oss 150 kroner!
Donald Trump hevdet at han ville splitte Russland og Kina, men den amerikanske splitt-og-hersk-strategien, i sin tid fremmet av Henry Kissinger, mislykkes. Presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin bekreftet på nytt at «forholdet mellom Kina og Russland har nådd det høyeste nivået i historien».
Geopolitical Economy Report, 20. mai 2025
USAs president Donald Trump hevdet at han ville «oppheve» det nære forholdet mellom Russland og Kina. Denne splitt-og-hersk-strategien – som fremtredende amerikanske tjenestemenn som Henry Kissinger har tatt til orde for siden 1970-tallet – mislykkes tydeligvis.
I et møte i Moskva i forbindelse med feiringen av 80-årsjubileet for deres nasjoners felles seier i andre verdenskrig, bekreftet presidentene Xi Jinping og Vladimir Putin at «forholdet mellom Kina og Russland har nådd det høyeste nivået i historien».
I en lang uttalelse lovet Beijing og Moskva å «i fellesskap motstå ethvert forsøk på å blande seg inn i og forstyrre det tradisjonelle vennskapet og den dype gjensidige tilliten mellom Kina og Russland».
Trump-administrasjonen ønsket å «samarbeide» med Russland mot den kinesiske «trusselen».
Den amerikanske regjeringen anser Kina for å være den største trusselen mot sin globale dominans. Dette er en to-parti-posisjon, delt av både republikanere og demokrater.
En vesentlig forskjell er imidlertid at demokrater som tidligere president Joe Biden også anser Russland for å være en stor trussel mot USA, mens noen republikanere, og spesielt Donald Trump, ikke ser på Moskva som en trussel.
I stedet foreslo Trump-administrasjonen at USA skulle prøve å «samarbeide» med Russland mot Kina, i et usannsynlig forsøk på å isolere og svekke Beijing.
Trump hevdet bare noen få dager før presidentvalget i 2024, at han kunne splitte Russland og Kina, og sa til den høyreorienterte talkshowverten Tucker Carlson (alle fete uthevelser tilføyd av Ben Norton):
… den ene tingen du aldri vil skal skje, er at du aldri vil at Russland og Kina skal forene seg. Vi forente dem på grunn av oljen. Vi forente dem. Biden forente dem. Det er synd, dumheten i det de har gjort. Jeg må av-forene dem, og jeg tror jeg kan gjøre det også. Jeg må av-forene dem.
Denne ideen ble gjentatt av Trumps utenriksminister Marco Rubio.
Rubio er en hardbarket nykonservativ hauk, og han har ofte spredt frykt for Beijing. I sin bekreftelseshøring i Senatet i januar, kalte Rubio Kinas kommunistparti «den mest potente og farlige motstanderen denne nasjonen noensinne har konfrontert». Han hevdet at konkurransen mellom USA og Kina «vil definere det 21. århundret».
Dette er grunnen til at da Rubio holdt diplomatiske samtaler med sine russiske kolleger i Saudi-Arabia, i februar, sa han at Washington «begynte å engasjere oss i å identifisere de ekstraordinære mulighetene som eksisterer, dersom [Ukraina] konflikten skulle komme til en akseptabel slutt, de utrolige mulighetene som eksisterer for å samarbeide med russerne, geopolitisk, om spørsmål av felles interesse, og ærlig talt økonomisk».
Kissinger hevdet at USA til slutt burde alliere seg med Russland mot Kina
Marco Rubio er en av bare to personer i USAs historie som har fungert som både utenriksminister og nasjonal sikkerhetsrådgiver samtidig. Den andre var Henry Kissinger, en beryktet krigsforbryter.
Kissinger bidro til å føre tilsyn med normaliseringen av forholdet mellom USA og Kina. I 1971 tok han en hemmelig tur til Beijing, hvor han satte scenen for den historiske turen året etter, av president Richard Nixon.
På den tiden så Washington en mulighet til å dra nytte av den kinesisk-sovjetiske splittelsen. Landet allierte seg i hovedsak med Beijing mot Moskva.
Fem tiår senere har Trump-administrasjonen forsøkt å snu dette «triangulære diplomatiet», i håp om å «samarbeide» med Moskva mot Beijing.
Analytikere har ofte referert til denne strategien som en «omvendt Kissinger», men i virkeligheten hadde Kissinger selv forfektet ideen helt fra begynnelsen.
I et møte med Nixon i 1972, bare en uke før den amerikanske presidenten besøkte Kina, sa Kissinger klart at Washington spilte et kynisk «maktbalansespill». Han hevdet at USA i fremtiden sannsynligvis ville «ende opp med å lene seg mot russerne, mot kineserne».
