En av de mest sjokkerende opplysningene varsleren ga, var vitnesbyrd fra en høring i 1974, for det amerikanske senatets underkomité for hav og internasjonalt miljø, der lovgivere adresserte det presserende behovet for en internasjonal traktat for å forby bruk av miljømessige og geofysiske modifikasjoner som «våpen i krig».
Mens Kongressen uttrykte sterk støtte for et forbud, var den utøvende grenen på den tiden uvillig til å ta initiativ. Vitnesbyrd avslørte at forsvarsdepartementet hadde primær myndighet over programmer for krigføring med været, som alle krevde minst topphemmelig klarering. Videre ble det avslørt at forsvarsdepartementet ba om inkludering av vagt eller fleksibelt språk i enhver traktat – for eksempel, «der det er mulig» eller «i størst mulig grad» – for å unngå bindende forbud. Vitnesbyrd avslørte også at eksperimenter innen værmodifikasjon hadde blitt utført innenlands siden 1960-tallet, inkludert i forskjellige regioner over hele USA.
Det kanskje mest provoserende vitnesbyrdet kom fra Dr. Gordon MacDonald (s. 55), som diskuterte bruken av elektromagnetiske frekvenser for å påvirke menneskelig hjerneaktivitet. Han beskrev potensialet for global manipulering av nevrologiske tilstander, provoserende uberegnelig atferd, forstyrrelse av kognisjon (tankevirksomhet og intellektuelle prosesser O.a.) og generering av utbredte negative psykologiske effekter. Hans vitnesbyrd antydet at disse nye teknologiene en dag kunne brukes, ikke bare til miljøkrigføring, men også som verktøy for psykologisk manipulasjon.
Vår regjering er heller ikke den eneste finansieringskilden for disse programmene. Fossilindustrien har også tatt plass ved klimateknikkbordet. ExxonMobil, Shell og BP har alle drevet lobbyvirksomhet for modifisering av solstråling, som en praktisk og teknisk løsning på klimaendringer, en som lar dem fortsette utslippstunge operasjoner uten regulatoriske konsekvenser. Disse selskapenes forskere publiserer akademiske artikler, finansierer tenketanker og former fortellinger som normaliserer klimateknikk.
I tillegg har private elitestiftelser som Simons-stiftelsen, Alfred P. Sloan Foundation og Bill Gates’ fond for innovativ klima- og energiforskning (FICER), aktivt finansiert prosjekter. De kanaliserer millioner inn i akademiske institusjoner, hvor arbeidet fortsetter uten offentlig engasjement eller informert samtykke.
Bill Gates’ FICER er spesielt alarmerende. Personen som har ansvaret for å utbetale midler er David Keith, en av klimateknikkens mest vokale forkjempere. Keith har dukket opp på nasjonal TV og offentlig erkjent at disse aktivitetene kan resultere i for tidlig død for minst 10 000 mennesker årlig. Likevel fortsetter han å ta til orde for å utvide disse teknologiene.
Se filmklipp: https://x.com/i/status/1943432603274744146
Tjenestemenn forsømmer folkehelserisiko
Dessverre er disse dødsfallene kanskje ikke rent spekulative. Uavhengig medisinsk forskning (se et par eksempler her og her), har reist alvorlig bekymring for menneskelig eksponering for de fine partiklene som brukes i stratosfærisk aerosolinjeksjon, spesielt aluminium-, barium- og strontiumforbindelser. Disse stoffene, når de inhaleres, inntas eller absorberes, har vært knyttet til en rekke nevrologiske, luftveis- og kardiovaskulære tilstander.
En gjennomgang fra 2020, i Journal of Alzheimer’s Disease, fant at kronisk eksponering for aluminium korrelerer med Alzheimers demens, og påpeker risikoen for at atmosfæriske dispergeringsmidler* lekker ut i menneskekroppen. Annen fagfellevurdert forskning har assosiert aerosolforurensning med økende astma, kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) , og til og med hormonforstyrrende stoffer. Likevel forblir disse risikoene stort sett uadressert. EPA har ikke utført noen langsiktige toksikologiske studier på atmosfæriske dispergeringsmidler som brukes i klimaintervensjon. Det har heller ikke delstatens helseavdelinger. For hvis du erkjenner risikoen, må du også akseptere ansvar.
