oss 150 kroner!
Bjørnenes taushet vil snart være over, og vi vil vite mer om russisk besluttsomhet. Russlands ledelse er i «konklave» for å bestemme sitt svar.
Trump har vært taus i to dager. Enestående. I løpet av de siste dagene har Ukraina og dets tilretteleggere forsøkt et massivt angrep på Russlands strategiske atombombestyrke; lyktes i å rase to broer ned på sivile tog på vei til Moskva; angripe Kertsj-broen; og myrde en russisk general med en eksplosiv kroppsbombe.
Som Clausewitz bemerket for to århundrer siden, er poenget med militærmakt å fremtvinge et resultat: dvs. at en motstander endelig gjør det som er ønsket av ham. Når det gjelder militære eventyr er det derfor behov for klarhet i tankegangen fra starten av. De må ha et realiserbart politisk mål som har utsikter til å bli gjennomført.
Hva var så målet bak disse ukrainske «uregelmessige» angrepene? Ett av dem var utvilsomt demonstrativt – PR-øvelser for å si at Ukraina og allierte styrker fortsatt er i stand til å gjennomføre innovative operasjoner i spesialstyrkestil. Og derfor fortjener fortsatt støtte. Som oberst Doug Macgregor advarer:
«For det meste var det et PR-stunt for å prøve å formidle inntrykk av at Ukraina er i stand til å fortsette krigen. Alt du hører fra vestlige medier … er sannsynligvis usant eller i det minste grovt overdrevet … Vi skadet oss selv og forholdet vårt – det som er igjen av det – med Moskva … det er de virkelige konsekvensene av dette».
Greit nok. Men PR-stunt er ingen strategi, og angrepene gir heller ingen utsikter til et skifte i det overordnede strategiske militære paradigmet. Det sier ikke at Vesten eller Ukraina plutselig har oppdaget en politisk strategi overfor Russland i seg selv. Den finnes ikke. For det meste kommer de utallige vestlige erklæringene som en blanding av fantasier.
Det andre målet kan imidlertid ha hatt en klar strategisk slutttilstand – og har vist seg gjennomførbar og mulighet til å fremtvinge et ønsket resultat: De ulike angrepene har påtvunget Trump den ubehagelige virkeligheten at han, som president, ikke kontrollerer amerikansk utenrikspolitikk. Den kollektive dype staten har nettopp gjort det klart.
Som general Mike Flynn har advart :
«Den dype staten handler nå utenfor kontrollen til den valgte ledelsen i vår nasjon … Disse personene i vår dype stat er engasjert i en bevisst innsats for å provosere Russland til en større konfrontasjon med Vesten, inkludert USA».
I praksis betyr det generaler som Keith Kellogg og Jack Keane, med sine ungdommelige fortellinger om at bare gjennom press, mer press og smerte vil tvinge Putin (alltid antatt å være svak) til å akseptere en frossen konflikt i håp om at det kan avverge et amerikansk nederlag i Ukraina.
Britene mente under andre verdenskrig på samme måte at naziregimet ikke var sterkt, og at det kunne bli styrtet med strategisk bombing, som hadde til hensikt å føre til kollaps av det tyske samfunnet. I dag taler general Kellogg for å «bombe» Russland med sanksjoner – noe som gjenspeiler den britiske overbevisningen om at slike taktikker «må være dårlige for moralen».
De rådene Trump fikk fra generalene oppfylte enten ikke kriteriet for politisk realisme – fordi de var basert på fantasier om en begynnende russisk kollaps og en håpløs feiltolkning av Russland og dets hær. Eller kanskje hans rådgivere, enten utilsiktet eller med vilje, «påvirket» Trump og hans agenda om å normalisere forholdet til Russland.
Hva vil Trump si til Putin nå? At han faktisk ble advart (husk at han skrev for bare noen dager siden om at «dårlige ting – hvis det ikke var for meg – jeg mener VIRKELIG DÅRLIGE ting allerede ville ha skjedd med Russland») og hevde at rådgiverne hans ikke ga ham alle detaljene, eller vil han åpent innrømme at de lurte ham? Alternativt, vil han mene at CIA bare opererte ut fra et gammelt presidentgrep som autoriserte angrep i dypet av det russiske innlandet?
Alle slike antatte svar ville bety én ting – at Trump ikke har kontroll. At man ikke kan stole på ham og hans europeiske allierte (som Storbritannia).
Uansett vil Trumps rådgivere ha forstått at Zelensky, og i forlengelsen av dette hans NATO-støttespillere, utnyttet sårbarheten i SALT/START-avtalene – for å bruke skjulte droner, gjemt i sivile containere, til å angripe nettopp bombeflyene som er dekket av USA-Russlands traktater: Artikkel XII i START-avtalen krever spesifikt «en åpen visning av alle tunge bombefly innenfor flybasen». Denne bestemmelsen var en tillitsbyggende handling (synlig overvåking) for å beskytte mot et overraskende atomangrep med «første angrep».
START 1 kuttet langtrekkende eller strategiske atomvåpenarsenaler med 30–40 prosent. Nye START kuttet ansvarlige utplasserte strategiske våpen med ytterligere tre fjerdedeler. I 2021 forlenget presidentene Biden og Putin Nye START til februar 2026.
Disse uidentifiserte tilretteleggerne forsto selvfølgelig alvoret i å angripe den strategiske atomstyrken til en stor rivaliserende atomvåpenmakt.
Hvordan ville USA reagert hvis en motstander (kanskje en ikke-statlig aktør) iverksatte et angrep mot strategiske langtrekkende atombombefly i USA ved hjelp av billige og lett tilgjengelige droner gjemt i containere? Vi er i en ny æra med risiko – en der personsøkere og mobiltelefoner kan bevæpnes som bomber – og med «sovende» droner som kan fjernaktiveres for å angripe flyplasser, enten sivile eller militære.
Larry Johnson har observert at etter det japanske angrepet på Pearl Harbor i desember 1941, som hadde til hensikt å ødelegge de amerikanske hangarskipene som lå der, skal den japanske admiralen Yamamoto ha sagt følgende i etterkant av Japans store seier ved Pearl Harbor:
«Jeg frykter at alt vi har gjort er å vekke en sovende kjempe og fylle ham med en forferdelig besluttsomhet … Vi har vunnet en stor taktisk seier ved Pearl Harbor og dermed tapt krigen».
Bjørnenes taushet vil snart være over, og vi vil få vite mer om russisk besluttsomhet; men et forhold der Trump forstås å «mene det han sier, og gjøre det han sier» er sannsynligvis over. Russerne er rasende.
Hva som skjer videre er ukjent.
Denne artikkelen ble publisert av Strategic Culture Foundation.