Kissinger fortalte Nixon følgende, ifølge en utskrift av møtet den 14. februar 1972, publisert av utenriksdepartementets Office of the Historian:
Jeg tror at i en historisk periode er de [kineserne] mer formidable enn russerne. Og jeg tror at om 20 år vil din etterfølger, hvis han er like klok som deg, ende opp med å lene seg mot russerne, mot kineserne. De neste 15 årene må vi lene oss mot kineserne, mot russerne. Vi må spille dette maktbalansespillet helt følelsesløst. Akkurat nå trenger vi kineserne til å korrigere russerne og disiplinere russerne.
Da Trump vant presidentvalget i 2016, rådet Kissinger Trumps team til å prøve å alliere seg med Russland mot Kina, ifølge en rapport i Daily Beast.
Likevel mislyktes denne strategien, av flere grunner.
En faktor var internt amerikansk press. I løpet av Trumps første periode presset demokratene aggressivt på med Russiagate-konspirasjonen, og hevdet uten bevis at den republikanske presidenten angivelig var en «marionett» for Putin, som Hillary Clinton uttrykte det. Dette oppmuntret Trump til å innta en enda mer aggressiv linje mot Moskva.
USAs innenrikspolitikk og intense mediepress, kombinert med vestlige sanksjoner mot Russland, konflikten i Øst-Ukraina, Moskvas økende utenrikspolitiske tilpasning til det globale sør, og Russlands voksende handelsforbindelser med Kina, er faktorer som alle i betydelig grad gjorde det usannsynlig for Washington å forbedre sine relasjoner med Moskva.
Da Trump kom tilbake til Det hvite hus for sin andre periode i januar 2025, trodde han og Rubio at de kunne bringe tilbake Kissinger-strategien.
Denne strategien har imidlertid alltid vært sannsynlig å mislykkes, fordi Kina og Russland har et veldig nært partnerskap i dag. Denne situasjonen er ikke som på 1970-tallet, da Kina og Sovjetunionen var bitre rivaler.
Putin og Xi bekrefter relasjoner på «høyeste nivå» i historien
Kinas president Xi Jinping tok en tur til Russland i mai, hvor han og Vladimir Putin kunngjorde at deres lands forhold aldri har vært bedre.
Xi ble invitert til Moskva for å feire seiersdagen 9. mai. Dette markerte 80-årsjubileet for Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig.
Denne konflikten er kjent i Kina som Den antifascistiske verdenskrigen (世界反法西斯战争, shìjiè fǎnfǎxīsī zhànzhēng), og i Russland som Den store fedrelandskrigen.
Sovjetunionen bidro langt mer enn noe annet land til ødeleggelsen av det folkemorderiske naziimperiet. Mer enn 26 millioner sovjetere døde i andre verdenskrig. Til og med Washington Post erkjente en gang at «Sovjetunionen reddet verden fra Hitler».
På samme måte døde 14-20 millioner kinesere i kamp mot det pro-fascistiske japanske imperiet under andre verdenskrig, selv om deres offer hyppig blir glemt i Vesten.
Russiske statlige medier bemerket at Putin takket Xi for å ha invitert ham til Kina i august, for å feire årsdagen for det keiserlige Japans nederlag.
Putin innledet en pressekonferanse 8.mai med å beskrive Xi som sin «kjære venn». Han sa at forholdet mellom Kina og Russland «har nådd det høyeste nivået i historien, og er selvforsynt og uavhengig av interne politiske faktorer eller kortvarige globale agendaer».
«Det omfattende partnerskapet og det strategiske samarbeidet mellom Russland og Kina, er bygget på de urokkelige prinsippene om likhet, gjensidig støtte og assistanse, samt det ubrytelige vennskapet mellom de to statene og to nasjonene», understreket Putin.
Xi refererte til de to nasjonene som «venner av stål». Han bemerket at han som president i Kina har besøkt Russland mer enn noe annet land. Dette var hans 11. reise.
Xi beskrev øyeblikket som en tid med «stor vekst og store sprang i forholdet mellom Kina og Russland», og berømmet «’høyhastighetstoget’ av gjensidig fordelaktig samarbeid mellom Kina og Russland», ifølge en utskrift publisert av Kinas utenriksdepartement.
«I møte med globale, epokegjørende og historiske endringer», sa Xi, jobber Beijing og Moskva for å «kontinuerlig fremme en likestilt og ryddig multipolar verden», gjennom multilaterale institusjoner som FN, BRICS og Shanghai Cooperation Organization (SCO).
