Mens Trump snakker om fred, lærer Ukraina og NATO å kjenne sin plass

20. februar 2025

Trump ekskluderer Ukraina og Europa fra fredssamtaler med Russland, og minner sine stedfortredere om at Washington styrer krigen.

Substack, 16. februar 2025.

President Trump oppfylte ikke sitt valgkampløfte om å avslutte Ukraina-krigen innen 24 timer. Men på bare noen få dager har han allerede oppnådd mer for akkurat det resultatet enn hans forgjenger, Joe Biden, var i stand til på tre år.

For det første utelukket forsvarsminister Pete Hegseth i realiteten fremtidig NATO-medlemskap for Ukraina, og sa at han ikke ser det som et «realistisk utfall» av krigen. Trump gikk deretter lenger, og fortalte journalister at han er enig i «at et land i Russlands posisjon» aldri kunne tillate Ukraina å bli med i NATO, og beskyldte Biden for å nekte å ta medlemskapet av bordet. «Jeg ser ikke at det skjer», la han til.

Trump kunngjorde også at han snakket med Russlands president Vladimir Putin og at de to ville «starte forhandlinger umiddelbart» for å få slutt på Ukraina-krigen. Utenriksminister Marco Rubio har gjort det samme med den russiske motparten Sergei Lavrov – en dialog som Rubios forgjenger, Antony Blinken, unngikk gjennom hele sin periode – i forkant av et foreslått toppmøte mellom Trump og Putin. Tjenestemenn i Det hvite hus, inkludert Rubio og nasjonal sikkerhetsrådgiver Mike Waltz, møtte russiske kolleger i Saudi-Arabia i går. Den amerikanske regjeringens U-sving etter Biden- administrasjonen ble avsluttet av visepresident JD Vance, som med sin tale på sikkerhetskonferansen i München bare nevnte Ukraina i forbifarten.

Ved å distansere seg fra NATOs Ukraina-invitasjon og snakke direkte med Moskva, har Trump trukket opp en sterk kontrast til Biden.

Biden-administrasjonen undergravde i januar 2022 Tysklands og Frankrikes siste forsøk på å unngå en russisk invasjon, ved å insistere på at «det ikke vil bli noen endring» av NATOs «åpne dør», og ved å gå tilbake på Bidens tilsynelatende innrømmelse om ikke å plassere offensive amerikanske våpen inne i Ukraina. Etter at Russland invaderte, sørget Biden for at det ikke ville bli noen endring i konflikten ved å undergrave alle muligheter for diplomati. Dette inkluderte å nekte og snakke med Kreml; sabotering av fredsavtalen fra april 2022 – som ukrainske og russiske forhandlere meglet frem i Istanbul; og måneder senere ignorerte han de offentlige bønnene fra hans øverste militærsjef, general Milley, som tok det ekstraordinære skrittet å bryte med Det hvite hus for å oppfordre til diplomati.

Biden-administrasjonen undergravde fredsavtalen i april 2022, ikke bare ved å råde Zelensky til å avvise den, men ved å nekte å gi sikkerhetsgarantiene som Kiev-regjeringen ba om for å fullføre den. Som Washington Post forklarte den gang, var den «pinlige virkeligheten» at noen stedfortrederkrigere i NATO mener at «det er bedre for ukrainerne å fortsette å kjempe og dø, enn å oppnå en fred som kommer for tidlig eller til en for høy pris». Etter at ukrainere fortsatte å kjempe og dø på hans befaling, avsluttet Biden sitt presidentskap med å nekte å innvilge dem NATO-medlemskapet som de hadde ofret hundretusener av liv for.

Nå som NATOs fremste beskytter, under nytt lederskap, har bestemt seg for at det er klart for at ukrainere kan slutte å dø, mottar Kiev og Europa en ny påminnelse om deres underordnede status.

Etter at Trump kunngjorde sin samtale med Putin, kjempet europeiske stater om hans oppmerksomhet. «Hvis det blir enighet bak ryggen vår, vil det rett og slett ikke fungere», klaget EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas. «Du trenger europeere og ukrainere for å gjennomføre denne avtalen». Tysklands forsvarsminister Boris Pistorius, bønnfalt om at Europa ikke måtte bli henvist til «barnebordet». Ifølge Financial Times er «EU-diplomater stadig mer nervøse for vanskelighetene» de har hatt «med å sikre møter med medlemmer av Trump-administrasjonen». En høytstående ukrainsk embetsrepresentant sa rett ut: «Det er klart at alle venter på at Trump skal fortelle dem hva de skal gjøre».

Per nå ber ikke Trump-teamet engang Europa om å sitte ved barnebordet. På spørsmål om USA kan garantere at europeiske stater vil delta i USA-ledede forhandlinger med Russland, svarte Trumps utsending til Ukraina, Keith Kellogg: «Svaret er nei». Med henvisning til fredsprosessen i Minsk, overvåket av Frankrike og Tyskland, la Kellogg til: «De mislyktes totalt. Så vi kommer ikke til å gå den veien». Kellogg nektet å nevne at Minsk «mislyktes» fordi USA aktivt undergravde avtalene, slik Victoria Nuland i det stille lovet å gjøre på München-toppmøtet for ti år siden, denne måneden.