*(Dispergering er i kjemiteknikk en blanding av to ikke-blandbare faser. Oftest er det snakk om faste partikler, gassbobler eller væskedråper som finfordeles i en væske. Uttrykket brukes unntaksvis også om finfordeling av små partikler eller dråper i en gass. Kilde: dispergering – Store norske leksikon O.a.)
Og mens dette skjer i åpent skue, hevder den føderale regjeringen, på nesten alle måter, uvitenhet. Varsleren informerte meg om at de tidligere hadde sendt bevis til EPA, som avfeide det som ikke annet enn «vedvarende kondensstriper». De sendte inn formelle forespørsler til energidepartementet; ingen respons. De vitnet for delstatenes lovgivende forsamlinger til støtte for lovforslag om å forby klimateknikk, bare for å se de fleste forslagene stille bli holdt tilbake eller drept i komiteen. Årsaken er at mange lovgivere er finansiert av utstyrs- og vannmyndigheter – organisasjoner som kan dra nytte av skysåing og andre typer værmodifikasjoner.
Godkjenningsprosessen for disse operasjonene er like hensynsløs. NOAA krever bare et skjema på én side (Skjema 17-4) for at noen kan begynne å modifisere atmosfæren. Ingen langsiktige studier om miljøpåvirkning, ingen sikkerhetskrav angående kjemikalier, ingen virksomhetslisens og ingen offentlig kommentar. Skjemaet lyder som noe fra en svunnen tid: enkelt, utdatert og fullstendig utilstrekkelig, gitt omfanget av det som blir foreslått. Og likevel er det det eneste som står mellom en privat operatør og retten til å manipulere været vårt.
I sørvest, hvor varsleren nå bor, er prosessen like slapp. Statens avdeling for vannressurser administrerer søknader om værmodifikasjoner og hjelper til og med søkere med å fylle ut papirene. Da varsleren sendte inn en forespørsel om innsyn (FOIA) og ba om alle søknader relatert til klimateknikk, hevdet avdelingen at de ikke hadde noen, selv om offentlige registre viser at slike programmer eksisterer.
Hele dette økosystemet (føderale byråer, universitetslaboratorier, private stiftelser og lobbyister for fossilt brensel) opererer i koordinert stillhet. De presser værmodifikasjoner som et offentlig gode mens de nekter å offentliggjøre alt de gjør, hvor de gjør det, eller hva konsekvensene kan være.
Hvorfor snakker ikke Kongressen om dette? Hvorfor stempler de fleste medier det som en konspirasjonsteori? Hvorfor fortsetter føderale og statlige regulatorer å benekte det ubestridelige? Vi vet at disse programmene finnes. Vi kan spore pengene. Vi kan lese tilskuddsbeskrivelsene. Vi kan se bevisene på himmelen.
Hvorfor stillheten?
Svaret, tror jeg, er frykt: frykt for tilbakeslaget som vil følge offentlig innrømmelse, frykt for juridisk ansvar og frykt for å miste kontrollen over et av de kraftigste verktøyene for miljømessig og geofysisk manipulasjon i historien – evnen til å konstruere været vårt.
Endring av klimaet i klimateknikk
Det amerikanske folket fortjener bedre. Vi fortjener informert samtykke, fullstendig åpenhet og fremfor alt et ord med i laget – om himmelen, jorda, vannet og luften vår blir endret uten vår tillatelse.
Det er derfor jeg oppfordrer til handling.
- Vi trenger en utøvende ordre fra president Trump som umiddelbart forbyr alle former for klimateknikk, inntil en uavhengig og offentlig ansvarlig gjennomgang er utført.
- Vi trenger en kongressgranskning av alle byråer og institusjoner – enten de er offentlige, private eller akademiske – som for tiden deltar i eller finansierer disse programmene.
- Og vi trenger en ny grunnlovsendring som garanterer retten til uendret vær i Amerika.
Hvis du bryr deg om helsen din, barnas helse eller bare integriteten til den naturlige verden, er det nå på tide å handle. Dette handler ikke om politikk. Dette handler om grunnleggende menneskerettigheter.
Klimateknikk er ikke fremtiden. Det er nåtiden. Det er på tide at vi gjør det til fortiden.
Artikkelen er hentet fra Nicole Shanahans x-konto:
Nicole Shanahan om X: «Geoengineering: Hvem står bak det og hvordan vi stopper det» / X
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Spørsmål til Copilot:
Finnes det en vitenskapelig betegnelse for «geoengineering» på norsk?