I løpet av turen signerte Kina og Russland mer enn 20 bilaterale avtaler. Det kinesiske utenriksdepartementet fastholdt at «de to sidene er gode naboer som ikke kan flyttes bort», og «sanne venner» hvis forhold «ikke er underlagt restriksjoner fra noen tredjepart».
Felles uttalelse fra Kina og Russland lover nært vennskap, motsetter seg USAs «doble oppdemming»
Nærheten mellom Kina og Russland ble bekreftet i en felles uttalelse publisert på Seiersdagen, 9. mai.
Den fullstendige uttalelsen ble publisert på kinesisk av Beijings utenriksdepartement, men det er ingen offisiell engelsk oversettelse.
Journalisten Fred Gao publiserte en uoffisiell oversettelse. Den er mer enn 8.000 ord lang når den oversettes til engelsk.
«Forholdet mellom Kina og Russland har nådd det høyeste nivået i historien og fortsetter å utvikle seg stabilt i alle retninger, og setter et eksempel for å bygge en ny type internasjonale relasjoner og bli en modell for samarbeid», understreket de to sidene.
Denne erklæringen lignet på en felles uttalelse signert av Kina og Russland i mai 2024, som feiret 75-årsjubileet for deres diplomatiske forbindelser.
Fred Gao bemerket at en viktig forskjell var at denne uttalelsen fra 2025 inkluderte «mer direkte kritikk av USA». Den inneholdt to omtaler av USA, sammen med det mer tvetydige språket som kritiserte «visse land».
Her følger noen av hovedpunktene som tas opp i 2025-erklæringen. (All sitert tekst er fra Gaos uoffisielle oversettelse.)
USAs strategi for «dobbel oppdemming»
Kina og Russland refererte tydelig til Washingtons forsøk på å splitte landene, og uttalte i utvetydige ordelag at Trump-administrasjonens Kissinger-strategi vil mislykkes:
De to sidene motsetter seg på det sterkeste forsøk på å oppildne andre land til å innta fiendtlige posisjoner mot Kina og Russland rundt om i verden, og å sverte samarbeidet mellom Kina og Russland. Kina og Russland vil styrke koordineringen og resolutt respondere på USAs implementering av «dobbel oppdemming», mot Kina og Russland.
De to sidene bemerker at USA og dets allierte forsøker å fremme NATOs utvidelse østover til Asia-Stillehavet, skape «små sirkler» i Asia-Stillehavsregionen, trekke inn land i regionen for å implementere deres «Indo-Stillehavsstrategi» og undergrave regional fred, stabilitet og velstand.
Uttalelsen la til: «De to sidene fordømmer på det sterkeste den hegemoniske praksisen til visse land og deres allierte».
Felles interesser som ikke er underlagt påvirkning fra tredjepart
Beijing og Moskva skrev at de har «omfattende felles interesser», som er «komplementære» og ikke «underlagt innflytelse fra noen tredjepart» (som USA):
Kina og Russland har lenge dannet omfattende felles interesser, og deres overordnede utviklingsmål utfyller hverandre og utgjør et solid grunnlag for samarbeid på ulike felt. Forholdet mellom Kina og Russland har unik strategisk verdi og sterk intern drivkraft, verken rettet mot noen tredjepart eller underlagt innflytelse fra noen tredjepart. I møte med den sammenflettede internasjonale situasjonen med endring og turbulens, vil de to sidene opprettholde strategisk besluttsomhet, alltid se på hverandre som prioriterte samarbeidspartnere, i fellesskap motstå ethvert forsøk på å blande seg inn i og forstyrre det tradisjonelle vennskapet og den dype gjensidige tilliten mellom Kina og Russland, bidra til hverandres utvikling og revitalisering, og injisere stabilitet og positiv energi til verden.
Den omfattende uttalelsen oppfordret til å utdype kinesisk-russisk samarbeid innen handel, investeringer, energi, infrastrukturbygging, industriproduksjon, forsyningskjeder, teknologi, forskning, kultur, media, sport og turisme.
Folkerettsbasert orden sentrert i FN
Kina og Russland hentydet til forsøket fra det USA-ledede Vesten, på å erstatte den folkerettsbaserte ordenen, sentrert i FN, med det vage konseptet om det Washington kaller den «regelbaserte internasjonale orden».
Beijing og Moskva forpliktet seg til å opprettholde «internasjonal lov, spesielt formålene og prinsippene i FN-pakten», og til å forsvare «det internasjonale systemet med FN i kjernen».
