oss 150 kroner!
BRICS har utvidet til 20 land – 10 medlemmer og 10 partnere – etter å ha lagt til Vietnam. BRICS+ utgjør nå 44% av verdens BNP (PPP) og 56% av verdens befolkning. USA klarte ikke å splitte Kina og Vietnam i sin andre kalde krig.
Geopolitical Economy Report, 4. juli 2025.
Den globale sør-ledede organisasjonen BRICS fortsetter å ekspandere.
Mens USA og Israel var opptatt med å føre krig mot Iran i juni, kunngjorde BRICS i det stille at Vietnam hadde akseptert gruppens invitasjon til å bli med som et partnerland.
Med Vietnam har den utvidede BRICS+ 20 medlemmer og partnere, per juli 2025.
De 10 BRICS-medlemmene er Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Egypt, Etiopia, Indonesia, Iran og De forente arabiske emirater.
De 10 BRICS-partnerne er Hviterussland, Bolivia, Cuba, Kasakhstan, Malaysia, Nigeria, Thailand, Uganda, Usbekistan og Vietnam.
Til sammen utgjør BRICS 20 43,93% av den globale økonomien, når deres samlede BNP måles til kjøpekraftsparitet (PPP), ifølge IMF-data.
BRICS 20 har en samlet befolkning på 4,45 milliarder, av en global befolkning på 8,01 milliarder i 2025, basert på IMF-data.
Dette betyr at BRICS+ representerer 55,61% av verdens befolkning.
BRICS ble opprinnelig grunnlagt som BRIC – av Brasil, Russland, India og Kina – i 2009. Sør-Afrika ble med i 2010, og det ble BRICS.
Den globale sør-ledede organisasjonen utvidet seg først på BRICS-toppmøtet i Johannesburg, Sør-Afrika i 2023, og la til nye medlemmer.
På toppmøtet i Kazan i Russland i 2024, inviterte BRICS ytterligere et dusin land til å bli med som «partnerstater».
Siden den har utvidet seg, har gruppen ofte blitt referert til som BRICS+, selv om det ikke er en fast definisjon av dette begrepet, og begge navnene brukes.
Vietnam hadde blitt invitert til å bli BRICS-partner på toppmøtet i oktober 2024, men ventet med å akseptere invitasjonen til juni 2025.
USA klarer ikke å splitte Kina og Vietnam: Hanoi opprettholder alliansefrihet
Vietnams beslutning om å bli med i BRICS er dypt symbolsk, fordi den bekrefter landets uavhengige utenrikspolitikk og strategiske alliansefrihet.
BRICS deler mange fellestrekk med den alliansefrie bevegelsen, som ble grunnlagt av antikoloniale ledere fra det globale sør, som nektet å delta i den første kalde krigen.
I det 21. århundre har USA forsøkt å splitte Vietnam og Kina, som en del av den andre kalde krigen som Washington fører mot Beijing.
Den amerikanske regjeringen planlegger å omdirigere forsyningskjeder gjennom Vietnam for å ekskludere Kina, i et eksempel på det som har blitt kalt «friendshoring*».
*(Friendshoring er en strategi som berører forsyningskjeder, der bedrifter kjøper inn eller produserer varer i land med felles verdier. Disse verdiene kan omfatte politisk stabilitet, økonomisk praksis og kulturelle standarder. Målet er å samarbeide med pålitelige allierte i stedet for risikable partnere. Kilde: What is Friendshoring, Nearshoring, Reshoring and Offshoring | IncoDocs O.a.)
Washington har presset amerikanske selskaper til teknologisk å «koble fra» Kina, til å trekke investeringene sine ut av landet, og i stedet flytte til Vietnam.
Denne splitt-og-hersk-politikken har blitt fulgt av både Donald Trump- og Joe Biden-administrasjonene.
USAs finansminister Scott Bessent, en milliardær og hedgefondforvalter fra Wall Street, forsøkte å rekruttere Vietnam, Japan, Sør-Korea og India for å isolere Kina, i det Bloomberg beskrev som en «storslått omringings»-strategi.
Vietnam har imidlertid hardnakket motsatt seg USAs bestrebelser for å sabotere sine relasjoner med Kina.
Faktisk har relasjonene mellom Hanoi og Beijing forbedret seg de siste årene, etter de urolige tiårene med den første kalde krigen og den kinesisk-sovjetiske splittelsen, da Vietnam hadde lent seg mye nærmere Sovjetunionen.
Kina er Vietnams største handelspartner. USA er den nest største.
Donald Trumps trussel om å innføre høye tollsatser mot Vietnam, hvis økonomi i stor grad er avhengig av eksport til det amerikanske markedet, har bare oppmuntret Hanoi og Beijing til å bevege seg nærmere hverandre.
I dag fremmer Vietnam alliansefrihet, basert på politikken med de «fire nei», som den vietnamesiske regjeringen har definert som følgende:
- Nei til deltakelse i militære allianser,
- Nei til å velge side med ett land for å handle mot et annet,
- Nei til utenlandske militærbaser på vietnamesisk territorium eller bruk av Vietnam som brekkstang for å motvirke andre land, og
- Nei til bruk av makt eller trusler om bruk av makt i internasjonale relasjoner.
Til tross for deres geopolitiske forskjeller etter den kinesisk-sovjetiske splittelsen, har Folkerepublikken Kina og Den sosialistiske republikken Vietnam svært like politiske og økonomiske systemer, spesielt etter at begge gjennomførte en prosess for markedsreform.
Kina beskriver sitt system som en sosialistisk markedsøkonomi. Vietnam kaller sitt system en sosialistisk orientert markedsøkonomi.
De markedssosialistiske modellene i Kina og Vietnam har vært bemerkelsesverdig vellykkede med å utvikle seg økonomisk, redusere fattigdom, øke arbeiderklassens inntekter og bevege seg oppover i den globale verdikjeden for industriell produksjon.
Denne artikkelen er hentet fra Geopolitical Economy Report:
BRICS expands to 56% of world population, 44% of global GDP: Vietnam joins as partner country – Geopolitical Economy Report
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Når det gjelder å følge med på de viktigste endringene i global økonomi og politikk ser vi at avisa Klassekampen lite å holde seg til. Her er deres totale dekning av BRICS i det siste.