Copilot sier:
Ja, det finnes flere norske betegnelser som brukes for geoengineering, avhengig av konteksten:
📘 Vitenskapelige og tekniske betegnelser på norsk:
- Klimateknikk – Dette er en vanlig oversettelse brukt i akademiske og politiske sammenhenger. Det beskriver teknologiske inngrep i jordens klimasystem for å motvirke klimaendringer 1.
- Geoingeniørarbeid – En mer direkte oversettelse av geoengineering, brukt i noen faglige og tekniske sammenhenger. Det kan høres litt mer teknisk og spesialisert ut 1.
- Klimamanipulasjon – Brukes mer sjelden og ofte i kritiske eller populærvitenskapelige sammenhenger. Det har en mer negativ eller spekulativ klang.
- Solstrålingsledelse (Solar Radiation Management) og karbondioksidfjerning (Carbon Dioxide Removal) – Dette er to hovedkategorier innen geoengineering, og brukes ofte som presise faguttrykk i rapporter fra f.eks. FNs klimapanel (IPCC) 1.
(Copilot viser til Wikipedia som kilde).
Bevilger norske myndigheter penger til klimatekniske (geoengineering) prosjekter i Norge eller i andre land?
Copilot sier:
Norske myndigheter har ikke direkte bevilget midler til storskala geoengineering-prosjekter, slik som solstrålingsstyring (SRM) eller atmosfærisk partikkelspredning. Men det finnes relaterte initiativer og investeringer som kan knyttes til det bredere feltet klimateknikk, særlig innen:
🌍 1. Karbonfangst og -lagring (CCS og DAC):
- Miljødirektoratet og regjeringen har i 2025 støttet tiltak som:
- Karbonfangst fra avfallsforbrenning og industri.
- Direkte fangst av CO₂ fra lufta (DAC) – et tiltak som ofte regnes som en form for geoengineering
.
💰 2. Statens pensjonsfond utland (Oljefondet):
- Har i sin klimahandlingsplan for 2025 uttrykt støtte til investeringer i selskaper som utvikler teknologier for netto nullutslipp, inkludert karbonfjerning og klimarisikostyring
- Dette inkluderer langsiktige investeringer i fornybar infrastruktur og klimarelaterte teknologier, men ikke eksplisitt solstyring eller værmodifikasjon.
📊 3. Forskning og kunnskapsgrunnlag:
- Miljødirektoratet har utarbeidet rapporter som kartlegger mulige klimatiltak, inkludert biokull, fangvekster, og metanhemmere, som kan bidra til karbonbinding – en form for “mild” geoengineering
🚫 Hva Norge ikke gjør (per 2025):
- Ingen kjente bevilgninger til:
- Solstrålingsstyring (SRM).
- Spredning av aerosoler i atmosfæren.
- Storskala værmodifikasjon.
Et søk på snl.no, på geoengineering, gir dette interessante svaret: klimafiksing – Store norske leksikon
Et søk på snl.no, på klimateknikk, ingen treff. Geoingeniørarbeid, ingen treff. Klimamanipulasjon, ingen treff. Solstrålingsledelse, ingen treff.
Regjeringen:
Høring – Endringer i forurensningsloven § 3 og forurensningsforskriften – regulering av marine geoingeniørtiltak mv.
- NOU 2009: 16 – Globale miljøutfordringer – norsk politikk
- Hvordan bærekraftig utvikling og klima bedre kan ivaretas i offentlige beslutningsprosesser22.06.2009 NOU Finansdepartementet(«direct air capture»), og tilføring av aerosoler eller partikler i atmosfæren for å redusere solinnstrålingen («geoengineering»). Med geoengineering kan temperaturstigningen begrenses selv om konsentrasjonen av CO2 -ekvivalenter i atmosfæren fortsetter å øke
- NOU 2008: 14 – Samstemt for utvikling?
- Hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land09.09.2008 NOU Utenriksdepartementetframtiden. Områder som kjernekraft og geoengineering er dessverre å anse som tabuområder i den rådende klimadebatten. Geoengineering vil kunne være et virkemiddel i en overgangsfase – klarer man å stenge ute 2 prosent av sollyset, har man trolig nøytralisert