Multipolaritet, gjennom BRICS og Shanghai Cooperation Organization
Begge land uttrykte sterk støtte til multipolaritet og det de kalte «ekte multilateralisme». De skrev:
De to sidene bemerker at det å bygge en mer rettferdig og bærekraftig multipolar verdensorden, er tidens trend. Enkelte land, som er avhengige av hegemonisme og nykolonialisme, implementerer aggressiv politikk og begrenser andre lands suverenitet og undertrykker deres økonomiske og teknologiske utvikling for å beskytte sine egne privilegier, noe som ikke stemmer overens med trenden i retning av verdensomspennende multipolaritet og demokratisering av internasjonale relasjoner.
I denne ånden lovet Beijing og Moskva å utdype «BRICS-samarbeidet innen handel, finans, mineraler, digital økonomi, folkehelse, teknologisk innovasjon, kunstig intelligens, tilkobling, styring og andre områder».
De oppfordret også til å «styrke tett koordinering innenfor rammen av Shanghai Cooperation Organization» (SCO).
Antifascisme og antirasisme
Gitt at fellesuttalelsen for 2025 kom på Seiersdagen, begynte Kina og Russland dokumentet med å beskrive hvordan landene samarbeidet i kampen mot fascismen under andre verdenskrig.
Beijing og Moskva understreket at de er imot «gjenoppblomstringen» av rasisme og fascisme i det 21. århundre, og skriver:
De to sidene er forpliktet til å forhindre gjenoppblomstringen av anti-menneskelige nazistiske og rasemessige overlegenhetsideologier, og vil fortsette i fellesskap å motsette seg forskjønnelsen av nazister og deres medskyldige, fremveksten av nynazisme, gjenopplivingen av militarisme og handlinger som oppmuntrer til ulike former for rasisme, rasediskriminering og fremmedfrykt.
I forkant av sin reise til Moskva publiserte president Xi en artikkel i russiske medier som indirekte sammenlignet det amerikanske imperiets «hegemoni» med de «arrogante fascistkreftene» på 1930- og 40-tallet, bemerket Financial Times.
«Verdens rettferdige krefter, inkludert Kina og Sovjetunionen, kjempet tappert og beseiret de arrogante fascistkreftene, side om side», skrev Xi, og la til: «80 år senere er unilateralisme, hegemoni og mobbing ekstremt skadelig. Menneskeheten er nok en gang ved et veiskille».
Avdollarisering
Når det gjelder avdollarisering, bemerket Kina og Russland i fellesuttalelsen at de er «viktige handelspartnere for hverandre», og de lovet å «forbedre nivået av finansielt samarbeid, utvide interbankutvekslinger, [og] styrke lokalt valutaoppgjør».
Begge sider lovet også å hjelpe «BRICS-landene med å styrke forskning og samarbeid om bilaterale handelsoppgjør i lokale valutaer, reform av internasjonal finansiell arkitektur [og] bærekraftig utvikling».
Kina bruker allerede sin egen valuta, renminbi eller yuan, i litt over halvparten av sine grenseoverskridende transaksjoner, fra og med 2023.
Kina og Russland utdyper sin bilaterale handel
Under Xis besøk i Moskva fremhevet Putin at Kina har blitt Russlands handelspartner nummer én. I 2024 nådde deres bilaterale handel et nytt høydepunkt, verdt 245 milliarder dollar.
Putin understreket at det meste av handelen mellom Kina og Russland har blitt av-dollarisert.
«De rettidige og godt koordinerte tiltakene som er iverksatt av både Russland og Kina, for å gjennomføre bilaterale betalinger i nasjonale valutaer, bidrar også betydelig til å utdype våre kommersielle bånd», sa han. «Som et resultat utføres nesten alle russisk-kinesiske handelstransaksjoner nå i rubler og yuan».
«Faktisk er det etablert et stabilt og motstandsdyktig gjensidig handelssystem – et som er pålitelig skjermet fra innflytelse fra tredjeland og ugunstige svingninger i globale markeder», la Putin til, med en indirekte referanse til amerikanske sanksjoner.
Handelen mellom Kina og Russland har vokst betydelig de siste årene. I 2010 gikk bare rundt 5% av Russlands eksport til Kina. Fra og med 2023 var tallet 30.5%. På samme måte, i 2000, kom omtrent 3% av Russlands import fra Kina; i 2023 var det 36,5%.
Kvitre Facebook WhatsApp Telegram WeChat E-post
Denne artikkelen er hentet fra Geopolitical Economy Report:
Trump’s far-fetched attempt to divide Russia and China is clearly failing
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Michael Hudson: The Secret Pact That Set Off a Global Economic FIRESTORM!
Michael Hudson: Trump Aims to Improve the Return on Investment for Empire