Zelensky har det enda verre. Hans regjering har heller ikke blitt invitert til å slutte seg til USA og Russland i Saudi-Arabia. På spørsmål om han ser på Ukraina som en likeverdig partner i fredssamtaler med Russland, nektet Trump å si ja, og tilbød bare at dette var «et interessant spørsmål».

Trumps hovedengasjement med Kiev har vært å kreve at de overleverer halvparten av Ukrainas mineralressurser til USA. Mens Zelenskys «Seiersplan» lanserte dette tilbudet i bytte mot fortsatt amerikansk militærbistand, søker Trumps foreslåtte avtale de ukrainske ressursene «i bytte mot tidligere militær bistand», rapporterer Financial Times (uthevelse tilføyd), «og inneholdt ingen forslag om lignende fremtidig bistand».

Trump har heller ikke tilbudt noen sikkerhetsgarantier for Ukraina, og Hegseth har allerede utelukket å utplassere amerikanske tropper som del av en slik garanti. Ifølge en rapport søker Trump bare en sikkerhetsgaranti for amerikansk kontroll over Ukrainas mineralrikdom, ved å foreslå at amerikanske tropper ville beskytte disse ressursene så snart en fredsavtale med Russland ble oppnådd. Trump søker derfor kompensasjon fra Ukraina og tilbyr dem ingenting tilbake.

Zelensky har avvist Trumps ultimatum. Utover denne ene trasshandlingen har han vendt seg til sin tradisjonelle taktikk med skremselspropaganda fra NATO og Trump-smiger. Zelensky sa til NBC News at dersom USA trekker seg ut av NATO, er det en «100 prosent» sjanse for at Russland vil invadere de post-sovjetiske statene i Europa og sannsynligvis mer. I mellomtiden, etter at Trump fortalte ham at han tror Putin er «klar for disse forhandlingene», sier Zelensky at han svarte: «Nei, han er en løgner. Han vil ikke ha noen fred», og at Putin bare er «redd for president Trump».

Likevel er det Zelensky som er redd for fredssamtaler mellom USA og Russland, og med god grunn. Etter å ha underordnet sitt lands fremtid til Bidens mål om å forblø Russland, forstår han at hans egen politiske fremtid er dømt til å mislykkes uten fortsatt amerikansk militærstøtte.

«Vi vil ha liten sjanse – lav sjanse for å overleve uten støtte fra USA», sa Zelensky til NBC. «Jeg tror det er veldig viktig, kritisk». I en annen desperasjonshandling har Zelensky foreslått å gjøre Ukraina til ryggraden i en ny europeisk militærstyrke. Likevel, som han erkjente kort tid før München-konferansen, er både Ukraina og Europas NATO-medlemmer tannløse uten at det amerikanske militæret overvåker dem. «Det er stemmer som sier at Europa kunne tilby sikkerhetsgarantier uten amerikanerne, og jeg sier alltid nei», sa han. «Sikkerhetsgarantier uten Amerika er ikke reelle sikkerhetsgarantier».

Zelensky kan ha ett glimt av håp. Mens Trump ser ut til å være tilbøyelig til å forkaste Ukraina og Europa, betyr ikke det at han er forberedt på å møte Russlands sikkerhetskrav. Mens Kreml åpenbart ville ønske Trumps tilsynelatende beslutning om å utelukke NATO for Ukraina velkommen, gikk de til krig for tre år siden denne måneden, for langt mer enn det. Moskva ønsker også en tilbakerulling av NATOs militære tilstedeværelse ved Russlands grenser, inkludert USAs såkalte «missilforsvars»-anlegg i Polen og Romania, samt en gjenopptakelse av våpenkontrollavtalene som Trump sa nei til i sin første periode.

Denne uka luftet Trump også muligheten for en avtale der USA, Russland og Kina alle halverer sine militærutgifter. Men som Kremls talsperson Dmitrij Peskov advarte, vil Russland «forsvare sine interesser for ikke å bli forført av falske løfter» under sine kommende samtaler med Washington, en referanse til brutte løfter fra tidligere år.

Inntil Trump gir detaljer om hvordan han planlegger å forhandle med Moskva, er enhver erklæring om nært forestående fred for tidlig å utrope. Det som er klart, er at USA ikke lenger later som om de bryr seg om ukrainsk handlefrihet, og åpent viser frem den avgjørende innflytelsen som kunne ha avsluttet denne konflikten for lenge siden.

Ingen illustrerer dette mer enn den stadig mer desperate Zelensky. Etter å ha signert et presidentdekret fra oktober 2022, som utelukker samtaler med Moskva så lenge Putin er ved makten – og dermed forankret det neokonservative målet om regimeendring i Russland – har Zelensky nå plutselig snudd og erklært at den eneste russeren han ville snakke med er Putin.

Ved å reversere sin egen signerte ordre, i et vaklende forsøk på Trumps godkjenning, understreker Zelensky nylig at bare ett dekret har styrt Ukraina gjennom hele landets katastrofale stedfortrederkrig med Russland: Washingtons dekret, på Ukrainas bekostning.

Først publisert på Aaron Matés Substack: