Krever at EU må bli én stat

EU har nå ikke bare Russland og Kina som fiender. Den europeiske «eliten» ser nå i økende grad også USA som en fiende. Militærekspert Guillaume Ancel mener EU-landene må få én samlet hær og bli én stat for å møte truslene fra USA, Russland og Kina, skriver VG.

– Vi har ikke noe valg. EU må bli én samlet stat. Skal vi ha 27 forskjellige hærer, og være fryktet av ingen, eller skal vi samle oss til en supermakt ingen våger å true?

Det spør Guillaume Ancel. Han har kjempet som fransk militæroffiser i Rwanda, Kambodsja og Bosnia over 20 år.

Nå vil han bruke sin legitimitet som militærekspert for å fremme en europeisk føderasjon, De forente europeiske stater, eller USE.

– Vi visste at vi var truet av Putins Russland, men nå oppdager vi at vi er truet av Trumps USA. Og i morgen blir det Xi Jinpings Kina, sier han.

Han viser til at EU med Storbritannia samlet sett har et forsvarsbudsjett fire ganger større enn Russland, men at hærene er splittet.

– Så snart vi snakker om maktspørsmål, ser vi at EU har store problemer fordi EU ikke kan påtvinge sin vilje overfor de 27 medlemslandene som alle har sin egen hær.

Historisk drøm

Drømmen har eksistert lenge. Ideen om en europeisk superstat fra Portugal til Finland ble for alvor lagt frem av Winston Churchill i 1946. Også tidligere statsminister i Italia Mario Draghi har de seneste år forsvart ideen.

Det samme har Frankrikes president Emmanuel Macron.

Nå er behovet større enn noen gang, mener Ancel.

En gammel drøm som har mislykkes hver gang

Hvis man tar på seg det lange historiske blikket vil man se at det siden middelalderen har eksistert en drøm som har materialisert seg i mange mislykte forsøk på å gjenskape Romerriket. Mest vellykket,men kortvarig, var Karl den stores rike på 800-tallet.

Seinere fikk vi Det hellige tysk-romerske riket av Guds nåde.

Det tysk-romerske riket var et keiserdømme i Vest-Europa fra 962 til 1806, som bestod av en rekke fyrstedømmer og andre territorier der keiseren var øverste myndighet. Men det var fragmentert.

Hitlers erobringer utgjorde et nytt forsøk på å gjenskape en versjon av Romerriket med Tyskland som sentrum.

Under nazismen ble det uttrykt i det som er blitt kalt «Funk-planen», utarbeidet av økonomiminister Walther Funk (1890–1960). Funk var en periode direktør i den Sveits-baserte Bank of International Settlements. Han ble Tysklands økonomiminister i 1938 og president for Reichsbank i 1939. Han administrerte konfiskasjonen av jødisk eiendom og ble i 1943 medlem av det sentrale planutvalget i Nazi-Tyskland med ansvar for å administrere tilgangen på råvarer og arbeidskraft. Funk ble dømt som krigsforbryter, men ble ikke henrettet etter Nürnberg-rettssakene.

Funk utga dokumentet Europäische Wirtschaftsgemeinschaft, Det europeiske økonomiske fellesskapet, i 1943. Det beskriver hvordan nazistene tenkte seg en økonomisk nyordning av Europa under tysk kommando med felles valuta, felles handel, felles arbeidsmarked, felles energi- og råvaremarked. Det er ikke urettferdig å si at det Nazi-Tyskland ikke lyktes med gjennom krig, har tysk kapital og industri oppnådd gjennom EU. (Det finnes en fulltekstutgave av Funkplanen her, på tysk, naturligvis.)

I dokumentet skriver Funk om visjonene for den europeiske Neuordnung:

Alle råvarer, alle krefter og energier i økonomien må mobiliseres i Europa. Det er oppgaven for den Nyordning som nå vokser fram. Selvfølgelig kan den ikke finne sin beste form over natten. Men i årene som kommer vil det være mulig å øke produksjonen og etterspørselen og koordinere hele Europa i stor grad, og deretter planlegge de mest hensiktsmessige tilleggsalternativene.

Funk peker på at industrisentrene i Europa trenger tilførsel av energi og trekker her fram de mulighetene som ligger «i nye energikilder – utnyttelse av vannkraft … helt nord i Norge og Sverige».

Og som han formulerer visjonene:

Overordnede pan-europeiske synspunkter blir avgjørende i spørsmålet om utnyttelse av tilgjengelige energikilder – kull, naturgass, vannkraft, petroleum —, uttømming av tilgjengelige råstoffforekomster, som f.eks bauxitt, tre, jern- og metallmalm, pyritt, etc., samt tilførsel av høykvalitets tekniske produksjonsmidle, hvor en rasjonell teknisk produksjon kan oppnås. Den planlagte utvidelsen av nye råstoffnæringer i Norge og Sørøst-Europa henger tett sammen med dette.

Nazismen ble fjernet fra statsmakta i 1945, men tysk kapital er den samme som den var, tysk industri har de samme problemene som den hadde og norsk vannkraft er like fristende for tysk og europeisk kapital nå som den gangen.

Vil BlackRocks mann i Berlin blåse nytt liv i planene?

Friedrich Merz vil bruke valgseieren til å gjenerobre Tysklands posisjon i Europa, men som det sies i tysk presse:

Oppgavene for den nye regjeringa er gigantiske: løse migrasjonsproblemet, få økonomien i gang, påta seg en lederrolle i Europa etter at Trump brøt den transatlantiske brua – og derfor mange, mange milliarder til Bundeswehr og Ukraina. Renovere jernbaner og motorveier, reduser fattigdom. Det er bare 24 timer i døgnet og bare 450 milliarder i budsjettet.

Hvis han mangler penger vil sikkert Støre og Stortinget gi bort Oljefondet på et sølvfat, og de vil sikkert også hjelpe ham med å plyndre Norge for energi.